Det skjer hvert år. Hver eneste år så greit jeg inn med bånn gass. Eller litt mindre gass hvert år men fortsatt for mye.
«Hvis jeg bare presser meg nok nå så går det over. Det sitter bare i hue så om jeg kjører på nå så blir jeg frisk.» …. jeg er så dum.. og drittlei. Drittlei av at jeg preges av hva samfunn og andre mener om mine diagnoser- ikke mye men nok til at jeg tydeligvis går inn for selvtortur ett par ganger i året. Så jeg trenger nok ikke forklare hva ståa er idag.
Det smalt noe grasalt. 30 dager med yoga, ikke det hardeste men hardt nok. Stadig mental pushing. Jeg har hatt 2 uker med ca 1-2 timers søvn. Uholdbar støy i ørene. Lårmuskler som – de er ikke stive en gang – de er betong. En ryggmuskulatur som har gitt meg mer smerter og strålinger enn jeg noen gang kunne drømt om. Hodepine, kvalme, svimmelhet, ja altså man skjønner greia.
HVORFOR gjør jeg dette mot meg selv gang etter gang ? Jo jeg vet desperasjonen etter å være frisk tar overhånd men det er ikke sånn det funker.
Nervesystemet er i nødmodus og reagerer på alt med overivrig entusiasme- noe som ikke gagner meg. Jeg har vært syk i over 16 år – enda så driter jeg meg ut. Men nå er det nok.
Dette har vært vondt. Forferdelig om jeg kan si det. Men det var 2 ting som åpnet den dustete hjernen min litt.
Det ene var dette innlegget i Aftenposten. Jeg kjente den traff meg godt i sjelen – for jeg er fader ikke alene om å ha det slik.
Det andre var en kommentar fra behandleren jeg er hos. Det var ikke noe spesielt egentlig men det var nok til at jeg følte meg sett og forstått. At noen andre sa det. Ordrett nei men ca «Med sykdommen du har er du på alerten hele tiden. Du kan fint trene og gjøre yoga men gi nå systemet ditt litt tid til å lande mellom slaga. Du klarer fint å gønne på men smellen kommer jo ikke når du holder på»
Nei. jeg må la meg selv få lov til det. Det er vanskelig for jeg har så innmari lyst til å være frisk. Istedet bruker jeg alt for mye tid på feil ting. Jobber alt for hardt for å trene, sove, spise riktig, planlegge framtiden fordi jeg blir jo sikkert frisk….
Så i år skal jeg rett og slett trene på en ting. Gi f@×*. Enkelt og greit. Drit i hva jeg burde, skulle ha gjort eller andre mener jeg burde. Lytt til kroppen – gi den gjerne en liten dytt til tider. Jeg skal fortsatt gjøre yoga for det trives jeg med. Men jeg skal skalere den litt ned. Eller ganske mye.
Jeg må slutte å tenke at jeg kan bli «normal» – for jeg er bra. Jeg er snill( ganske hvertfall), omtenksom og sykt morsom. Synes jeg selv da.
Nå skal jeg ta med meg øresusen min i seng med litt behagelig musikk – det er det jeg trenger nå.💕
FibroJonetta 