Antibiotika – en kur som er værre enn selve sykdommen?

Antibiotika er viktige medikamenter, ofte for å gjenopprette helse og kan i tilfeller redde liv. Men som alle legemidler, kan de ha uønskede og alvorlige bivirkninger, hvorav noen av dem ikke blir avklart før mange tusen pasienter har blitt behandlet.

Slik er tilfellet med en viktig klasse av antibiotika som kalles fluorokinoloner. Den mest kjente er Cipro (ciprofloxacin), Levaquin (Levofloxacin) og Avelox (moxifloxacin). I 2010 var Levaquin den mest solgte antibiotika i USA. Men i fjor var det også gjenstand for mer enn 2000 søksmål fra pasienter som hadde lidd alvorlige reaksjoner etter å ha tatt det.

En del av problemet er at fluorokinoloner ofte er feilaktig foreskrevet. I stedet for å bli reservert for bruk mot alvorlige, kanskje livstruende bakterielle infeksjoner som alvorlig lungebetennelse, er disse antibiotikaene ofte foreskrevet for bihulebetennelse, bronkitt, øreverk og andre plager som kan løse på egen hånd eller kan behandles med mindre potente legemidler eller nondrugmedisiner – eller er forårsaket av virus, som ikke lar seg knekke av antibiotika.

I et intervju, sa Mahyar Etminan, en farmakologisk epidemiolog ved University of British Columbia, stoffet var overbrukt «av late leger som prøver å drepe en flue med et automatvåpen.» Dr. Etminan regisserte en studie publisert i april i The Journal of American Medical Association, som viser at risikoen for å lide av potensielt blindende netthinneavløsning var nesten femdoblet høyere blant dagens brukere av fluorokinoloner, sammenlignet med ikke-brukere. I en annen studie innsendt for publisering, dokumenterte han en betydelig økt risiko for akutt nyresvikt blant brukere av disse stoffene.

Forholdene Dr. Etminan har studert er relativt enkelt å undersøke fordi de resulterer i sykehusinnleggelser med diagnoser som er datastyrt og spores i databaser. Langt mer utfordrende å studere er en rekke diffuse, forvirrende symptomer av fluorokinolon brukere som Lloyd Balch, en 33-år gammel Manhattan bosatt og Web site manager for City College of New York.

I et intervju, sa Mr. Balch han var frisk til 20. april, da feber og hoste fikk ham til å oppsøke en lege. Ingenting ble hørt gjennom et stetoskop, men et røntgen av brystet indikerte et mildt tilfelle av lungebetennelse, og han fikk Levaquin. Selv om han hadde hørt om problemer med Levaquin og spurte legen om han kunne ta en annen antibiotika, ble han fortalt Levaquin var stoffet han trengte. Etter bare én dose, utviklet han utbredte smerter og svakhet. Han ringte for å rapportere denne reaksjonen, men fikk beskjed om å ta neste dose. Men neste pille, sa han, forårsaket smerter i alle leddene og synsproblemer

Ødeleggende bivirkninger

I tillegg til å være ute av stand til å gå oppoverbakke, gå i trapper eller se klart, hadde han symptomer som tørre øyne, munn og hud, ringing i ørene, forsinket vannlating, ukontrollerbar risting, brennende smerter i øynene og føtter, sporadisk prikking i hendene og føtter, hjertebank, og muskelspasmer i ryggen og rundt øynene. Selv om Mr. Balch reaksjon er uvanlig, kan leger som har studert bivirkninger av fluorokinoloner si at andre har lidd lignende symptomer. Tre og en halv måned etter at han tok den andre pillen, har disse symptomene vedvart, og ingen av de mange legene av ulike spesialiteter han har konsultert har vært i stand til å hjelpe. Mr. Balch jobber nå med en fysioterapeut, men i en telefonkonsultasjon med Dr. David Flockhart, en ekspert på fluorokinolonbivirkninger ved Indiana University School of Medicine, ble han fortalt at det kunne ta et år for hans symptomer forsvant, hvis de noensinne vil forsvinne helt.

Retningslinjer ved American Thoracic Society sier at fluorokinoloner ikke bør brukes som et første-linje behandling for smittsom lungebetennelse, det anbefales at doxycycline eller et makrolid prøves først. Mr. Balch visste ikke dette, da hadde han kjempet hardere for å få en annen type antibiotika.

Uønskede reaksjoner på fluorokinoloner kan forekomme nesten hvor som helst i kroppen. I tillegg til tilfeldige uønskede effekter på muskler, visuell og renal-systemer kan legemidler i sjeldne tilfeller gi alvorlig skade på sentralnervesystemet (forårsaker «hjerne tåke,» depresjon, hallusinasjoner og psykotiske reaksjoner), hjerte, lever, hud (smertefullt, skjemmende utslett og fototoksisitetsstudier), gastrointestinale (kvalme og diaré), hørsel og blodsukker metabolisme. Den økende bruken av disse potente legemidler har også fått skylden for økningen i to svært alvorlige infeksjoner, som i tillegg er vanskelige å behandle : antibiotika-resistente Staphylococcus aureus (kjent som MRSA) og alvorlig diaré forårsaket av Clostridium difficile. En studie fant at fluorokinoloner var ansvarlig for 55 prosent av C. difficile infeksjoner på ett sykehus i Quebec.

Fluorokinoloner bærer en «black box»-advarsel fra Food and Drug Administration som forteller leger om linken til senebetennelse og seneruptur og nå nylig, om narkotikas evne til å blokkere nevromuskulær aktivitet. Men forbrukerne ser ikke disse markerte varsler, og pasientene er sjelden informert om risikoen ved forskrivning fra leger. Mr. Balch sa han var aldri ble fortalt om black-box advarsler.

Mangel på langtidsstudier.

Ingen vet hvor ofte det oppstår alvorlige bivirkninger. FDA rapporteringssystem for bivirkninger antas å fange bare rundt 10 prosent av dem. Det som kompliserer problemet er at, i motsetning retinal avdelinger som var knyttet kun til nåværende eller svært nylig bruk av fluorokinolon, narkotika ‘kan negative effekter på andre systemer dukker opp uker eller måneder etter at behandlingen avsluttes, og i slike tilfeller, blir pasientenes symptomer aldri assosiert med tidligere fluorokinolonresistente terapi.

Ingen langsiktige studier har vært gjort blant tidligere brukere av disse antibiotika. Fibromyalgi-lignende symptomer har blitt assosiert med fluorokinoloner, og noen eksperter foreslår at noen tilfeller av fibromyalgi kan skyldes behandling med en fluorokinolon.

Et halvt dusin fluorokinoloner har blitt tatt av markedet på grunn av usaklig risiko for bivirkninger. De som fortsatt er, er unektelig viktige legemidler, når de brukes på riktig måte. Men leger ved Centers for Disease Control and Prevention har uttrykt bekymring for at altfor ofte fluorokinoloner blir foreskrevet unødvendig som en «one size fits all»,  uten å ta hensyn deres egnethet for ulike pasienter.

Eksperter advarer mot å gi disse stoffene til visse pasienter som står overfor høyere enn gjennomsnittlig risiko for dårlige reaksjoner – barn under 18 år, voksne over 60, og gravide og ammende kvinner – med mindre det er noen effektiv alternativ. Risikoen for bivirkninger er også høyere blant personer med leversykdom og de som tar kortikosteroider eller ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler.

Når et antibiotikum er foreskrevet, er det lurt å spørre hva stoffet er, og om det er nødvendig, hvilke bivirkninger å være på vakt for, om det finnes effektive alternativer, når du kan forvente diagnostisert tilstanden i og forsvinne, og når du skal ringe hvis noe uventet skjer eller utvinning synes forsinket.

Samtidig, når et antibiotikum hensiktsmessig foreskrevet, er det ekstremt viktig å ta full resept som anvist og ikke å stoppe behandlingen når pasienten bare begynner å føle seg bedre.

Innlegget her oversatt og hentet HER.

Reklamer

Så kjekt..

Det er en kommentar jeg har fått for ofte i forhold til at jeg nå er hjemmeværende pga fibroen. Jeg vet ikke helt åssen jeg skal tolke den da jeg håper å tror at det er vel ment når kommentarer som: Det er kjekt med deg, du er alltid hjemme! kommer opp… Ja jeg er for det meste det.. Vil du vite hvordan jeg har det hjemme?:)

1: Jeg prøver å stå opp rundt 8-9 hver dag (neida det er ikke så tidlig men jeg prøver hvertfall å ha rutine). Kommer ann på om jeg har sovnet 04.00 eller 06.00.

Ikke prøv å si at jeg må legge meg tidligere for å sovne, for det gjør jeg…. kan legge meg 00.00, uten tv,pc og mobil. Ender opp med å stå opp igjen kl 03.00 da jeg ikke orker å kjenne på smertene lenger.

2: Når jeg da endelig får kroppen litt i gang etter 20 min i sengen, ligger jeg å tenker på hvorfor i allverden jeg skal gidde å stå opp?!? for å kjenne på hvilken drittkropp jeg har?? Nei…. men jeg kommer meg opp… (tror nok kjæresten og drømmen om et bedre liv drar meg)

3: ja da er jeg oppe.. UTROLIG nok har jeg ting som må gjøres, selv om jeg ikke har barn eller stort hus. Men dette tar som oftest ganske lang tid på en dårlig dag, kanskje jeg må ta det over flere dager også. (nei støv ekke tungt men å bøye seg og slikt er det!)

4: så kommer kvelden og kroppen skriker brenn i heflete.. jeg går i seng og prøver å tenke positivt at imorgen er en ny dag – og en gang i framtiden kan jeg bli bedre.. Det tenker jeg da fra ehm.. 00.00 til 06.00…. Da er jeg tom.

Så ja det er veldig kjekt og ikke være noen. Det er veldig kjekt å ikke kunne si nei til ting fordi man er jo tross alt hjemme. Det er veldig kjekt å føle seg som en sopp i havet.. Kjekt å måtte finne grunner til å stå opp.

Nei det er ikke det. Men jeg er nå her – og jeg prøver. Hver eneste dag møter jeg utfordringer som jeg vel strengt tatt burde vært vant med. Men det blir jeg ikke. Så nei det er ikke greit eller kjekt eller LETT å gå hjemme. ❤

Jaaa jeg er sliten. Derfor lite blogging – håper på bedre dager snart. 🙂

 

Alternativ behandling eller bare tid til deg selv?

Da det er mye diskusjon i media for tiden ang alternativ behandling og hvorvidt dette fungerer har jeg gjort meg noen få tanker.

Jeg skal ikke skrive så mye om alternativ behandling da en annen blogger har laget ett supert innlegg om dette HER.

Man hører jevnt og trutt om personer som blir bedre av feks. healing osv. Jeg vil påpeke at jeg IKKE fastslår at dette ikke fungerer. Det kan godt være!

(healing er KUN brukt som eksempel her)

Men i de fleste tilfeller ved alternativ behandling så foregår det på lignende måte: Du skal slappe av, puste rolig og gjerne ligge en stund. Du skal klarne hodet og hvile godt…..

Har du noen gang prøvd dette hjemme?!? Uten at noen forteller deg at du skal gjøre det, og at de kan hjelpe deg til et bedre liv? Jeg opplever mennesker som sier : å nå er jeg myyye bedre, kroppen er veldig avslappet. SELVFØLGELIG er den det, du har jo endelig tatt deg tid til å hvile riktig!

Halvparten av oss mennesker puster feil, det er ikke lang unna i alle fall. Selv hadde jeg større problemer enn jeg trodde med pustemuskelen. Jeg gikk til fysioterapi og ble mye bedre. Fordi jeg skjønte at jeg må ta hensyn til at den muskelen faktisk SKAL brukes og jeg måtte TENKE når jeg pustet. Idag er jeg mye bedre og jeg kan faktisk få meg selv inn i en goood avslapning – kun ved å puste og kjenne på musklene mine. Men dette er ikke magi! Dette er ren faktakunnskap om kroppen vår.

Jeg synes vi mennesker er for dårlige på å ta tak i oss selv og faktisk kjenne på disse problemene, og istede løper til behandlere for å få hjelp. Jeg skjønner hvorfor! Og jeg støtter dere, jeg har selv gjort det.

Men er det ikke litt viktig å få innsyn i oss selv, og kroppen vår? Å vite at du faktisk kan klare å bli bedre uten å blakke hele lommeboka?

Jeg vil igjen pressisere at jeg ikke mener å henge ut hverken behandlere eller brukere her! Men hvem får ikke god effekt av å hvile godt i 15 min?

Jeg kom nylig hjem fra en nydelig tur til Egypt – der vi tok massasje. Vi fikk kokos og sjokoladeskrubb og jeg husker ikke alt det skulle hjelpe mot – men det var mye. Men den massasjen var noe av det beste jeg har hatt på lenge. Samme med fysioterapi, og psykomotorisk.

Så hvorfor skal jeg betale 500-1000 kroner for å puste og hvile når jeg kan gjøre det OG yoga hjemme?

Det blir sikkert litt reaksjoner på dette innlegget men jeg har sett meg lei på humbug og blabla. Som kronisk syk blir man tilbudt mye!

Men jeg garanterer deg at om du prøver å hvile godt, evnt meditere – vil du få ganske lik effekt som du får hos mange alternativbehandlere.

Jeg kjenner selv mennesker som driver med dette og jeg tror på dem, men det har desverre blitt for mye – og det er begrenset hva dette kan hjelpe for mener jeg. Men husk dette er MIN mening.<3