Fibrojonetta

Julegavetips til fibropasienter!

Heia! Tenkte jeg skulle droppe innom med et par tips om julegaver til fibropasienter – eller generelt de som sliter med kroniske smerter da! Alle er forskjellige – kanskje jeg er helt på tur – men her er hvertfall noen ting jeg virkelig kunne tenkt meg og allerede har:)

Treningsballer med pigger som kan brukes til både massasje og trening av fingrene. Disse har jeg selv og jeg elsker dem! Når det er vondt i kroppen, legger jeg meg på disse og det hjelper virkelig. Finnes HER.

 

 

Dr. Iskald er effektiv mot hodepine, smertelindring, forstuinger, blåmerker, hetetokter og brannskader. Ikke prøvd men tror jammen jeg skal det! Finnes HER.

 

Over én million mennesker bruker denne pennen for raskt å motvirke kronisk og akutt smerte. Du plasserer den på området som gjør vondt, trykker den inn i ca. 30 sekunder og du merker raskt lindring. Hør veldig mye bra om denne, ikke testet selv. Finnes HER.

 

Varmes enkelt opp i mikrobølgeovn eller stekeovn
Lindrer stive/ømme muskler, leddsmerter, tensjonshodepine, menstruasjonssmerter etc. Avgir en deilig og avslappende varme. Denne fikk jeg av bestemoren min en gang og jeg ELSKER den! Finnes HER.

 

Antistatisk og nuppefritt pledd med romslige ermer i myk, tykk polarfleece som gjør det mulig å bruke hendene, men allikevel beholde varmen og komforten. Størr. 150×215 cm. Ser meget god ut:) Finnes HER.

 

Meget varm og behagelig sokk for utendørsaktiviteter. 91 % akryl, 5 % nylon, 3 % polyester og 1 % elastan. Ulike farger. Denne er megagod! Finnes HER.

 

Tensapparat! 3 funksjoner i ett apparat, TENS, EMS og massasje
Enkel i bruk med sine 78 forhåndsinnstilte program
18 av programmene kan også stilles inn manuelt. Jeg har dette selv og jeg hadde krepert uten. Fantastisk oppfinnelse! Finnes HER. og pads til HER.

 

Kanskje dette ga deg noen tips?:) Ellers er te og godt ullundertøy alltid godt å ha! Ha en fin dag:)

 

 

 

 

 

 

Reklame
Fibrojonetta

Gal eller ei – empati..

Etter innlegget kjære NAV har det kommet masse kommentarer – noe jeg setter veldig pris på. Noen er som alltid usakelige mens andre kan fremme en annen mening med respekt.

noen som har skrevet et godt innlegg om dette er Mylife. – om Empati – den kan du lese HER.

I tillegg har Ciliesynsing sett seg lei de anonyme, meget bra innlegg – skal vi holde kjeft kan du lese HER.

 

de som følger meg vet jeg har lengre pauser pga sykdommen så nå tar jeg en liten pust i bakken før jeg kommer tilbake:D all info ligger her på bloggen for dere som synes den er intr.

Ha en fin kveld:)

Fibrojonetta

Add your thoughts here… (optional)

FibroJonetta

Når man har levd med en kronisk sykdom i en del år, kommer tanken snikende på. Kunne jeg gjort noe annerledes, er dette et utfall av mine valg? Men uansett hvordan jeg vrir og vender på det så er svaret nei – jeg kan ikke noe for dette, men jeg kan prøve å gjøre det beste ut av det. Det å være syk er faktisk en av de tyngste jobbene man kan ha, (jeg har jobbet med sveis og platearbeid!) – da halve jobben består av å forklare seg eller vise at man faktisk ikke velger dette selv. Heldigvis for min egen del har jeg begynt å drite i hva folk mener og sier om min sykdom – da får de hvertfall noe å prate om.

I løpet av tiden som kronisk syk har man hørt og sett ved flere tilfeller – disse fantastiske menneskene som ikke har annet ord…

Vis opprinnelig innlegg 681 ord igjen

Fibrojonetta, Livet

Kjære NAV

I 5 år har jeg nå vært avhengig av deres ytelser. Dessverre.. Jeg har prøvd mitt ytterste i alle disse årene for å klare å fungere i jobb, finne en jobb jeg kan mestre og jeg har gjort alt dere har lagt fram for meg.

Selv om dere oppriktig talt legger fram den samme ideen gang etter gang etter gang – noe som er ganske forstålig med tanke på at jeg har ny saksbehandler minst hver 6 mnd. Og en kan jo ikke forvente at dere leser papirene mine eller andres for den saks skyld. Ærlig talt….

Mange tror at det å gå på NAV er så greit, for man får jo penger. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kuttet NAV for mange år siden men dessverre er jeg i en situasjon hvor jeg har vanskeligheter med å fungere i noen jobb pga fibromyalgien (og i senere tid,endometriose) så jeg trenger NAV. Men hvor er de? Hvor er NAV når jeg legger fram plan etter plan, og jeg har til og med utarbeidet en langtidsplan som jeg er ganske sikker på, og i hvertfall veldig innstilt på å få til.

I løpet av de 5 siste årene har jeg klart å skaffe meg jobber, men dessverre går jeg på smell etter smell. Jeg har ordnet praksisplasser selv! Jeg har gått til private behandlere for å prøve, jeg prøver faktisk å bli bedre – for jeg vil ha et liv – jeg vil være arbeidstaker – jeg vil betale skatt av pengene jeg tjener – ikke pengene jeg får fordi jeg er syk. Jeg vil.

Jeg sa ja til å komme til psykolog da fibromyalgi tross alt er psykisk (noe som er litt merkverdig, siden psykologen som jeg ville mene er ekspert på dette mener det er fysisk!), men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Endelig har jeg en person i systemet som er enig med meg i at NAV vil faktisk ikke hjelpe mennesker. De vil trykke deg ned for å så fortelle deg at du burde jo tross alt ikke være syk.

Noen av gullkornene jeg har fått i møter med saksbehandlere er ganske drøye – i forhold til at dem faktisk jobber med mennesker!

  • Jeg har dessverre ikke klart å fullføre VGS da jeg ble syk i ung alder – så en av mine mål er å fullføre generell studiekompetanse. Dette er også fordi jeg da kan videreutdanne meg for å få en jobb som jeg faktisk kan fungere i. Svaret var da: ”Hva skal du med utdanning da, når du ikke klarer å jobbe – da klarer du hvertfall ikke det”! (jeg har ett muskelsymdrom som setter meg litt tilbake men jeg er dessverre ikke dum.)
  • Sist møte fikk jeg vite at jeg var avklart til å jobbe 50 %. Jeg spør da om videre plan er finne en jobb på 50% og 50 %ufør på resten – da jeg faktisk trenger. Svaret var da: ”Jo da men du kan jo bare gå opp til en 80-100% i løpet av en mnd…” Tror du virkelig jeg har latt meg kjøre over av NAV i 5 år hvis jeg kunne jobbet så lett i løpet av en mnd??

 

Jeg gidder ikke ta fram alt det komiske som kommer fram under disse møtene for det hadde blitt en vitsebok.

Hvorfor er det så vanskelig å prøve en annen vei, når både jeg og andre parter mener vi kan finne gode løsninger? Hvorfor skal man hele tiden få en ekstra motbakke når en faktisk kunne hatt ett samarbeid som fungerte? Hvorfor er noen av menneskene som jobber på NAV helt uvitende om medmenneskelighet?

Jeg har henvendt meg til Helse og Omsorgsdepartementet og Statsministeren.

Utdrag fra brev – HOD 07.06.2012

”Pasient- og brukerrettighetsloven beskriver pasientens rett til medvirkning ved gjennomføring av helsehjelp og retten til informasjon. 

Brukermedvirkning vil si å sette brukernes behov i sentrum. Brukere skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Det fremgår av Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015) at pasienter, brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utforming av tjenestetilbudet. Pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner skal være viktige samarbeidspartnere for folkehelsearbeid, og bidra med sine erfaringer i utviklingen av tiltak. Brukere skal delta mer aktivt i utviklingen av nasjonale faglige retningslinjer og handlingsplaner. Brukerorganisasjonene skal ivareta brukerne og deres erfaringer i folkehelsearbeidet og i arbeidet med å utvikle gode helse- og omsorgstjenester.”

Utdrag fra brev – Statsministerens Kontor 09.11.2012

”Først ønsker jeg å understreke at alle har krav på å bli møtt med respekt i forbindelse med utredning, behandling og oppfølging, uavhengig av tjenestens forståelse av deres sykdom. Det er ikke diagnosen, men den enkeltes behov for bistand og omsorg som avgjør hvilke tjenester som skal ytes. Pasientenes rettigheter etter lovverket er ikke avhengig av diagnose”

Så kjære saksbehandlere, ikke føl dere truffet alle som en – for det finnes fantastiske mennesker i systemet. Men jeg ser gjerne mer av denne respekten vi fortjener…

 

Fibrojonetta, Livet

Å akseptere seg selv…

Er vanskeligere enn å akseptere andre. I dag er det veldig mye fokus på kropp – det trenger ikke være hverken positivt eller negativt – men overskriftene er der. Spis riktig, spiser du feil?, tren riktig, tren mer, ikke tren for mye, lite karbo, mye fett, lite fett, mindre sukker, spis sjokolade, drikk kaffe, ikke spis sjokolade.

I tillegg har du alle motemagasiner, bloggere og ikke minst mange av klesbutikkene. Dette er ikke kritikk til andre bloggere fordi jeg blir meget inspirert av å se hvordan man klarer så intensivt liv, med trening, karriere, kosthold og i tillegg se så bra ut. Men jeg sitter igjen med at jeg er en lat idiot som virkelig ser ut som en sekk poteter og burde vært innlagt på et bilverksted for full renovering.

Feks. jeg står opp kl 07,30 – spiser frokost og tar en kaffe. Slår på pc, sjekker mail, blogg og andre fibrorelaterte ting. (jepp jeg er litt gal). Så er jeg sliten.. Ja jeg vet det høres sykt ut – men jeg er det. På en god dag kan jeg klare litt yoga eller hjemmetrening, men jeg er ferdig! Kroppen min slår seg da av fram til kvelden – da den plutselig kommer på alt den burde gjort i samarbeid med hjernen – men da er det jo natt så jeg burde jo sove… Ja burde – du skjønner søvn er ikke min beste venn – fibroen hater den jo..

Så begynner den evige runden med lite søvn, opp tidlig, sovner sent, sover på dagen, sliten, vondt og har i bunn og grunn ikke noe liv.. MEN jeg prøver. Selv etter ca 5 år ute av min vanlige livsstil prøver jeg.

Jeg sier alltid til meg selv og andre – IKKE sammenlign med andre mennesker. Men det er ikke lett, det vet jeg. 

Vi er grusomt dårlige til å ta hensyn til andre… Jeg har faktisk etter mye om å men innsett at det ekke de ekstra kiloene som plager meg. Nei jeg er ikke tjukk og mange har det veldig mye værre enn meg følelsesmessig – for meg var det overgangen mellom frisk og sporty, til syk og chubby – som ble problemet.

Det som plager meg er jo alt annet… at jeg ikke er frisk, at jeg har feilet som person (iforhold til MINE krav), at jeg ikke kan gjøre det jeg vil akkurat når jeg vil. Det å gå fra skoleflink, arbeidsflink, aktiv og glad til å bli hjemmeværende med seg selv og de gale tankene mine – DET er problemet! Jeg skal ærlig innrømme at det å føle seg som verdens beste, (slapp av, ikke ta det bokstavelig) til å føle seg fullstendig alene og glemt i verden – er helt jævli. Det er vondt og det er ufattelig tungt.

Man mennesker rundt seg som tilsynelatende har det perfekte liv… Enda så klager de.. Men hvorfor skal de ikke få lov til det?..(jepp jeg fikk en åpenbaring!)

Jeg har flere bekjente som ved gjentatte tilfeller klager på vekt eller utseende – enda de seriøst blir syke om de gjør noe ene eller andre veien.. Det er faktisk mennesker som har det værre enn dere og ikke minst værre enn meg. jeg er heldig.

Grunnen til dette plutselige innlegget er av den enkle grunn at imorgen fyller jeg 24 år…. De siste 8 årene har vært preget av sykdom, og ekstrem lav selvtillitt. For en uke siden gråt jeg mens jeg fortalte mannen at jeg så ikke vitsen med å feire noe bursdag – det er jo bare en bekreftelse på hvor mange år jeg ikke har klart å gjøre noe ut av. Jeg føler at ingen er stolte av den jeg er, fordi jeg ikke har oppnådd noe de siste årene. Jeg VIL være superwoman – men jeg klarer det ikke….

Men vet dere, nå er det nok. Hvis ikke andre kan skryte eller se på meg som en ressurs – så gjør det ikke noe. Jeg er syk, stolt, sterk og sexy som en annen blogger skrev en gang. Jeg er søt med bilring og jeg har veldig fin bakende. Jeg er stolt over at jeg har kjempet denne kampen i så mange år, og enda sitter jeg her. Jeg er stolt over meningene mine og at jeg alltid står for dem. Jeg er STOLT og jeg er FLINK og jeg er faktisk UNIK og ganske PERFEKT!

Le mens du lever, det gjør livet mye enklere!:)

OG DET ER DU OG! Så ikke heng deg opp i det du pirker på som feil, (vi jenter kan det veldig godt), for seriøst – det er ikke utseende ditt eller vekta di som gjør deg til den du er, er det?

Husk give away i forrige innlegg – og kos deg i kveld!:)

 

Fibrojonetta

GIVE AWAY!

Hurra hurra jeg har hatt over 50.000 lesere! Noe som er helt sykt i seg selv!

Så jeg vil ha en liten give away for dere! Jeg har prøvd å komme på noe kjønnsnøytralt og nyttig men jeg må innrømme at hjernen min ikke fungerte så langt.

Jeg har valgt å lage 2 pakker – og jeg er ikke sponset eller rik så det ble noe lite og søtt!:)

 

Det jeg vil dere skal gjøre er veldig enkelt!:D

  1. Lik siden min på facebook – dere finner en boks på denne—-> siden.
  2. Del bloggen.
  3. Legg igjen en kommentar, gjerne hva dere liker og ikke liker med bloggen!:)

Det er ikke så vanskelig;)

Lykke til, vinnerene trekkes mandag kveld da jeg skal feire bursdag i helgen!;D

Ha en fin helg.

Fibromyalgi, Forskning

Fibromyalgi – Dødens 1000 nåler…

En ødeleggende tilstand som etterlater flere pasienter i utholdelige smerter.
Det er en kronisk tilstand som gjør pasienter så følsome at selv den letteste berøring utløser bølger av uutholdelige smerter. Fibromyalgi ser ut til å påvirke opp til en million briter, ofte kvinner over 40, og eksperter har sammenlignet de ødeleggende opplevelsene av sykdommen med «død av tusen nåler «.

Andre symptomer inkluderer mangel på konsentrasjon, hukommelsestap, hodepine og muskelstivhet. Og i lang tid var det lite legene kunne gjøre for å hjelpe pasientene i smertehelvete.

Men i dag, med hjelp av avanserte skanningteknikker, har smertespesialister kunnet fastslå de delene av hjernen som er ansvarlig for tilstanden.

Ved hjelp av en kombinasjon av psykoterapi og medisiner som oftere brukes til å behandle depresjon og epilepsi, har mange pasienter vært i stand til å finne lindring.

«Pasienter med fibromyalgi har vanligvis det vi kaller ømme punkter, sier Dr Ernest Choy, konsulent revmatolog ved Kings College Hospital i London.

‘Det er 18 steder over hele kroppen – i nakke, rygg, armer og ben – hvor, med lett press, de opplever smerte, når en normal person ikke ville reagert.

‘I tillegg til smerter, pasienter vanligvis klage over en grad av utmattelse og dårlig søvnkvalitet. Depresjon og kroniske smerter ofte går hånd i hånd – det er så vanskelig å takle slike sterke ubehag hver eneste dag «.

Det er ingen spesifikk test for fibromyalgi så det blir ofte diagnostisert når andre forhold, inkludert kronisk utmattelsessyndrom og revmatoid artritt, er utelukket.Pasienten må ha lidd utbredt smerte i tre måneder på begge sider av kroppen, over og under midje, samt smerte i minst 11 av de 18 kjente ømme punkter ved trykk.

«Dessverre er fibromyalgi ikke godt forstått av mange klinikere fordi smerte er ofte ett svært subjektivt symptom, sier Dr Choy.

«Ifølge en europeisk undersøkelse, tar det ca 18 måneder til to år for å få en diagnose av fibromyalgi. Det er fortsatt mange klinikere som ikke engang vet om det. » 

Den eksakte årsaken til tilstanden er ikke kjent, men ifølge dr. Choy, har forskning fremhevet at det er sannsynlig å skyldes et problem med hvordan nervesystemet håndterer smerte. 

«Når en normal person opplever smerte, er det hva vi kaller en mestrings prosess i hjernen som styrer det, forklarer han. Hos noen pasienter med fibromyalgi, fungerer ikke denne prosessen så deres terskel for å oppleve smerte er mye lavere .

«Nylige fremskritt i å vurdere hvordan hjernen fungerer, ved hjelp av funksjonell magnetisk resonans imaging [fMRI], har virkelig endret vår forståelse av sykdommen.  «Det er klart at måten hjernen til personer med fibromyalgi prosesserer smerte er svært forskjellig fra normale individer. 

Det er visse risikofaktorer for å utvikle tilstanden.

«Det er bevis for å vise at folk som har fysisk eller psykisk stress er mer utsatt for å utvikle fibromyalgi, sier Dr Choy. «I enkelte individer kan det være at de sover veldig dårlig, mens i andre kan det være at de har andre sykdommer, som for eksempel depresjon.

Det er ingen kur, men behandlinger kan lette symptomer. Dr Choy forklarer: «Målet med behandlingen er å hjelpe pasienter takle sin tilstand.

Hos de fleste pasienter, bruker vi en kombinasjon av ikke-stoff-baserte behandlinger, samt medisiner.

Trening kan være nyttig. Selv om mange pasienter får forverring av smertene når de starter, hvis de bygger opp utøve gradvis, får de langsiktige fordeler. 

«Bruk av varme bad eller trening i varmt vann vil også bidra til å lindre smerte og tretthet. Kognitiv atferdsterapi, en slags pyskoterapi, kan bidra til å forbedre pasientens evne til å håndtere smerte. 

‘Bortsett fra det, kan noen enkle smertestillende hjelpe, og vi ofte foreskrive antidepressiva hovedsakelig fordi de kjemiske stoffene i hjernen som kontrollerer behandlingen av smerte er også de samme som de som forårsaker depresjon.

‘Disse er gitt på langt lavere doser enn det som er brukt til å behandle depresjon, skjønt. Anti-epilepsi legemidler har også blitt vist å være effektiv. Disse arbeider med å justere nervesystemet og reduserer følsomheten for lett trykk.

Livsstilsendringer er nøkkelen: Trening som svømming eller t’ai chi kan hjelpe, men pasienter kan oppleve økt smerte når de først blir mobile.

En pasient, Nicki Southwell, 53,  har en fibromyalgi støttegruppe. Nicki, som bor i Carlisle med sin mann Merlin, 51, en ​​lærer, sier: «Mine symptomer startet for nesten seks år siden, leddene mine ble plutselig hovne og følelsen ble veldig smertefullt.

«Det ble så ille at jeg kunne ikke gå i trappa. Jeg ble etter hvert diagnostisert tidlig i fjor, selv om ingen vet hva som forårsaket det. I mellomtiden, jeg måtte stoppe å arbeide som en omsorgsperson.

Og selv om jeg er vanligvis svært organisert, plutselig kunne jeg ikke finne min dagbok eller administrere husarbeid. Jeg følte meg helt ute av kontroll, og jeg hatet det. Underveis har jeg lidd med depresjoner også, men jeg vet ikke om det er på grunn av fibromyalgi. 

Mer enn et år siden hun fikk diagnosen, sover Nicki normalt, men våkner med smerter, stikkende smerter – hovedsakelig i ryggen og bena. Hennes korttidshukommelse er også fortsatt dårlig så hun lager lister.

«Jeg tar smertestillende og jeg bruker en elektrisk nervestimulering [TENS] maskin for smertelindring, som leverer elektriske impulser til kroppen, sier hun. Jeg gjorde også  NHS hydroterapi kurset, som involverer trening i varmt vann og var strålende.

«Jeg vet livsstilsendringer nøkkelen, så jeg kommer til å prøve svømming, t’ai chi – noe. Jeg har fortsatt dårlige dager, men ting blir bedre. ‘Mitt budskap til andre lider ville være å holde ut for diagnose og behandling. Ikke gi opp håpet. 

Dr Choy sier: «Hva som fungerer for en pasient kanskje ikke for en annen. Det er viktig å huske at det finnes behandlinger som allerede er tilgjengelig som kan bidra til å lette symptomer. Jeg tror fremtiden ser lys ut for pasienter med fibromyalgi.

Den opprinnelige artikkelen kan du lese HER.

Denne artikkelen er fra 2011 men jeg synes den var grei og grunnleggende. Ikke minst overskriften! Jeg har selv prøvd å trene lenge med sykdommen, desverre har jeg falt veldig av pga fibro og andre livstrøblerier! MEN jeg garanterer deg, at hvis du kommer over første kneik – så vil du merke forskjell. Jeg vet folk HATER meg for å si det.. men det er sant!  

Nå skal ikke jeg spekulere i hva som er riktig og galt men jeg har et budskap til deg med fibromyalgi!

IKKE GI OPP!! En dag får vi svar, og jeg vet selv at livsstilsendring er vesentlig. Før lo jeg av de som sa det å tenkte jaja lykke til!

IKKE sammenlign deg med andre – for vi er forskjellige!

MEN vi har ikke noe å tape på å prøve…. Har vi?:) 

Give away blir postet på freeeedag!:)

Fibrojonetta

Er du klar over hvor ille jeg har det eller?

jeg blir faktisk sur… jeg gjør det.. Jeg skal ikke si at jeg aldri i mitt liv  har klaget på den måten eller at jeg har synes synd på meg selv – men det går en grense. Jeg er så lei av mennesker som kun gjør det de kan for å ha ett forferdelig liv og at man MÅ synes synd på dem… de har det tross alt grusomt…. Vet du at av alle mennesker jeg noengang har møtt så er det de som klager minst som har det værst? Det er disse menneskene jeg ser på å tenker: Hvordan klarer du det? Det er sterkt.

Det er lov å klage, det er lov å si jeg har det jævli! Men ikke få det til å være så forbanna synd på deg.  Fordi halvparten av det vi mennesker klager over er valg vi har tatt selv! Vi har alltid et valg…

Jeg har valgt å bli mer positiv fordi jeg er dritlei av å høre megselv tenke på alt som er galt. Ja og folk har det faktisk mye mye værre enn meg! Og det er de gangene – når jeg kommer i samtale med mennesker som har vært igjennom store og grusomme utfordringer at jeg tenker : herregud å heldig jeg er!

Ja jeg har en kronisk sykdom som jeg hater mer enn pesten, jeg har faktisk 2 kroniske sykdommer som herjer med meg… men jeg dør jo ikke av dem..

I tillegg har jeg perioder med depresjon som er så grusomt at hvis noen hadde hørt eller lest tankene mine så tror jeg de hadde tatt et steg tilbake. For da er jeg så ekstremt negativ og sur at tilogmed sitronen ser ut som den smiler. Det er helt sant..

Jeg blir irritert… Når mennesker syter over så små ting, som man faktisk kan gjøre noe med. Og jeg VET noen blir irriterte på dette innlegget. Men det er helt i orden.

Jeg mener… alle får influensa i ny og ne? Og ja det er lov å klage, men ikke lag en hel rapport om hvor forbanna ille du har det fordi du hadde tross alt vondt i fingeren forrige uke. Jeg blir preget! Det er sant, fordi jeg merker at jeg er så mye bedre og positiv nå som jeg har litt avstand fra dette. Det funker.

og IKKE UTNYTT mennesker rundt deg som vil hjelpe deg!! For en dag så smeller det, og det er ikke for deg – det er for den personen som løper ræva av seg for å avlaste deg. Og det er faktisk respektløst!

Det er HELDIGVIS et fåtall av mennesker jeg kjenner som er slik, og for guds skyld – jeg er langt fra perfekt – dette er min mening.
Og til dere andre som ikke sier noe: når jeg ser deg i øynene og spør hvordan det går – så vil jeg oppriktig vite dette og jeg tror faktisk ikke på alle gangene du sier: bra!;) Men jeg er ikke den som maser, så dere vet hvor jeg er uansett vær!:)

Frustrasjonen er ute, neste innlegg er give awaaaaay;D