Det har vært tomt. Det har vært tøft. Det har vært langt opp. 2020 altså! Pandemien er nå en ting – den er tøff for de fleste. Vi er alle drit lei av corona.
Smertemessig har høsten vært en rent hel@(÷$ . Jeg vet flere har hatt det slik i år. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk så lenge med så hard utmattelse og smerteanfall. Den er tøff! Og da blir jeg stille.. Jeg har satt meg for å skrive innlegg her uendelig mange ganger men jeg har ikke klart det. Det har vært for tomt. Når man går med mye smerter så fungerer ikke hodet tilslutt. Jeg klarer ikke tenke lange tanker – hvertfall ikke noe som gir mening.
I tillegg synes jeg mørketiden er vanskelig. Det er nok i veldig stor grad fordi de verste smertene gjerne råder på denne tiden av året. Alt blir tungt. Her har vi hatt regn i 3 år føles det ut som og fuktig luft er jo bare idioti når det kommer til fibromyalgi- hvertfall for min del.
Jeg føler meg også ganske ensom når disse periodene kommer. Ikke misforstå , jeg har en fantastisk samboer, familie og venner som jeg har kjærlighet og støtte fra.. men.. det kan fortsatt være ganske så ensomt. Jeg vet mange virkelig prøver å forstå, men jeg skulle ønske jeg kunne «dele» litt av smertene innimellom. Ikke fordi jeg unner andre noe vondt men fordi jeg savner at noen bare vet. Det er mye å forlange- det vet jeg men det hadde vært godt innimellom. For det er vanskelig. Jeg sliter mange ganger med å forklare hva som foregår i kroppen fordi det er så mye så jeg ender opp med å si enten at jeg er sliten eller bare at jeg har vondt.
Jeg orker ikke forklare at venstre lårmuskel føles som den brenner og smelter mens leggene har pulserende verking. At hoftene er trykkømme, halsen er trang, spenningshodepinen har tatt sin plass og pustemuskelen glemmer faktisk hvordan den fungerer til tider. At albuene er såre, føttene hovne og magen like oppblåst som svoren på en godt stekt ribbe. At fingrene blir stive, hodebunnen sår og ar jeg helst vil sove til neste år. At jeg har prøvd alt det rette med mat, hvile, søvn og trening. At jeg har prøvd varme, kulde og de 293 hjelpemiddelene jeg har. Fordi jeg forstår så sinnsykt godt at det er ubegripelig. Jeg vet det.
Jeg blir også sliten av alle som skal «hjelpe» selv om det menes godt. Du må prøve det, har du slutta med det eller du prøver ikke godt nok. Jeg vet at det kan finnes fibromyalgi hos «ALLE» mennesker. Unge gutter/jenter og kvinner/menn i lederstillinger. Kristne, ateister, humanetikere og muslimer. Veganere, pesceterianere og carnivorer. Det finnes i alle mulige mennesker. Ja det er garantert overvekt på pasienter innenfor visse grenser og noen blir bedre av endringer. ( en sånn lang avhandling orker jeg ikke nå, jeg prøver å komme opp igjen:)
Poenget mitt er at de fleste prøver alt som finnes i denne verden- jeg har selv prøvd det meste. Så hold deg for god til å snakke en kronisk syk person ned med at det er selvpåført pga valg i hverdagen. Det er det ikke 💓
Overskriften på innlegget handler om en veldig liten ting. Men det var så godt for meg. Det var en enkel kommentar på bloggen fra ei som ønsket meg en gledelig jul og takket for at jeg skrev. Til deg som skrev dette – Tusen hjertelig takk. Du fikk meg til å føle meg som jeg ikke var alene, du fikk meg litt opp av gropa jeg satt fast i. Tusen takk💗
Til slutt vil jeg bare ønske dere en riktig god jul og ett godt nytt år. Måtte 2021 gi oss mindre smerter og ikke minst bli ferdig med pandemi.💜 Husk å ta pauser fra sosiale medier og nyheter, husk at du er virkelig bra nok selv om det ikke føles sånn bestandig..
I verden er du bare noen, men for noen er du hele verden.