Diagnostisere Fibromyalgi.

Fibromyalgi er jo en ganske kompleks og avansert sykdom – som ikke er lett å påvise. Derimot er det viktig å utelukke andre sykdommer for å kunne sette diagnosen. Her får du noen tips om hva som er «typisk» fibromyalgi og hva som skal utelukkes.

Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – eller også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at FM pasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter.

For å tilfredsstille de tradisjonelle kriteria for FM, må pasienten ha:

  • A. Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
  • B. Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte «tenderpoints» (ømme punkter)

De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer. Man har avdekket at det eksisterer 75 andre tenderpoints, men de er ikke brukt for diagnostisering.

(det er nå snakk om at man skal gå vekk ifra disse «tenderpointsene» men foreløpig blir de brukt, se lenger ned)

Selv om kriteriene fokuserer på tenderpoints, ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte tenderpoints, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med Fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.

Ifølge nyere forskning som er publisert i en artikkel i Journal of Clinical Rheumatology, april 2007 [1], forkastes nå teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.

Ifølge fibromyalgi spesialisten Sigrid Hørven Wigers vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse.

Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff

Andre tips:

  • Diabetes – kan lett sjekkes med en blodprøve.
  • Kronisk utmattelsessyndrom – Det er foreløpig ikke en blodprøve for denne tilstanden, men det ble nylig oppdaget at CFS er forårsaket av et autoimmun virus. Snakk med legen din om Chronic Fatigue Syndrome.
  • Hepitit B & C – kan sjekkes med blodprøve
  • Lyme/ Borrelia – Leger overser ofte Lyme sykdom og tester ikke det.  Dette er en forglemmelse fra deres side, og du bør be om å bli testet. ( vet det er mye snakk om borreliose og FM men for nå forholder jeg meg til FM som «ren» sykdom.
  • Lupus – Det finnes ingen definitiv test for Lupus, imidlertid bør legen din bør kjøre en  antistofftest. Hvis du har høy autoimmunaktivitet i blodet (et trekk av Lupus), vil denne testen oppdage det.
  • Multippel Sklerose – MS er også vanskelig å diagnostisere, men de må brukee MR for å sjekke MS. Selv om du ikke bør løpe og få en MR ennå,  snakk med legen din om multippel sklerose.
  • Revmatoid Artritt – finnes ved blodprøve.
  • Sjögrens syndrom – Sjekkes med en blodprøve
  • Thyroid Disease (Skjoldbruskkjertelen) – De fleste leger bare teste skjoldbruskkjertelen med en hormon sjekk. Du kan imidlertid ha et problem selv om skjoldbruskkjertelen fungerer ordentlig. Fibromyalgipasientenr har ofte problemer med skjoldbruskkjertelen, i forbindelse med fibromyalgi så er det viktig å be legen din om å kjøre følgende tester:  thyroxine NIVÅER – T3 og T4 –  Thyroglobulin antistoffspesifitet.
Håper dette var informativt.
Infoen er hentet fra wikipedia og fra DENNE siden.
Advertisements

Koenzym Q (10): En ny behandling for fibromyalgi?

Studien med 5 pasienter er utført ved Universitetetet Pablo deOlavide-CSIC i Sevilla, Spania.
Koenzym Q10 (Coq (10)) er en viktig elektrontransportør i de mitokondrie-luftveiene, og også en kraftig antioksidant. De har målt lave nivåer av Coq (10) hos personer med fibromyalgi (FM). Hensikten med denne studien var å fastslå effekten av 9 måneders behandling med (Coq (10)) hadde på fibromyalgi pasienter 5. Pasienter gjennomgikk en klinisk evaluering der man brukte  smerteskalaen  VAS (VisualAnalogue Scale) og Fibromyalgi Impact Questionnaire (FIQ). Etter en ni måneders behandling med Coq (10) (300 mg / dag), hadde de pasientene som hadde hatt Coq (10) mangel, en statistisk signifikant reduksjon i symptomer.

Fastsettelse av mangel og behandling med tillegg av fibromyalgi kan resultere i klinisk bedring. Videre analyser inkluderte en mer stringent vitenskapelig metodikk nødvendig for åbekrefte funnene fra denne studien.

Infoen er hentet fra sveriges fibromyalgiforbund.

Respekt kommer ikke på resept…

Som «pasient» har jeg nå i noen år merket hvor mye man må «forsvare» og forklare seg. Det tar lang tid før andre kanskje respekterer sykdommen min og at jeg lever som jeg gjør FORDI jeg er syk.

MEN når man i tillegg skal måtte forsvare seg mot MEDPASIENTER, fordi man ikke har helt samme sykdomsforløp, eller prøver å leve livet med FM og ikke finne 120 andre diagnoser og skylde på, eller fordi man faktisk har hodet i behold og har egne meninger, DET gjør meg sint!

Jeg synes det er forkastelig hvordan noen prøver å skape publisitet om seg selv, og IKKE sykdommen eller hvordan vi kan bli bedre! Selv om vi har samme sykdom, så er vi fortsatt forskjellige mennesker! Vi har forskjellige meninger, opplysninger, behandlingsmetoder, leger, og ikke minst tanker!

Jeg håper virkelig det kommer en kur for FM, (me/cfs og alle andre sykdommer såklart) men kan ikke jeg få trene uten at det er et stort problem? Kan ikke jeg få lov til å ha diagnosen min i fred uten å blande inn alt som FM KAN være? Jeg er NØDT til å leve NÅ, jeg kan ikke sitte å vente på svar på om det er mycoplasma, epstein barr eller borrelia! JEG HAR FIBROMYALGI! IKKE la noen trykke dere ned fordi om dere trener/ikke trener, spiser annerledes, om du er sengeliggende, om du gråter hver dag, om du klarer og jobbe med FM!

Jeg blogger fordi jeg vil dele info, jeg vil fortelle om sykdommen så kanskje verden kan forstå oss litt bedre! Vi kan gjerne være uenige men aldri la en annen person (nei ikke en med samme sykdom engang) fortelle deg at det du gjør er feil! DU er unik og jeg digger at man går egne veier!

Man må fortjene respekt og den gir jeg sjeldnere ut en legen gir resept! (ja jeg må fortjene det jeg også!;)

 

jeg støtter dere alle sammen, og jeg setter uendelig stor pris på alle kommentarer og innspill! Tusen takk!

 

 

Det sentrale nervesystemet og fibromyalgi!

De fleste av forskningsresultatene i fibromyalgi peker på en feil i det sentrale nervesystemet (SNS), som omfatter hjernen og ryggmargen. Likevel synes det å være en rekke forandringer som skjer i det perifere myke vev (muskler og bindevev) og det perifere nervesystemet som kommuniserer med sentralnervesystemet. Dette dysfunksjonelle samspillet mellom SNS og perifere systemer antas av de fleste etterforskere for å være kilden til de mange kroppslige symptomene. På en måte kan fibromyalgi anses som en sykdom i sentralnervesystemet.

Det sentrale nervesystemet  og forskning på fibromyalgi:

Endringer i smerte-relaterte  sendere har blitt rapportert i spinalvæsken (særlig substans P, nervevekst faktor, serotonin, noradrenalin, og kortikotropin)
Forhøyede nivåer av proinflammatoriske cytokiner, som er stoffer som danner en kommunikasjon mellom kroppens immunforsvar og nevrologiske systemer, har blitt funnet av mange forskergrupper
Ulike bilder av hjernen ved flere forskningssentre har alle vist at blodgjennomstrømningen og metabolske prosesser i hjernen er betydelig forstyrret.
Nesten alle mennesker med fibromyalgi melder om vansker med å sove (f.eks ser det ut som de naturlige prosessene i hjernen som opprettholder søvn blir avbrutt)
Det autonome nervesystemetDet autonome nervesystemet er den delen av nervesystemet i kroppen som kontrollerer de indre organene. Funksjonene kan bare i svært liten grad styres av bevisstheten, for eksempel ved å holde pusten, eller lære seg kontrollere blodtrykk o.l. ved såkalt «biofeedback»-trening),  må få hjernen til å kommunisere med SNS for å regulere de perifere vev.

  • Forskning på den primære smertekontrollsystemet i  ryggmargen tilsier at det ikke klarer å filtrere ut eller dempe innkommende skadelige signaler fra perifere vev.
  • Flere forskningsstudier knyttet til hukommelse funksjonstester viser at personer med fibromyalgi har en nedsatt evne til å konsentrere

Forskningsresultater viser at de perifere vev er også involvert i å produsere symptomer på fibromyalgi:

  • Muskler er ofte tette og knytt med myofascielle triggerpunkter
  • Høye nivåer av et nitrogenoksid-produserende enzym ble dokumentert av en forskerteam til å forklare hvorfor pasienter har intoleranse.
  • Overdrevene nivåer av oksidative kjemikalier som irriterer vevet ble funnet i bindevev i det lille mellomrommet mellom muskelfibrene.
  • Redusert blodstrøm til musklene, samt en reduksjon i antall kapillærer som leverer næringsstoffer til vev ble bekreftet av forskjellige forskergrupper … disse funnene er antatt å være forårsaket av feil i det autonome nervesystemet

Hvorfor eksisterer alle de ovennevnte misdannelser ikke på folk med fibromyalgi? Dette er grunnen til forskning på dette området er avgjørende.

 

Du ser ikke syk ut….

Jeg vil ikke være syk..

FibroJonetta

Dette er vel den kommentaren jeg er mest lei av som fibropasient. Jeg burde egentlig tenke – takk, det er et komplement, men som kronisk syk over lang tid er det vanskelig når man møter den motstanden man gjør i samfunnet.

Jeg tenkte skrive litt om hva dere BØR tenke på når dere prater til en fibropasient, eller generelt kronisk syke.

  • Du ser ikke syk ut – nei jeg gjør ikke det. Desto vanskeligere er det for meg å akseptere at jeg er syk.
  • Du skal være glad du ikke jobber – joda jeg vet jobbing er slitsomt, men jeg hadde solgt begge rumpeballene og ene kneet for det. Prøv å gå hjemme, med en konstant følelse av ubrukelighet…
  • Du klarer jo å feste – ja HELDIGVIS klarer jeg å være minimalt sosial en gang i ny og ne. Det betyr ikke at kroppen klarer det,  som oftest er hele…

View original post 185 more words

Treningsoppsett og litt fakta!

Jeg har fått et nytt oppsett på treningsstudioet som jeg er superfornøyd med!
Det er totalt forandret fra «bodybuilder» oppsettet jeg hadde tidligere, og jeg kan skrive under på at det har veldig mye å si med åssen øvelser du gjør!
Nå starter jeg med 30 min ca på sykkel. Begynner rolig i 10 min før jeg øker langsomt, har et par intervaller og roer ned.
Deretter er det slyngetrening! jeg må si jeg ELSKER denne type trening! kroppen er sliten, men ikke «slitt» og dette styrker fantastisk bra!
Etter dette har jeg litt rygg og ben øvelser. Ryggøvelsene går veldig mye ut på å puste riktig, bruke musklene riktig – ikke minst ÅPNE kroppen min!
Jeg avslutter så med tøying!
Jeg råder alle som har litt energi til å prøve trening, forhør deg på et treningssenter i nærheten – så setter de opp ett oppsett for din kropp!
Her er litt fakta om trening.
Hva er Styrketrening?
Styrketrening er en type oppgave som innebærer å bruke musklene til å løfte ekstra kilo. Over tid, løfter du økte mengder vekt for å utvikle din styrke og utholdenhet. Styrketrening gjøres med frie vekter (som barbells og manualer) eller på utstyr konstruert for bestemte områder av kroppen. Men flere og flere som trener styrke bruker elastiske motstandsbånd til å øke sin muskelstyrke. Styrketrening uten vekter er også populært. Bare bruk motstanden av din egen kropp.
Styrketrening retter seg mot alle de viktigste områdene av kroppen, inkludert armer, ben, mage, rygg, skuldre og bryst. Det er spesifikke styrke opplæringsprogrammer og øvelser designet for å trene spesielle muskler i disse kroppsdelene. De skal vanligvis gjøres i sett, fra 8 til 12 repetisjoner for hvert sett. I mellom settene, skal man hvile for å tillate musklene å samle krefter.
Styrketrening vs vekttrening
Når vi ser for oss  styrketrening, ser vi for oss  menn og kvinner med prangende muskler som løfter store vektstenger. Dette er ikke den type styrke trening som anbefales for personer med fibromyalgi. I stedet er styrketrening for fibromyalgipasienter fokusert på å utvikle økt styrke, utholdenhet, og muskelmassen i hele kroppen – ikke de store, struttende musklene. Fibromyalgipasienter  som ønsker å styrke, bør ikke være opptatt med hvor mye vekt de kan løfte, men heller at de løfter små mengder vekt regelmessig og riktig.
Fordelene ved styrketrening for fibromyalgipasienter:
Styrketrening anbefales for fibromyalgipasienter på grunn av det brede utvalget av fordelene det kan tilby. Nyere studier utført ved Harvard University har vist at en progressivt regime av styrketrening bidrar til å redusere symptomer på fibromyalgi.  Spesielt hjelper vekttrening for å øke muskelstyrke og muskelmasse, men fordelene ved styrketrening er:

  • Styrketrening bidrar til å redusere muskelsmerter og stivhet ved å oppmuntre daglig bruk av alle kroppsdeler.
  • Denne typen trening bidrar til å forbedre din generelle kondisjon, øker din energi og reduserer tretthet.
  • Styrketrening har vist seg å forbedre søvnvaner, slik at du kan sovne raskere og forblir i dyp søvn lenger.
  • utøvelse av enhver type kan bidra til å forbedre humøret og lindre symptomer på depresjon.
  • Styrketrening kan også gi en rekke andre viktige fordeler, som øker stoffskiftet med opp til 15% og reduserer risikoen for osteoporose, en ødeleggende bein sykdom.
Hvordan trene styrke?
Det gode med styrketrening er at det er trygt og effektivt for praktisk talt alle. Selv om du ikke er i topp form, kan du likevel begynne en moderat styrketreningsrutine og se fantastiske fordeler. Styrketrening er mest gunstig når det kombineres med både strekk og aerobic. Imidlertid vil styrketrening på egen hånd også bidra til å redusere symptomene.
Før du begynner med styrketrening:
Før du starter med styrketrening, ta kontakt med helsepersonell for å se hvordan du ligger an. Når helsepersonell gir deg klarsignal, må du finne ut om hvilke spesifikke øvelser som passer deg. Instruksjoner og tips om styrketrening er tilgjengelig hos din nærmeste treningsstudio eller i trening bøker og manualer på biblioteket. Hvis du har råd til det, vil du kanskje leie en profesjonell trener som kan vise deg teknikker samt eventuelt utstyr du kanskje har lyst til å bruke. Første gang lønner det seg å øve på teknikkene foran et speil, uten bruk av vekter. Dette vil hjelpe deg å få en følelse for bevegelser.
Under styrketrening:
Når du først starter styrketrening, husk å starte med den minste vekten , eller bare bruke vekten av din egen kropp – du ønsker ikke å overstresse kroppen din på de første øvelsene. Ikke fokuser på å løfte mye vekt, men i stedet fokuser på å utføre teknikkene riktig, slik at du opprettholder en god holdning. Husk å puste – puste inn når du forlenger musklene, og puste ut som du spenner musklene. Start med bare 3-5 repetisjoner av hver øvelse, færre hvis du føler deg trøtt. Gradvis øke antall repetisjoner, før du kan utføre 10 til 12 repetisjoner. Prøv å gjøre 2 eller 3 sett med 10 til 12 repetisjoner før du øker vekten. Husk å hvile i mellom settene

Tips for å holde seg frisk under styrketrening:
Når det gjøres riktig, kan styrketrening være svært gunstig for fibromyalgipasienter. Denne typen trening kan øke fleksibilitet, utholdenhet, og gjøre dagligdagse oppgaver som å handle og gå trapper mye enklere. Her er noen tips om hvordan du kan holde din styrketrening trygg og hyggelig:

  • Alltid litt lett strekk før du trener styrke. Dette vil forebygge muskel spenninger og forstuinger og få musklene varmet opp.
  • Drikk vann når du trener styrke. Vann holder deg godt hydrert, forebygger muskelkramper.
  • Unngå bruk av vekter eller maskiner som du må gripe tett. Dette kan sette ekstra belastning på muskler og ledd.
  • Alltid sakte fremgang! Start rolig, gjør bare noen få minutter av styrkeøvelsene. Gradvis jobbe deg opp til 20 minutter, tre ganger i uken.
 Infoen er hentet HER.