Nightmare

Det er mørkt og jeg hiver etter pusten. Det føles som jeg har løpt i timevis men enda er det langt igjen. Kroppen min er i flere deler.
Jeg kjenner kullet under føttene mine. Det brenner ikke pinefullt men akkurat nok til at glørne er ubehagelige. Leggene ligger sprengt i et hjørne, de ser ikke skadet ut – bare fullstendig pumpet opp.
Knærne mine føles som isbiter og har stivnet i en fasong som ikke føles helt naturlig.
Låra mine blir lagt i en eltemaskin mens kors ryggen ligger fast i en tvinne.

Lungene mine er anspente og får ikke i seg luften de trenger, og de prøver så godt de kan mens veivalsen kjører  over dem.
Jeg kan føle kulden som knivstikk opp til nakken før den tar et godt tak i bakhodet og halsen med, som et kvelertak og jeg blir liggende helt i ro.

Hodet suser som en turbin og hørselen gir meg ikke mer enn svake pipelyder.

Da står jeg opp fra sengen. Jeg er lei av at fibromyalgien skal få ta så mye av meg. Men  sånn er det faktisk. …

Reklamer

En kommentar om “Nightmare

  1. Godt skrevet. Har selv følt dette på kroppen i mange år. Men det rare er da jeg ble gravid ble smertene borte. Å jo jeg har hatt div betennelser siden men de har blitt borte etter normal tid. Og mammas lille engel fyller 6 år 23 februar 2015. Men jeg er merket i kropp og sjel etter å ha hatt fibromyalgi i over 10 år. Det gjør noe med deg. Selv etter så mange år med å ha følt meg frisk.
    Mange varme klemmmmmer til dere alle som sliter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s