Diagnostisere Fibromyalgi.

Fibromyalgi er jo en ganske kompleks og avansert sykdom – som ikke er lett å påvise. Derimot er det viktig å utelukke andre sykdommer for å kunne sette diagnosen. Her får du noen tips om hva som er «typisk» fibromyalgi og hva som skal utelukkes.

Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – eller også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at FM pasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter.

For å tilfredsstille de tradisjonelle kriteria for FM, må pasienten ha:

• A. Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
• B. Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte «tenderpoints» (ømme punkter)

De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer. Man har avdekket at det eksisterer 75 andre tenderpoints, men de er ikke brukt for diagnostisering.

(det er nå snakk om at man skal gå vekk ifra disse «tenderpointsene» men foreløpig blir de brukt, se lenger ned)

Selv om kriteriene fokuserer på tenderpoints, ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte tenderpoints, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med Fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.

Ifølge nyere forskning som er publisert i en artikkel i Journal of Clinical Rheumatology, april 2007 ^[1], forkastes nå teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.

Ifølge fibromyalgi spesialisten Sigrid Hørven Wigers vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse.

Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff

Andre tips:

• Diabetes – kan lett sjekkes med en blodprøve.
• Kronisk utmattelsessyndrom – Det er foreløpig ikke en blodprøve for denne tilstanden, men det ble nylig oppdaget at CFS er forårsaket av et autoimmun virus. Snakk med legen din om Chronic Fatigue Syndrome.
• Hepitit B & C – kan sjekkes med blodprøve
• Lyme/ Borrelia – Leger overser ofte Lyme sykdom og tester ikke det.  Dette er en forglemmelse fra deres side, og du bør be om å bli testet. ( vet det er mye snakk om borreliose og FM men for nå forholder jeg meg til FM som «ren» sykdom.
• Lupus – Det finnes ingen definitiv test for Lupus, imidlertid bør legen din bør kjøre en  antistofftest. Hvis du har høy autoimmunaktivitet i blodet (et trekk av Lupus), vil denne testen oppdage det.
• Multippel Sklerose – MS er også vanskelig å diagnostisere, men de må brukee MR for å sjekke MS. Selv om du ikke bør løpe og få en MR ennå,  snakk med legen din om multippel sklerose.
• Revmatoid Artritt – finnes ved blodprøve.
• Sjögrens syndrom – Sjekkes med en blodprøve
• Thyroid Disease (Skjoldbruskkjertelen) – De fleste leger bare teste skjoldbruskkjertelen med en hormon sjekk. Du kan imidlertid ha et problem selv om skjoldbruskkjertelen fungerer ordentlig. Fibromyalgipasientenr har ofte problemer med skjoldbruskkjertelen, i forbindelse med fibromyalgi så er det viktig å be legen din om å kjøre følgende tester:  thyroxine NIVÅER – T3 og T4 –  Thyroglobulin antistoffspesifitet.