Måned: januar 2012

Noe jeg MÅ bli flinkere til er å sette av kvalitetstid med meg selv! Avslapning og hjemmespa! Det er noe alle har godt av og gir deg en god forberedelse på uken som kommer:)

Her er noen tips:

ANSIKTSMASKER:

Denne passer til tørr hud: Mos en banan med gaffel, ikke for mye for da blir den for myk. Ha i en spiseskje honning (valgfritt).
Påfør ansiktet, og la virke i ti minutter. Vask godt av.

Denne er til normal og fet hud: 2 – 3 stor gulrøtter
4 – 5 spiseskjeer honning
Slik gjør du:
Kok opp gulrøttene, og mos de godt. Miks inn honningen og avkjøl.
Smør det utover ansiktet, og la virke i 10 minutter. Vask av.

Har du fet hud kan denne masken hjelpe deg: Hviten av ett egg og pist den til den blir stiv. 5-10 dråper med sitron, enten fersk sitron eller fra flaske.Bland dette sammen. Smør masken utover ansiktet og på halsen, og la den ligge på i cirka i et kvarter. Skyll av med lunket vann. Bruk denne masken 2-3 ganger i uka.

FOTBAD:

Hell litt grønnsåpe i en balje med varmt vann! Det gjør underverker for føttene. Pass på å tørke av all såpen etterpå.

Ha varmt vann i en balje, og ha oppi kaffegrut fra forrige kaffekoking. Dette skal gjøre føttene babymyke.

KROPPSPEELING:

Slik får du laget en rimelig kroppsskrubb som holder huden myk og fin lenge: Fyll et kjøkkenglass med havsalt. Ha i olivenolje oppi til den har fått ønsket konsistens. Ha noen dråper med eteriske oljer i om du ønsker god lukt. For et eksempel Lavendel eller Jasmine.

Bruk skrubben i dusjen og skyll godt av etterpå.

Tips til tørre lepper: smør inn leppene med et tynt lag honning, 3 ganger i uken:)

slapp av med rolig musikk, masse vann og nyyyyyt:)

Jeg ble født en vinterdag i november, for 23 år siden. Jeg var akkurat passe, og sto med stumpen i været på stellebordet like etter jeg kom til verden. Standhaftig og sterk liten pike.. Jeg er født i Oslo (omegn, et eller annet sted) men flyttet til Bamble når jeg var en ca 2 år. Jeg var veldig «guttejente» som liten, og liker å se på meg som det den dag i dag. Høyt og lavt, gjerne altfor høyt – mye aktivitet og oppmerksomhet – JATAKK.

Ettersom tiden gikk begynte jeg på skolen, som alle andre. Jeg likte skolen veldig godt, var jo lei til tider – men når er man ikke det!? Fungerte godt i alle fag, likte alle fag. Jeg spilte fotball fra jeg var ca 8 år og det var det som ble min idrett. Var innom håndball og turn, men beina var hektet. Jeg sang mye, fikk laget en egen demo og trivdes veldig godt med å være i oppsetningene vi hadde på skolen.

De fleste sier til meg: å du hadde det så enkelt da, flink på skolen og var med på alt! Vel, alt har sin pris – og jeg ble mobbet for det også. Nå skal det sies at de fleste barn finner uendelig mye rart å mobbe for, (jeg var nok ikke noe unntak mot andre jeg heller, har aldri vært noe englebarn!) men hvor får barn det fra?? spør ikke meg.  Jeg lå mange ganger våken, tenkte at kanskje jeg skulle slutte å være flink på skolen, slutte å synge – men jeg kunne ikke. Jeg kunne ikke fordi jeg viste at uansett hva så klarte jeg ikke å drite i leksene. Og sang gjorde meg glad, det var GØY.

Tiden gikk, endelig var det ut av 10 klasse. (ja jeg kan ikke si jeg savner det). Jeg skulle begynne på videregående og planen var klar! Idrettslinje – forsvaret – politihøyskolen! Men den gang ei.

Jeg kom inn på idrett og var kjempefornøyd, men allerede da begynte smertene og framtone seg. Nakken og skuldrene var ekstremt verkende, jeg fikk behandling men det hjalp ikke. Hodepine konstant, med lysskyhet. Da var det på utredning for migrene. Tror du jeg følte meg kul når jeg måtte sitte med solbriller inne for å ikke kaste opp? Nope:) men det gikk. Jeg ble mer slapp enn jeg noengang hadde vært og hver minste anstrengelse satt spor i kroppen min. Legene fant ikke ut hva dette kunne være…

Så var det videre til fysioterapeut. Der de konstaterte at jeg hadde mye muskelplager til å være så ung, men med rett trening skulle det gå. I tillegg ble det ved en tilfeldighet oppdaget at jeg hadde kyssesyken. Vel, da kom forklaringen på slappheten.

Men jeg kom meg aldri opp igjen… Jeg ble verre og verre, smertene var forferdelige – hoftene hovnet opp, ble ildrøde og sprengte. Jeg var faktisk redd.

Etter å ha kontaktet private og offentlige etater ble det både kortisoninjeksjon, behandling og trening. I mellomtiden hadde jeg jobb.

For at ikke dette innlegget skal dra ut hele dagen – så endte det etter mange år med diagnosen fibromyalgi. Jeg ble henvist til Sykehuset i Kristiansand på reumatisk avd. Det tok overlegen nøyaktig 15 min. på å «gi meg dommen». Da jeg kom ut ville jeg bare gråte. Både fordi jeg endelig ble trodd, men også fordi jeg følte jeg var dømt. Dømt til et liv i smerter.( Dette var også før jeg viste mye om sykdommen). Jeg lovte meg selv ÈN ting når jeg var 13 år – det var mye som kunne skje, men SYK det skal jeg ALDRI bli! (naiv, ja;)

Jeg fikk diagnosen i 2009, og nå 3 år etter føler jeg at det har gått et helt liv. Hverdagen endres så forferdelig, det er som å lære alt på nytt. Jeg kan ikke gjøre alt som før, heller ikke alt jeg klarte kan gjennomføres.

Jeg synger ikke, spiller ikke fotball, og har ikke utdannelse. Jeg er ikke redd for å si jeg ikke har utdannelse, for vitnemålet mitt sier sitt. Det hender jeg tar det fram for å minne meg på at jeg er ikke dum, jeg er syk.

TA VARE PÅ LIVET! jeg har ikke lang livserfaring, men jeg har god erfaring. Gjør det DU vil, lev DITT liv! En dag har du ikke de samme mulighetene.

Jeg har fortsatt HÅP, og TRO på at jeg en dag kan få det livet jeg vil ha. Det er nok ikke slik jeg hadde forestilt meg, men BRA det skal det bli:)

Solpasskonken er trukket! Gjorde det på gamle måten med lapper i en bolle, som min kjære lillebror måtte trekke!:D

Vinnerne er:

Camilla T Liland – Trine Busch – Jessy Hauge – Monica K – Camilla Bøe – Anja Natasha – Hege Johnsen – Tone H – Anne Mette Thunem – Cilie B.

Jeg har sendt dere en mail, så dere må sende meg fullt navn og adresse:D

Jeg må igjen bare få blåst ut litt om intetanende vesener som tror de kan alt om alle mennesker i verden, IKKE minst om hvordan alle mener det samme.

Vedkommende mener at fordi det er lagt fram i doktor god at 70 av de med FM har ME og omvendt (jeg har aldri lagt dette fram, og kan ikke stå inne for det) så VIL vi med fibromyalgi ha ME?? Fordi vi med fibromyalgi ikke blir trodd….

Vet du hva? Du er vel den minst reflekterte personen jeg vet om! Det å si at jeg (ja for du tar alle under en kam i innlegget ditt!!) VIL ha ME gjør at jeg har lyst til å brekke meg. Jeg unner INGEN å få hverken FM eller ME, og jeg konsentrerer meg om MIN sykdom, MIN hverdag! Du virker som en person som bare må fram å si du har ME for da er det mye mer synd på deg!

Vel jeg har MANGE venner med begge diagnosene, fibromyalgi og ME! INGEN av de har noen gang snakket ned om den andre diagnosen! vi er i samme situasjon alle sammen, uavhengig av diagnose! Dessuten presterer du å uttale deg om MIN sykdom når du selv har en MYE alvorligere diagnose – tydeligvis!

Fei for deg selv, ikke legg ord i min munn fordi om jeg er fibropasient!

Jess, nå som vinteren er her er det veldig godt å kunne legge seg i en god og varm solseng, drømme seg litt bort!

Jeg har vært så heldig å fått 10 solpass til en verdi av 100 kroner ( 20 for kortet+ 80 soletid). Disse solpassene fra Brun og Blid er geniale, for du får 20% mer solingstid enn med vanlig cash!;)

Klar for konkurranse?

1: Trykk liker nederst på dette innlegget!

2:Jeg vil at dere skal skrive hva sol gjør med dere OG hvilket Brun og Blid solsenter som er nærmest deg! Legg igjen en kommentar, husk å få med mailadr. så jeg vet hvem som vinner!:)

Jeg trekker 10 heldige vinnere til fredagen!

Lykke til:)

Etter en altfor tung periode i vinter som sengeliggende kom jeg meg endelig på trening igjen! Jeg er en person som veldig fort sier nei hvis det finnes en grunn til det, men idag fikk jeg rotet meg ut.  Det var utrolig godt, merker godt at det er lenge siden. Men kroppen kom fort igang igjen å det skal virkelig gå rolig framover nå! I tillegg så fikk jeg solkort fra brun og blid idag å det var veldig godt for kroppen.;-) orker ikke mer idag, men tenkte å kjøre igang en konk. Imorgen hvor dere kan vinne solkort! 😀 ha en fin dag.

Dette spørsmålet fikk jeg for en god stund tilbake. Og svaret mitt var kort og konstant NEI – fordi legene sier at det ikke skjer noe farlig med kroppen, som med feks. leddgikt o.l

Her om dagen var jeg sengeliggende, jeg hadde store smerter i hoftene og generelt. Da begynte tankene igjen og JO jeg er redd. Jeg er redd for hva denne sykdommen kan gjøre med meg, for jeg har ikke kontroll! Jeg vet ikke om den påvirker meg om 20 – 30 – 40 år! Ingen vet det. Nå er det vel fler av dere som vil si; Joda men vi har jo ikke sett noe galt med fibropasienter over årene.

Nei du har kanskje ikke det – men hva med kreftrisikio? har vi større sjans til å få det? Vi vet at mange kvinner med fibromyalgi har endometriose. (noe jeg selv skal utredes for). Hvordan skal jeg kunne føle meg trygg på at denne sykdommen er harmløs i lengden, når jeg til tider ligger i et smertehelvette uten like, og gråter meg tom.

Så ja…. jeg er redd.

Det har jeg fundert på mange ganger..  Og konklusjonen er det samme hver eneste gang – nemlig at lykken kan være så mangt.

Jeg anser ikke meg selv som en lykkelig person, jeg har veldig vanskelig for å se de små tingene da det er så mye annet som overskygger. Jeg prøver å innstille meg på å være positiv, men når søvnen uteblir og smertene er intense synes jeg rett og slett livet er relativt dritt!

Men idag er jeg lykkelig!:) Jeg har stått opp uten store problemer, har ikke gjort allverdens idag men jeg har ikke hatt store smerter. Jeg har vært på kino med kjæresten, og etterpå dro vi innom jobben til ei venninne for å «catche up».

Denne dagen kommer til å henge lenge i meg for dette var en dag som jeg føler meg tilnærmet frisk igjen. De dagene skulle jeg ønske kom oftere, men siden de er så sjeldne setter jeg utrolig mye pris på de.

Jeg har en drøm om at en dag kan jeg legge meg i sengen, sove godt med god samvittighet, våkne uten store smerter og ikke minst LEVE LIVET MITT!

For jeg savner livet mitt<3 Jeg skal kjempe å gjøre alt i min makt for at kronisk syke (og andre) skal få en bedre hverdag, for jeg VET det er tøft.

Husk de dagene som er gode, ta bilder, skriv om det. Det er DET som holder deg oppe:)

: en kveld jeg aldri glemmer, med verdens beste venner;)

Først må jeg si at denne bloggen er MIN hverdag,  kanskje du ikke liker det. Er åpen for gode diskusjoner – men meninger som: du faker sykdommen din, vel de legger jeg bak kneet og glemmer!;)

Når det er sagt vil jeg skrive litt om det å føle seg utilstrekkelig. Det er en ganske velkjent følelse i min, og mange andres hverdag. Uavhengig om du er syk eller ikke.

Jeg har så mange planer jeg vil ha gjennomført, men 90% ender i dass. Det er tungt å føle at en ikke strekker til på noen områder. Jeg kan ikke jobbe, ikke gå skole, jeg orker ikke være veldig sosial, jeg burde stilt mer opp, jeg kan ikke ditt og datt! Jeg føler med dere som har barn i tillegg, det kan ikke være lett, og jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke har noen minijonettas enda, pga tilstanden min:)

Vel sannheten er at jeg (VI) er for storkrevende! Jeg forventer at jeg skal klare alt jeg klarte før, men det er ikke mulig pr dags dato! Livet forandrer seg, og jeg hadde kanskje ikke klart alt om jeg var frisk heller. Man må ta de små tingene, skal virkelig ikke skryte på meg at jeg tenker slik hele tiden, men jeg prøver!

Javel så klarer jeg ikke jobbe nå, det er det en mega god grunn til – og det må jo gå oppover med rette hjelpen og medisiner?

Nei så var jeg ikke sosial i helgen, men jeg var det 20 min på søndag, 15 min innimellom uken.

Vel at jeg ikke stiller opp, tror jeg ikke på selv en gang. For jeg er der uansett, og det tror jeg alle venner og familiemedlemmer vet veldig godt:) Litt for mye til tider kanskje?? Ja da må jeg lære meg å si nei.

Jeg vil ikke uttale meg for mye om det å ha barn da jeg ikke har selv, noe som kan kræsje! Men vit at barna deres elsker dere uansett. Om ikke du er med på alt som skjer, så har de alltid varme rene klær, de har mamma/pappa som pakker de inn i dyna og gir de nattaklem! Dere strekker til!:D Ikke sammelign med andre supermennesker – det gjorde jeg. Og jeg skjønte fort at det ikke var noe bedre enn å være en utilstrekkelig!;D