Måned: mai 2012

Ny studie oppdaget effektiv funksjon av ett protein som kontrollerer nerveoverføringer.

Forskere ved Weill Cornell Medical College har oppdaget at proteinet – alpha 2 delta – har en kran-lignende funksjon, og kontrollerer volumet av nevrotransmittere og andre kjemikalier som renner mellom synapsene i hjernens nevroner. Studien, publisert online – Nature, viser hvordan hjernecellene «snakker» med hverandre gjennom disse signalene, videresending av tanker, følelser og handling –  og dette kraftige molekylet spiller en avgjørende rolle i å regulere effektiv kommunikasjon.

I studien, foreslår også forskerene hvordan det ofte brukte medikamentet Lyrica kan fungere. Alfa 2 delta proteinet er målet for dette stoffet og den nye forskningen antyder en tilnærming til hvordan andre medikamenter kan utvikles effektivt å vri de bestemte neurotransmittertappene på og av for å behandle nevrologiske sykdommer. Forskningsfunnene overrasket forskerne, som inkluderer forskere fra University College London.

«Vi er forbauset over at ett enkelt protein har slik makt», sier studiens hovedforfatter og forsker Dr. Timothy A. Ryan, professor i biokjemi og førsteamanuensis i biokjemi innen Anestesiologi ved Weill Cornell Medical College. «Det er veldig sjeldent å identifisere en biologisk molekylfunksjon som er så sterk, og som synes å kontrollere effektiviteten av nerveoverføringer.»

Forskerne fant at alfa 2 delta bestemmer hvor mange kalsiumkanaler som vil være aktive på det synaptiske knuepunktet mellom nervecellene. Overføring av kjemiske signaler utløses i synapsen ved innføring av kalsium i disse kanalene, slik at mengde og hastigheten nerveoverføringene er avhengig av tilgjengeligheten av disse kanalene.
Forskere oppdaget at det å ta bort alfa 2 delta fra hjerneceller forhindret kalsiumkanaler fra å komme til synapsen. «Men hvis du legger til mer alfa 2 delta, kan du tredoble antall kanaler på synapser,» Dr. Ryan sier. «Denne endringen i mengde ble tett knyttet til hvor godt synapsene utførte sin funksjon, som er å frigi signalstoffer.»
Før denne studien ble det kjent at Lyrica, som brukes for nevropatisk smerte, kramper/anfall og fibromyalgi, binder seg til alfa 2 delta, men lite ble forstått om  hvordan dette proteinet fungerer å kontrollere synapser.

«Under panseret»

Dr. Ryan lager det han kaller en «manual» om nevrologisk funksjon, som fokuserer på synaptiske nerveøverføringer. I 2007 og 2008, oppdaget han viktige ledetråder til hvordan nevronene pakker inn stoffene som brukes for å signalisere på tvers av synapser. I 2011 oppdaget Dr. Ryan at distinkte nerveceller justerte hastigheten som gjør at de pakker disse stoffene. Og i en fersk studie publisert den 29 april i Nature Neuroscience, beskrev han for første gang, de molekylære mekanismer i synapsen som kontrollerer frigjøring av dopamin, et avgjørende signalstoff.

«Vi ser under panseret på disse maskinene for første gang,» sier han. «Mange nevrologiske sykdommer anses å oppstå fra patologi av synaptisk funksjon. Synapse er så komplisert;. Minst et par tusen gener styrer hvordan de fungerer. For å reparere dem gjennom behandling MÅ vi forstå hvordan de fungerer.»

Dr. Ryan og hans team bruker ofte to verktøy for å gjennomføre disse studiene – de fester fluorescerende merker på molekyler som er involvert i en synaptisk funksjon, og bruker svært følsom mikroskopteknologi for å se disse molekylene på nært hold og i sanntid.

Forskerne brukte de samme metodene til å undersøke funksjonen av kalsiumkanaler, noe som utløser nerveoverføringer. «På alle synapsene, er utskillelsen av ett signalstoff –  drevet av ankomsten av en elektrisk impuls, igangsatt av en annen nervecelle,» Dr. Ryan sier. Når denne impulsen ankommer nervesenteret utløser åpningen av kalsiumkanaler. Kalsiumen som går inn er den sentrale utløseren som får en synapse til å skille ut sitt signalstoff.

«Vi har visst det siste halve århundret at kalsium er en viktig regulator av signalstoffer,» sier han. «Enhver liten endring i kalsium tilførselen har en stor innvirkning på signalstoffene.»

Protein fungerer som en fraktetikett.

Men antall kalsiumkanaler i synapse er ikke statisk. Nevroner erstatter jevnlig utslitte kanaler, og for å gjøre dette, bygger de kanalene i nervens celle i  kroppen og deretter pakker dem opp og sende dem til nervesenteret. I noen tilfeller er dette en veldig lang reise – så mye som en meter, for eksempel avstanden mellom hjernen og basen av ryggmargen eller lengden på et ben.

I studien, merket forskerene fluorescerende proteiner på et gen som onkoder protein som lager en kalsium kanal og leverte den til nervecellene . De så fremdriften av de nydannede kanalene som mens de laget vei og jobbet seg frem, fra dag fire til dag syv, fra kroppene av nerveceller, til synapsen.
De har også manipulert nivået av alfa 2 delta, en antatt kalsium kanal partner, og oppdaget at når proteinet ble økt, ble flere kalsiumkanaler flyttet til synapsen. Mindre alfa 2 delta redusert flyten. «Vi oppdaget at alfa 2 delta tok beslutningen om hvor mange kalsiumkanaler skulle bli sendt av lengden på nervecellen til synapsen,» Dr. Ryan sier. «Det er som de kanalene kunne ikke transporteres uten en alfa 2 delta «fraktetikett».»

Forskerteamet fant imidlertid at alfa 2 delta må jobbe i minst to trinn. Når de svekket en bit av alfa 2 delta som ligner proteiner som er involvert i hvordan cellene binder seg til hverandre, fant de at denne ødelagte alfa 2 delta kunne ennå hjelpe med å få kalsiumkanaler sendt ned til synapsene.

Men når de er framme bidrar de ikke lenger til  frigivning av nerveceller. «Dette betyr at ikke bare hjelper alfa 2 delta for å få kalsiumkanaler sendt ut, men det innebærer også at noe ved synapsen må logge av på å motta kalsiumkanaler, og sette dem på rett sted for å utføre gjøre jobben sin , »

Forskerne antyder at Lyrica kan fungere ved å forstyrre dette siste steget siden det er stykket av alfa 2 delta de «ødela» som hindrer inngåelse av lignende deler av proteiner som tillater dem å holde seg til hverandre i en slags håndtrykk.

Disse funnene tyder på at fremtidige terapier utviklet for å manipulere nerveoverføringer kan forsøke å målrette denne håndtrykk prosessen, sier Dr. Ryan. For å gjøre dette vil kreve at forskerne identifiserer manglende partner i håndtrykket.
«Vi håper disse spennende funnene gir en ny retning i hvordan vi kan lage bedre medisiner for å kontrollere kommunikasjonen mellom hjernecellene,»  sier Dr. Ryan.

Beklager hvis det er mye feil – oversette kl 02,00 på natten er ikke lett;)

Source: her

Hva er disse klumpene under huden?
Et meget vanlig symptom uttrykt av fibromyalgipasienter, uten å være kommentert i de fleste lærebøker – er tilstedeværelsen av smertefulle klumper under huden.

Disse klumpene er merkelige i at de ikke kan sees, men pasientene kan føle dem under huden. De kalles lipomas. En lipoma er en vekst av fettceller i en tynn, fibrøs kapsel vi vanligvis finner like under huden.

Lipomas finnes som oftest på overkroppen, halsen, øvre lår,overarmer og armhuler, men de kan forekomme nesten hvor som helst i kroppen. En eller flere lipomas kan være til stede samtidig. Lipomas er den vanligste kreftfrie typen av mykt vev vekst. 
Noen mennesker beskriver disse klumpene som fastsittende i overfladisk fascia. Overflatisk fascia er festet til undersiden av huden din. Kapillære kanaler og lymfeårer kjører gjennom dette laget, og så gjør mange nerver. Underhudsfettet er festet til den.

Hvis den overfladiske fasciaen er sunn, kan huden din bevege seg flytende over overflaten av musklene dine. I FM og kroniske myofascielle smerter(CMP), er det ofte fast, ifølge enkelte myndigheter.

Lipoma

En lipoma er en vekst av fettceller i en tynn, fibrøs kapsel vanligvis finner like under huden. Lipomas finnes oftest på overkroppen, halsen, øvre lår, overarmer og armhuler, men de kan forekomme nesten hvor som helst i kroppen. En eller flere lipomas kan være til stede samtidig.

Årsaken til lipomas er ikke helt forstått, men tendensen til å utvikle dem er arvet. En mindre skade kan utløse vekst. Å være overvektig forårsaker ikke lipomas.

Lipomas er vanligvis:

• små [0,4 tommer (1 cm) til 1,2 tommer (3 cm)] å føles rett under huden.
• bevegelige og har en myk, gummiaktig konsistens.
• Ikke kjent for å forårsake smerte.
• Forblir den samme størrelsen over år eller vokser veldig langsomt.
• Ofte det mest plagsomme symptomet er plasseringen eller økt størrelse som gjør den merkbare av andre.

En lipoma kan vanligvis bli diagnostisert med sitt utseende alene, men helsepersonell kan mene det er lurt å fjerne den for å sørge for at veksten er kreftfri.

Lipomas krever vanligvis ikke behandling. Fordi lipomas ikke er kreftsvulster og kan heller ikke bli kreft, trenger de ikke å bli fjernet. Det finnes ingen kjent behandling for å forebygge lipomas eller påvirke deres vekst.

En lipoma kan fjernes kirurgisk dersom symptomene utvikler seg, for eksempel hvis lipoma:

• Blir smertefull eller øm.
• Blir infiserte eller betente gjentatte ganger.
• Renner illeluktende veske.
• Forstyrrer bevegelse eller funksjon.
• Øker i størrelse.
• Blir skjemmende eller sjenerende.

De fleste lipomas kan fjernes på legekontoret eller poliklinisk kirurgi sentrum. Legen injiserer en lokalbedøvelse rundt lipoma, lager et snitt i huden, fjerner vekst, og lukker snittet med masker (suturer). Hvis lipoma er i et område av kroppen som ikke kan lett nås gjennom en enkel snitt i huden, kan lipoma evnt fjernes i operasjonsstuen under narkose.

Lipomas forekommer i alle aldersgrupper, men oftest vises i middelalder. Enkle lipomas forekommer med lik frekvens i menn og kvinner. Flere lipomas samtidig forekommer hyppigere hos menn.

Source: here!

jeg bare lever litt unna alle andré om dagen.:-) skal lage et innlegg senere idag, vent i spenning! imens så skal jeg bare tipse om noen veldig fine bøker! vi pratet endel om det på FM gruppen så hvis du har FM eller Me og vil ha masse tips så trykk på sammen er vi sterkere øverst på siden og meld deg inn.:-)

i hvertfall! jeg leser endel bøker, mye etter jeg ble syk og nå har jeg lest 2 av Cecelia Ahern. Dagbok fra i morgen og et sted i nærheten. veldig lettleste og fine bøker. kanskje man tenker litt og?:-) klem fra meg.

 Jeg vil bare finne igjen veien jeg var på. Hvem er jeg egentlig og hvor hører jeg hjemme? Ikke her jeg er nå hvertfall:) Jeg skal bruke tid på å gjøre det som er best for meg selv. Jeg skal drite i alle selskapene jeg ikke orker i, og ikke minst alt som alle andre vet om meg. Synes forresten det er ganske kult at verden kan så mye om meg, og jeg ikke vet en døyt:)

Jeg er lei av å forklare fibromyalgien og hvordan det er å leve med den – så jeg sier det nå: hvis ikke du gidder å forstå så la være å spørre. Da sparer du meg for mye energi:)

Jeg skal bruke tiden på å trene meg opp så godt jeg kan, for jeg vet at det kommer dårlige perioder – og en ting er sikkert, vinteren kommer! Jeg bruker alt jeg har av råd til fysioterapi – kun fordi at jeg skal kunne få det livet jeg vil. Jeg skal le og gråte fordi jeg føler for det. Jeg skal spare alt jeg kan av penger KUN fordi jeg vil ha en ferietur. Jeg skal slutte å late som om jeg ikke bryr meg om dritten som blir slengt og jeg skal virkelig få sagt ifra til deg neste gang. Er du klar for det??

Jeg skal våkne å tenke at jeg er heldig som faktisk lever, for det er ikke noen selvfølge.. Det er heller ikke det første jeg tenker når jeg står opp. Jeg skal fokusere på hva JEG vil! Uansett om det så er å forlate de nærmeste, eller såre noen jeg er glad i. 

Jeg er meg, og nå er det på tide at jeg blir til<3

Idag var jeg hos fysioterapeut igjen for første gang på mange år! Jeg var veldig spent på om han klarte å si noe/evnt hjelpe meg – og det skal jeg love dere!

I utgangspunktet så er det hofter og nakke jeg skulle ha hjelp med. Jeg har skjeve hofter, og det påvirker jo hverdagen greit da det er vondt å gå mye, stå lenge og til tider vanskelig og ligge på sidene.

Nakken er jo stiv som en påle til tider, noe som er ganske normalt i den norske befolkning og ikke minst fibroen.

Vel, jeg kom med godt mot! Jeg trodde ikke at jeg hadde så store problemer med musklene i ryggen – men skjær meg laus! Jeg trodde vel på et tidspunkt at han var INNI kroppen min – men logisk nok var han ikke det. Når han begynte å massere rundt ved ribben og skuldre, kjente jeg godt hva den forbanna fibroen har gjort med kroppen min! Makan til spenninger og knuter har jeg aldri kjent! 

Så kort fortalt: Lett skoliose (skeivhet i ryggen), høyre siden min er like stram som en trampoline – da er det lett å puste, og trene riktig?? eh nei.. 

Hoftene skal vi prøve å rette på nå, eller hele ryggen egentlig! Heldigvis ikke skjelettfeil men muskulært. Kanskje innom en kiropraktor også.

I tillegg forplanter jo dette seg godt ned i bena hvor jeg har verdens mest betente sener! Ja jeg har en flott kropp<3 Så hvis dette ikke gir seg, blir det trykkbølgebehandling på disse.

Vet dere, jeg er SÅ GLAD:D Endelig noe som KAN gjøres noe med. Fibroen er jo er drittsykdom som er der uansett – så da får vi ta det vi kan gjøre noe med:D 

Oppdaterer selvfølgelig når jeg har kommet lenger i behandlingen!

Ha en fin dag.

«Hva vet vel jeg, jeg er bare en kroniker»

Men jeg gjør det like vel. Jeg føler vel at jeg kanskje gir litt mye av meg selv og mine situasjoner på bloggen til tider – men det får så være. Jeg synes det er viktig at ting som jeg vet er reelt for andre mennesker også, kommer opp i lyset.

Jeg og veldig mange andre lider av noe som kalles sosial angst. Jeg velger å skrive om dette da de fleste tror at så fort man har en psykisk lidelse eller går til «spykolog» så er man gal. Jeg synes det er fantastisk at vi har mennesker i samfunnet som kan hjelpe oss å finne veien når det blir for tungt og finne den selv.

Hva er sosial angst?

Hvis du snakker til i et rom fullt av FM pasienter, vil du sannsynligvis høre mange historier som beskriver årene med usikkerhet før en diagnose av fibromyalgi ble etablert. Du vil sannsynligvis høre mange si at de var feildiagnostisert med andre sykdommer før legen bekreftet at de faktisk hadde fibromyalgi.

Det er ikke uvanlig for fibromyalgi pasienter og bli feildiagnostisert med annen sykdom, og vice versa. Det er flere grunner til at FM er så alvorlig udiagnostisert:

• Mange av FM symptomene er de samme, eller lignende, som i andre sykdommer.
• Det er ingen laboratorietester og ingen røntgen som kan definitivt identifisere FM.
• Personer med FM lider ofte av ”samsjukdommer” eller overlappende sykdommer.

Følgende er 7 sykdommer som legen kan vurdere å finne ut om du har FM, annen sykdom, eller kanskje begge deler er:

1) ME / CFS (Chronic Fatigue Syndrome)
ME / CFS er sykdommen som oftest forveksles med fibromyalgi. Det er forståelig, siden anslagsvis 70% av de med en lidelse har også den andre. Symptomene på begge forhold er påfallende like. Så, som noen eksperter mener at FM og ME / CFS er to uttrykk for i hovedsak de samme sykdom.
Som i FM, er det ingen diagnostiske tester tilgjengelige definitivt identifisere ME / CFS, så diagnosen er ofte om legens vurdering.

2) Hypothyroidism
Hypothyroidism er en sykdom som involverer skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok thyroid hormon. Dette er en annen sykdom som deler mange symptomer med FM. Vanlige symptomer er blant annet ledd og muskelsmerter, tretthet, følsomhet for kulde, forstoppelse, depresjon og vektøkning.
For å diagnostisere hypotyreose, mange leger stole utelukkende på TSH test, som måler mengden av thyroid hormon i blodet. For å få et nøyaktig bilde av hvordan din funksjon i skjoldbruskkjertelen, er det også viktig å teste nivåene av T3 (gratis) og T4 (gratis).

3) Lupus
Lupus er en autoimmun sykdom, som betyr at immunsystemet angriper kroppens friske celler som om de var en inntrenger. Dette kan føre til betennelse, vevsskade og smerter i kroppen, noe som kan føles som den utbredte smerter i kroppen i FM. Det er noen forskjeller mellom symptomene. En av de mest gjenkjennelige symptomer på lupus er den karakteristiske sommerfugl-formet utslett over nese og kinn som finnes hos ca 30% av dem som har sykdommen.
Selv om det er ingen test som er 100% kan identifisere lupus, er det laboratorietester kan vise om du muligens har lupus eller ikke.

4) Leddgikt
De to vanligste formene for leddgikt, slitasjegikt og revmatoid artritt (RA). Artrose er vanligvis forårsaket av aldersrelatert nedbrytning av brusk i leddene, noe som kan føre til bein og vevsskade. Revmatoid artritt (RA) er en autoimmun sykdom som forårsaker betennelse og ødelegger leddene. Det viktigste symptomet likheter mellom FM og slitasjegikt er smerter i ledd og morgenstivhet.
Artrose kan ofte påvises radiologisk. En fysisk undersøkelse og blodprøver for å utelukke andre årsaker til slitasjegikt, kan også hjelpe legen med stille en diagnose. Dersom diagnosen fortsatt er usikker, kan legen ta en prøve av leddvæske fra leddet. RA kan være svært vanskelig å diagnostisere som blodprøver og røntgen kan vise normale resultater i flere måneder etter at smertene har oppstått.

5) Multippel sklerose (MS)
MS er en sykdom hvor kroppens immunsystem spiser opp myelin som beskytter nervene. Dette påvirker hjernens evne til å kommunisere med resten av kroppen. Vanlige symptomer mellom FM og MS kan være smerte, tretthet / tretthet, nummenhet, prikking / stikkende følelse, kognitiv svikt, og tåkesyn.
Det er ingen spesifikk test for MS, men blod, cerebrospinalvæske, MR kan gi legen viktige ledetråder som kan hjelpe å stille en diagnose MS.

6) Depresjon
I mange år har FM pasienter blitt fortalt av legene at «de er bare deprimert.» Selv om depresjon ofte er oppført som et FM-symptom, er klinisk depresjon en helt separat og distinkt sykdom, som ofte overlapper i FM. Den eksakte årsaken til depresjon er ennå ikke fullt ut forstått, men det antas at dette er en ubalanse mellom signalstoffer og hormoner. Noen vanlige symptomer som deles med fibromyalgi er smerter, tretthet / tretthet og hukommelse og konsentrasjonsvansker.
Diagnosen depresjon er vanligvis basert på kriterier fastsatt i «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders» publisert av American Psychiatric Association, men legen kan også gjøre noen lab tester for å utelukke andre sykdommer som kan forårsake symptomene.

7) Polymyalgia Rheumatica
Polymyalgia rheumatica er en form for leddgikt som forårsaker muskelverk i ulike deler av kroppen. Det påvirker sjelden noen under 50 år. Sykdommen deler noen av de vanligste fibromyalgi symptomer – smerter, smerte, morgenstivhet og tretthet / tretthet.
Diagnosen polymyalgia rheumatica er vanligvis basert på symptomer, blodprøver og eventuelt ultralyd. Blodprøver som senking eller markør C-reaktivt protein kan indikere tilstedeværelse av betennelse. En ultralyd kan vise betennelse i bløtvevet i skulder / skulder-og hofteledd, to av de mest berørte områdene.

Infoen er hentet fra fibromyalgi.se

Beklager evnt skriveleif o.l formen er ikke på topp så blir litt slurv;)

Den heldige vinner av solpass ble Nina! Jeg sender deg en mail!:-D og tusen takk til alle som har tatt seg tid til å lese innleggene mine. Virkelig tusen takk:-D