Fibrojonetta

Lekkasje på tanken..

Noen ganger (ganske ofte) er kroniske sykdommer som fibromyalgi veldig vanskelige å forklare. Det kan være veldig vanskelig å sette seg inn i – også for oss som lever med dette. Når noen sier eller tenker :» ja men det går jo ikke an å være så sliten hele tiden – da er du jo lat » så skal jeg forklare dette etter beste evne – hvordan det føles for meg.

Hvis man kan forestille seg at jeg er en tank. (Haha det er det nok mange som allerede gjør ;). Men se for deg en stor metalltank. Det er meg. Inni der ligger vannet som representerer energien min.

Denne tanken fungerer slik at om det blir alt for varmt så koker vannet og det er ikke helt optimalt å bruke. Hvis det er for kaldt så fryser det så du får ikke så mye ut av det heller.

Tanken begynner å få noen små lekkasjer- bare noen få sprekker som det såvidt sildrer litt vann ut av. Man tenker «her må man fylle på så det ikke blir tomt » og prøver iherdig å få mer vann i beholderen. Denne belastningen blir litt for mye så det danner seg ett par hull så vannet kan komme seg ut. (Dette er når man kjenner at man har gjort litt for «mye» i forhold til kroppens referanser, men hei det sitter sikkert bare i hodet så vi prøver litt til)

Hva gjør vi så ? Vi kan jo prøve å lappe disse hullene – med noe tetningsmiddel! Ja det var lurt! Du teiper igjen hullene og er relativt fornøyd med jobben! (Jadda nå har jeg jo slappet av litt, sovet greit nok så nå er vi «back on track».)

Neste gang du ser tanken har all tetning forsvunnet og tanken er nå halvveis tømt. Du tenker at du kan jo prøve med enda sterkere tetning før du fyller tanken igjen, for den må ikke gå tom. Det har du virkelig ikke tid til. (Nå hiver vi oss igang med litt trening! Fordi alle sier at for å få energi må man bruke energi – så da skal jeg jaggu bevise at det funker!)

Neste gang du ser tanken er skadene større enn de var sist. Belastningen fra påfyll av nytt vann sammen med en kjapp reparasjon gjorde at tanken sprakk. Det ligger kanskje 10% vann igjen i tanken. (Dagen etter – hvor kroppen er ødelagt- pusten er veldig dårlig fordi pustemuskelen har fått nok og du blir svimmel av hver minste ting)

Det er nå det går opp for deg at du faktisk må bruke tid på tanken. Du må tømme tanken helt for vann og begynne med reparasjon. Det tar tid! Du må tømme, rense, sveise ++ før du til slutt kan teste om beholderen er tett. Dette gjør du såklart ved å ta oppi litt for mye vann før et par av tetningene har satt seg ordentlig. Så du tømmer og starter på nytt. (Som når man ikke har gitt kroppen nok tid til å hente seg inn- det går bra i 2 dager – før man er HELT på bunn igjen )

Nå har du lært ! Så du gjør ett skikkelig grunnarbeid før du fyller tanken – litt etter litt. Om det tar 2 dager eller 4 uker er det ingen som vet. Hvis det blir for kaldt og vannet fryser så ekspanderer og da kan man risikere at den sprekker igjen.

Slik er det for meg. Det eneste jeg HAR kontroll på er at jeg kan hvile- eller MÅ hvile når det går så langt. Jeg kan ikke forklare det hvorfor det er slik utenom at det er noe som ikke stemmer helt i nervesystemet vårt.💓

Fibrojonetta

Kan man bare nyte

At dagen idag foreløpig er bedre enn dagen igår? Ja det må nytes. Det er så utrolig digg når man våkner uten kvalme, svimmelhet og smerter fra universet.

Jeg vet det fort kan snu.. derfor er det så ekstremt viktig og bare kunne kjenne på dette. ❤ det blir ikke Marathon idag altså- men jeg klarer i allefall å puste relativt kontrollert her jeg sitter med kaffekoppen, sola inn vinduet og masse småfugler syngende på utsiden. Det kan vi like ❤

Fibrojonetta

Alle blir jo det..

Noe av det vanskeligste med å ha en kronisk sykdom ( eller flere ) er at man aldri kan planlegge åssen kroppen skal funke. Og noe av det værste er at man aldri vet hvor lang tid man må bruke på å «hente seg» inn igjen.

Når jeg har hatt gode dager – fått gjort litt dagligdagse ting eller litt ekstra som trening osv så er man ganske tom til tider. Noen tenker da ; joda men jeg også blir sliten av å styre sånn og jeg har ikke fibro. Du har helt rett ! Det er normalt det. Det som derimot IKKE er normalt er at man må bruke 1 forbanna uke på å hente seg inn fordi man satt på 2 vask og rydda… det henger jo ikke på greip.

Eller at man er helt totalt utmattet – da snakker jeg ikke om litt trøtt- men helt forbaska skutt/smertefull og drenert for krefter etter man har gjort «enkle ting». Dagene kan være så forskjellige at det er umulig for noen som ikke har dette å forstå.

Våkne opp vanlig – litt stiv og treg men det går seg til. Ta noen pustepauser ila dagen og ikke ta i for mye uten litt hvile. Dagen etterpå våkner man som om man har vært på grisefylla i 4 dager OG har influensa x 3. Jeg skjønner det ikke. Det gjør jaggu ikke kroppen heller.

Jeg har liksom et par innlegg jeg vil skrive men jeg kortslutter som oftest etter overskriften. 😉 men jeg har fått tøyd litt – det er jaggu mer enn jeg hadde håpet på idag.❤