Fibrojonetta, Fibromyalgi, Smerte

En himmel full av tårer

Nok en natt, nok et døgn. Nok en time, nok et minutt. Tårene har trillet i hele natt. Jeg vet ikke hvem som kom på at man skal kunne leve med smerter men jeg må si meg sterkt uenig. Jeg gråter av smerte og fortvilelse. Skuffelse og sinne. Jeg føler meg så liten og hjelpeløs.

Hadde man enda hatt vondt fordi man gjorde noe. Hadde det enda kunne vært en logisk forklaring- for det hjelper nemlig ikke å tenke på at det er noe galt med smertesenteret i hjernen min… det gir meg ikke noe trøst når det virkelig føles som om kroppen skal spjæle. Det er like før huden revner. Det er ikke bare i de dype musklene problemene med fibromyalgi ligger – de er egentlig det minste problemet. De kan man klemme på å til en viss grad føle letteste. Det er værre når man må massere fettet man har på kroppen! Ja jeg har faktisk vondt i fettet mitt. Smertene ligger så lagvis at det å nå inn til dypere lag er jo nydelig.

Mens man masserer triller tårene enda mer.. Det føles som om noen klyper deg så hardt at du vil svime av – bare ved lett massasje på huden. Du må sjekke om du har brannsår på kroppen da huden er så sår at det er uvirkelig.

Etter en stund med slike smerter er du så sliten at du ikke orker å trekke pusten. Den går såvidt for egen maskin (heldigvis), men presset i brystet og smertene i de ytre lagene er nok til at man ikke orker å ta opp kampen om dype pust. Man er oppblåst, orker såvidt å ha på noe som helst av klær. Jakker er vondt rundt nakke og skuldre, bukser brenner seg inn i kroppen – som om noen står med gassbrenner på bena dine.

Man prøver faktisk å være positiv oppi alt- men det gjør ikke smertene mindre. Det hjelper ikke å tenke at alt blir bra når jeg føler at kroppen min frastøter sjelen min.

«Vi må ringe legen, du kan ikke ha det sånn». Nei jeg kan ikke det. Men desverre er jeg ei som ikke er verdt å forske på. Standardsvar fra lege «nå må du snart skjønne at du er syk, sånn er det bare. Det er fibromyalgi.» Jeg forstår jo dem også. Men jeg skjønner jeg er syk- men jeg klarer ikke å leve slik. Ingen gjør det.

Når personer spør «er fibromyalgi psykisk?» – tenker jeg at jeg bare for en dag kunne ønske at du kunne kjenne det jeg kjenner. For etter å ha gått halve livet med smerter så burde man ha noen å prate med. Hos leger er vi et nr i køen, i samfunnet er vi «navere» og i lokalmiljøet er vi late. I vennegjengen er vi den som aldri kan.

Kan du klandre oss for å være slitne? Jeg ber snart om å få en annen diagnose. Kun for å drømme om en løsning.

For dette klarer jeg ikke i 40 år til- jeg vil ikke klare det.❤

Reklamer
Fibrojonetta

Sminkedød

Når man krabber ut av senga på morgenen, prøver man jo å være positiv. Man gidder liksom ikke å kjenne etter smerter akkurat men prøver heller å få litt oppmyking i gang.

Puster rolig å tar en kopp kaffe evt frokost, mens man hele tiden minner seg selv på at det gjør ingenting om ting tar litt tid. Det gjør ikke noe om man er litt dårlig for man dør ikke av det. Bare ta ting rolig og legg til rette for en god dag med minimale smerter.

Gjennomfører daglige vask/dusj og tenker at man kan jo sparkle trynet litt så våkner man jo mer! Etter en forsiktig runde med maleskrinet er man klar for dagen 🤗

Eller nei. Da blir du plutselig slått i hue av en intens svimmelhet, kvalme og ekstrem utmattelse. Du er så sykt trøtt og kroppen prøver å presse ut alle avfallsstoffer på en gang!

Dere som tror fibromyalgi ikke gir utmattelse tar jævli feil.. Prøv å gå med smerter konstant så skal jeg love deg At du vil sove du også❤

Så nå ligger jeg her nysminket og fresh ! Klarer så vidt å se hva slags ord jeg rabler ned her og nakken min slutta å fungere 🤣

Men vi overlever, for vi er fader meg sterkere enn de fleste!

GOD LØRDAG❤

Fibrojonetta

Frisk 💖

Jeg har så sykt lyst til å være frisk. Jeg har lyst til å skrike det ut !

Jeg er så møkk lei av å være fanget i egen kropp uten stemmerett! Joda man kan lære seg å puste fordi om man har vondt men det er fortsatt ikke og leve fult ut!

Jeg savner så inderlig å våkne uthvilt, uten smerter. Jeg savner å kunne gjøre ting uten og måtte betale for det i ettertid. Jeg savner å kunne si at jeg har det helt forbanna fantastisk! Jeg savner å kunne gjøre daglige ting uten og måtte ta pauser hver forbanna halvtime. Det er ikke riktig!

Det er ikke lett. Men jeg gir ikke opp. En eller annen gang må det vel finnes noe som kan fikse det idiotiske overaktive nervesenteret mitt vel? Jeg håper 💖