Fibromyalgi

Menn med Fibromyalgi!

Fibromyalgi blir ofte sett på som en «kvinnesykdom,» men menn kan ha fibromyalgi dem også!

Menn med fibromyalgi er definitivt i mindretall – kvinner gjør opp om lag 90% av tilfellene – men det betyr ikke at diagnosen ikke kan fastslåes hos menn. National Fibromyalgi Association anslår at 10%, som da betyr en million mennesker –  lever med sykdommen, så hvorfor skulle det ikke være menn også.

Selv om likestillingen har kommet langt, vet man mye mer om hvordan fibromyalgi påvirker kvinner. Mange studier er gjort med utelukkende kvinnelige deltakere, og de fleste leger har mye mer praktisk erfaring med kvinnelige fibromyalgipasienter.

Mange mennesker og enda noen leger tror feilaktig at menn ikke får fibromyalgi! Dette kan forårsake spesielle problemer for menn som lever med det, både i å få en diagnose og å finne støtte. Samfunnsmessige forventninger og stereotyper av menn utgjør sine egne problemer i tillegg.

Hormonelle forskjeller.

Den mest åpenbare forskjellen mellom fibromyalgi hos menn kontra kvinner er hormonelle. Hos kvinner er det ofte knyttet til menstruasjonssyklusen, og hormonelle hendelser som overgangsalder eller hysterektomi kan utløse symptomer.

Riktignok har ikke menn slike åpenbare hormonelle hendelser å fokusere på. Så langt har studier for å undersøke mannlige hormonelle svingninger eller uregelmessigheter i fibromyalgi – slett ikke har blitt gjort, så vi vet ikke hvilken rolle, eller om de har noen rolle, disse hormonene spiller. Generelt har vi bevis for at mannlige hormoner påvirker smerter på bestemte måter.

Testosteron, det viktigste mannlige hormonet, antas å spille en gunstig rolle når det gjelder smerte generelt. Forskning antyder at det kan bidra til å forebygge muskel trøtthet, og i kombinasjon med et bestemt protein, kan bidra til å reparere musklene etter trening. Mannlige hormoner kan også modulere andre biologiske prosesser knyttet til tretthet og smerter.

Vi vet også det er kjønnsbaserte forskjeller i stresshormonet kortisol, som forskning antyder er lav ved fibromyalgi. En studie publisert i Health Psychology i 2008 viste at kortisolnivå var annerledes i lykkelig gifte kvinner enn hos sine ulykkelig gifte kolleger, mens menn ikke stiller noen forskjeller basert på ekteskapelig lykke. Forskere spekulerer i at dette kunne forklare hvorfor tilstander som involverer lav kortisol er mer sannsynlig hos kvinner.

Hjernen.

Hjernene til menn og kvinner er ikke identiske. En forskjell som kan påvirke hva fibromyalgi er som for hvert kjønn er nevrotransmitteren (kjemisk budbringer) serotonin.

Serotonin antas å spille en nøkkelrolle i fibromyalgi. Dens områder av innflytelse er smerter, søvn, angst og depresjon. Noen undersøkelser tyder på at serotonin-systemet fungerer forskjellig hos menn i forhold til hos kvinner.

En 2008 studie, publisert i NeuroImage viste at menn har færre serotoninreseptorer (hjerneceller som reagerer på det) enn kvinner. Men prosessen med reopptak – som i hovedsak er «resirkulering», slik signalstoffet kan brukes igjen – kan være mer effektiv hos menn.

Legemidler som reduserer reopptak blir ofte foreskrevet for fibromyalgi. De kalles SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere) eller SNRI (serotonin noradrenalin reopptakshemmere. To av de tre medikamentene godkjent for denne tilstanden er SNRI – Cymbalta (duloksetin) og Savella (milnacipran).

På grunn av kjønnsforskjeller i serotonin-systemet, har noen leger antydet at disse stoffene BØR testes på menn og kvinner separat. Dette har ikke skjedd ennå, men vi har bevist at menn og kvinner reagerer forskjellig på disse stoffene.

En separat studie publisert i Biological Psychiatry i 2007 viste at å senke kroppens serotonin påvirker ikke menn og kvinner på samme måte. Hos kvinner, forårsaket det forverring i humør og økt ”forsiktig oppførsel”. Menn hadde ikke humørsvingninger i det hele tatt, men ble mer impulsive, sier forskerne.

Slike forskjeller, som vi ikke fullt ut forstår, kan gjøre fibromyalgi vanskeligere å få øye på for leger som er vant til å se affektive problemer i sine kvinnelige pasienter.

Er søvn viktigere for menn?

En studie publisert i 2012 i Psicothema har sett på kjønnsforskjeller i de store fibromyalgi symptomene, inkludert smerte, søvn, tretthet, psykiske lidelser, emosjonell nød, og funksjon.

Forskerne fant at søvnkvalitet var den beste avlastningen for smerte hos menn, men ikke hos kvinner.

Fibromyalgi er kjent for å involvere søvnforstyrrelser og ofte overlapper de, en eller flere søvnforstyrrelser. Denne forskningen tyder på at identifisering og behandling av søvnproblemer kan være viktigere for menn.

Vårt samfunn har visse forventninger til menn og konkrete ideer om hva det er å være maskulin. Selv i en to-inntekts husholdning, blir mannen ofte sett på som den primære forsørger. Menn er ment å være hardtarbeidende, tøffe, og uvitende om smerte.

Alle med fibromyalgi har fått den misforståelsen at vi er gale, late eller begge deler. Når en mann har en ødeleggende smerte tilstand, kan folk også se ham som svak og tenker spesielt stygt på ham hvis han ikke har en jobb. Noe som fører til dårlig selvtillit!
Menn med fibromyalgi rapporterer følelsen som de har sviktet som en ektemann, far, og som forsørger. Det er et stort slag for egoet å bli slått ned med hva som ofte regnes som en «kvinnesykdom.»

Det er viktig å huske at sykdom er ikke svakhet. I stedet er evnen til å holde ut og fungere på ethvert nivå når du er syk – det er  enorm styrke.

Husk også at det ikke svakhet å trenge psykisk helse rådgivning til å håndtere disse problemene. Det kan hjelpe deg å overvinne mentale og emosjonelle barrierer bli bedre.

Hvis du mistenker at du har fibromyalgi, ta det opp med legen.

Hvis legen avviser ideen basert på kjønn, kan det hende du må være vedvarende om det eller se en annen lege.

HER finner du en gruppe på facebook for menn med fibro.

 

informasjonen er hentet HER.

Forskning

Forskning peker på feil i sentralnervesystemet

De fleste av forskningsresultatene for fibromyalgi peker på en feil i det sentrale nervesystemet (CNS), som omfatter hjernen og ryggmargen. Likevel synes det å være en rekke forandringer som skjer i de perifere myke vev (muskler og bindevev) og det perifere nervesystemet som kommuniserer med CNS. Dette dysfunksjonelle samspillet mellom CNS og perifere systemer antas av de fleste etterforskere for å være kilden til de mange spredte symptomer. På en måte kan fibromyalgi anses som en sykdom i CNS(sentralnervesystemet).

Sentralnervesystemet – forskning på fibromyalgi:
Endringer i smerte-relaterte kjemiske sendere har blitt rapportert i spinalvæsken (særlig substans P, nerve – vekst faktor, serotonin, noradrenalin, og kortikotropin er en frigjørende faktor)
Forhøyede nivåer av proinflammatoriske cytokiner, som er stoffer som danner en kommunikasjon mellom kroppens immunforsvar og nevrologiske systemer, har blitt funnet av mange forskergrupper.
Ulike hjernescanningsteknikker utført ved flere forskningssentre har alle vist at blodgjennomstrømningen og metabolske prosesser i hjernen er betydelig forstyrret.

Nesten alle mennesker med fibromyalgi melder om vansker med å sove (f.eks ser det ut som de naturlige prosessene i hjernen som opprettholder søvn blir avbrutt)

  • Det autonome nervesystemet, såkalt «kontrollsenter»  ligger ved foten av hjernen å har som mening å kommunisere med CNS,  for å regulere de perifere vev.  Dette viser avvik hos fibromyalgipasienter.
  • Forskning på det primære smertekontrollsystemet i ryggmargen tilsier at det ikke klarer å filtrere ut eller dempe innkommende skadelige signaler fra perifere vev.
  • Flere forskningsstudier knyttet til hukommelse og funksjonstester viser at personer med fibromyalgi har en nedsatt evne til å konsentrere seg.

Forskningsresultater viser at de perifere vev er også involvert i å produsere symptomer på fibromyalgi:

  • Muskler er ofte tette og stramme med myofascielle triggerpunkter (områder i feks. magen har  muskler som refererer til smerte i andre regioner og forårsaker begrensninger i omfanget av bevegelse)
  • Høye nivåer av et nitrogenoksid-produserende enzym ble dokumentert av et forskerteam til å forklare hvorfor pasienter har intoleranse.
  • Overdrevene nivåer av oksidative kjemikalier som irriterer vevet ble funnet i bindevev i det lille mellomrommet mellom muskelfibrene.
  • Redusert blodstrøm til musklene, samt en reduksjon i antall kapillærer som leverer næringsstoffer til vev ble bekreftet av forskjellige forskergrupper … disse funnene er antatt å være forårsaket av feil i det autonome nervesystemet

Hvorfor eksisterer alle de overnevnte misdannelser ikke på folk med fibromyalgi? Dette er grunnen til forskning på dette området er avgjørende.

Derfor er det også viktig med litt lett trening eller bevegelse i hverdagen for de som klarer det! Jeg har selv tunge tider men det hjelper meg når jeg klarer det:)

Om et par dager reiser jeg på en etterlengtet ferie så det spørs om jeg kommer til å tenke på bloggen så mye da!:) Men håper dere vil lese innlegg som Forstå Fibromyalgi og Diagnostisere Fibromyalgi, hvis dere ikke har lest dem:)

Informasjonen i innlegget er hentet HER.

 

Fibromyalgi

Koblingen mellom IBS og fibromyalgi

Så mange som en tredjedel av dem som lider av IBS, i tillegg til tarm-relaterte symptomer, eller indikerte symptomer som utslett, hodepine og muskelverk. Forskning har vist at så mange som 60% av IBS pasienter også lider av fibromyalgi. Motsatt er det 70% av FM pasienter som sier de har IBS symptomer. Kan det være en vanlig årsak til begge sykdommene?

Fibromyalgi er assosiert med symptomer som muskelsmerter, stivhet, tretthet og søvnforstyrrelser. Symptomene kan variere både i varighet og alvorlighetsgrad. Smerten kan være øm eller skarp, være der hele tiden eller være uregelmessig. IBS er akkurat som fibromyalgi, altså en funksjonsfeil og derfor kommer testene som er tatt for å finne ut årsaken til smertene ofte tilbake med en negativ respons.  

Koblingen mellom IBS og fibromyalgi. Siden det er så mange med irritabel tarm-syndrom og fibromyalgi samtidig, er det rimelig å anta at det er en sammenheng. Selv om IBS påvirker magen og tarmene og Fibromyalgi påvirker muskler, er det likheter. Det er ingen organisk forklaring for noen av  sykdommene, de anses begge å være funksjonelle lidelser. Begge er vanlig hos kvinner og kan ofte bli utløst av en traumatisk livshendelse. Kognitiv atferdsterapi og noen typer reseptbelagte legemidler er en effektiv behandling for begge sykdommene.

Forskning har markert / antydet at mennesker med irritabel tarm syndrom eller fibromyalgi reagerer på smerte annerledes enn andre gjør. IBS pasienter har imidlertid en endret smerte respons i forhold mage/tarmsmerte, mens folk med FM har en endret smerter respons i huden og muskelsmerter. Det er ikke overraskende at flere studier har vist at mennesker som lider av begge lidelser har også en endret smerterespons for begge typer smerte. Bortsett fra dette, har personer med alvorlig IBS også mer sannsynlighet for å ha fibromyalgi enn de som lider av mindre akutte IBS symptomer.

Selv om det tyder på at det er en felles mekanisme for begge sykdommene, er årsakene til sykdommene fortsatt uklare. Den medisinske verden har nettopp anerkjent IBS og fibromyalgi reell sykdommer og ikke psykosomatiske problemer. Det er håp, så forskere blir mer og mer interessert i å finne ut hvorfor IBS og FM synes å være knyttet. 

Fibromyalgi, Livet

Dele opp energier

Hvordan få ting gjort uten å gjøre altfor mye.
Når du lever med fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom er nøkkelen til å håndtere sine symptomer – å redusere sitt aktivitetsnivå til det samsvarer med energi nivået. Det er lettere sagt enn gjort, gitt det hektiske livet de fleste av oss lever, men hvis du anstrenger deg litt kan du lære å justere energien.

Hvorfor er det så viktig å få balanse mellom aktivitet og hvile med fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom?
FM og CFS kan virkelig tappe deg for energi. Når energien er lav, krever hver aktivitet en større del av din totale energi. Du har sikkert lært på den harde måten at du må betale en høy pris hver gang du gjør for mye.

Jeg pleide å virkelig presse meg selv på mine gode dager og prøve å fange opp alt. På en eneste dag, prøvde jeg å vaske flere maskiner med klesvask, rengjøring av kjøkkenet, dra ugress i hagen og gå på shopping. Når symptomene mine begynte å dukke opp, pleide jeg å presse meg enda mer. Jeg følte jeg måtte få alt ferdig før jeg ble så syk at jeg ikke kunne gjøre noe i det hele tatt.

Det var ikke lenge før jeg skjønte at dette bare førte til et tilbakeslag. En produktiv dag resulterte i tre dager på sofaen. Så jeg spurte meg selv: Hvordan kan jeg få alt gjort uten selv å krasje etterpå?
Svaret er å spare sin energi. Det krever øvelse, men etter en stund blir det naturlig.

Hvordan håndtere energien?
Mange av strategiene for å oppnå en balanse mellom aktivitet og hvile kan hjelpe deg å leve med sykdommen din. Disse inkluderer:

  • Å kjenne ens kropp
  • Korte perioder med aktivitet
  • Planlagt søvn
  • Prosedyrer
  • Prioriter
  • Bytte aktivitet
Ikke føl deg forpliktet til å bruke alle strategier – prøv ut ting og se hva som passer deg.
 
1: å kjenne kroppen din
For å lykkes i justere aktivitetsnivået til energien, må du ta hensyn til kroppen din og kjenne dine begrensninger. Skriv en dagbok, eller lage en symptom journal kan hjelpe.
Målet ditt er å svare på følgende spørsmål:

  • Hvor mye fysisk aktivitet kan jeg gjøre på en dag eller av gangen?
  • Hvor mye mental anstrengelse, kan jeg håndtere på en dag eller av gangen?
  • Hvilke aktiviteter påvirker meg mest?
  • På hvilken tid på dagen har jeg mest energi?
  • Hvilke symptomer er tidlige varseltegn på at jeg nærmer meg min grense?

Når du har svarene på disse spørsmålene, er du klar til å bruke teknikker for å spare energi.

2: Korte perioder med aktivitet
Vi er sprintere, ikke maratonløpere. Hvis du har en stor jobb å gjøre, ikke hold på med det i timer. Arbeide for en kort stund, hvile en stund og deretter jobbe kort igjen.

Hvor lenge du jobber og hviler avhenger av aktivitetens kapasitet.Begynn med kortere perioder av gangen enn du tror du kan håndtere og hvil minst 15 minutters mellom øktene. Se hvordan du føler deg etter noen dager og deretter justere tidsperiodene til du finner den rette balansen.

3: planlagt hvile
Planlagte hvileperioder er mer enn en kort pause mens du tar «hurtigpause» i en aktivitet. I stedet er det på tiden, lagt inn i dagesplanen, så du kan ta en lur eller hvile. Jeg vil igjen si at lengden på hvilestunden er noe du trenger å finne ut. Å legge seg ned å hvile en halv time / time kan gi deg et godt spark eller du må sove i to timer i stedet.

Når du har ditt planlagte øyeblikk av hvile, er det ikke tid for å sjekke e-post, se på TV, lese eller skrive!! Prøv å sove, ligge ned i stillhet, meditasjon, eller eventuelt ta et varmt bad.

4: Prosedyrer
Rutiner kan egentlig spare deg, spesielt hvis du har veldig «fibrotåke». En ukeplan for å holde deg på rett spor både på jobben og hjemme kan hjelpe. Da slipper du å tenke på annet en den!

Den største barrieren i forhold til rutiner er at vår sykdom er uforutsigbar. Vi sjelden vite når vi skal ha dårlige dager, eller når en god dag uten forvarsel plutselig snur seg og går dårlig.
 
For å takle denne uforutsigbarhet, må vi bygge i fleksibilitet. Se på din gjennomsnittlige energi og deretter lag daglige tidsplaner med lavere energi enn det. Hvis man er ferdig med dagens aktiviteter og fremdeles har energi igjen, så jobber man seg  fremover. Hvis man har noen dager når man ikke kan gjøre noe som helst, og man tar det igjen i flere dager og omfordeler slik at man gjør de viktige tingene først.

5: Prioritet
Prioritering er nødvendig for å kunne balansere sine aktivitetsnivå. Prøv å ha en klar idé om hva absolutt må gjøres i løpet av dagen og fokusere din energi på akkurat det. Hvis det betyr at mindre viktige ting må vente, så er det er bare sånn det er.

Hvis du finner ut at du føler at altfor mange ting må gjøres på en dag, skriv en liste og del den i tre deler: behov, ønsker og burde. «Behov» er en topp prioritet. Det er «må-få-det-gjort-ellers-får-det-konsekvenser» ting. «Ønsker» er ting som du fikk veldig lyst å gjøre hvis du har energi til å gjøre det. «Burde» er ting du føler at du bør gjøre for å tilfredsstille noen f eks personer rundt deg som du vil  gjøre noe for(som «Jeg vil lage en stor og forseggjort middag på søndag for det gjorde alltid mamma «). Ta vare på dine «behov» først, så gå til dine «ønsker» (hvis du har energi). Hvis du noen gang kommer til «burde», så kan du det.

«Burde» kan være en stor kilde til skyld fordi du kan gjøre noen lei seg eller skuffet hvis du ikke gjør det. God kommunikasjon om dine begrensninger som følge av sykdommen kan ofte hjelpe med dette, det hjelper andres forventninger av hva du er i stand til å gjøre. Du må kanskje lære de rundt deg om din tilstand. Her er en artikkel som kan hjelpe deg: Forstå Fibromyalgi

6: Endre aktivitet
Prøv å bytte oppgaver ofte stedet for å gjøre en ting i lang tid. Hvis du utfører en fysisk aktivitet i lang tid, kan dette slite ut musklene du bruker, og det kan føre til smerter og tretthet. Dette gjelder både fysiske og mentale aktiviteter.

Si for eksempel at du trenger å ta oppvasken,brette tøy,betale regninger og svare e-post. Ikke gjøre informasjonen i den rekkefølgen! For å gjøre dette, ta oppvasken, betal regninger, brett tøy og svar på e-post. Gjennom en vekselvirkning mellom fysiske og mentale aktiviteter gir deg hjernen og musklene tid å gjenopprette seg. (Ikke glem at du kan trenge hvileperioder mellom de ulike aktivitetene, også!)

Håper dette kan hjelpe, jeg skal hvertfall prøve:)
Infoen er hentet fra fibromyalgi.se