Det er en kommentar jeg har fått for ofte i forhold til at jeg nå er hjemmeværende pga fibroen. Jeg vet ikke helt åssen jeg skal tolke den da jeg håper å tror at det er vel ment når kommentarer som: Det er kjekt med deg, du er alltid hjemme! kommer opp… Ja jeg er for det meste det.. Vil du vite hvordan jeg har det hjemme?:)
1: Jeg prøver å stå opp rundt 8-9 hver dag (neida det er ikke så tidlig men jeg prøver hvertfall å ha rutine). Kommer ann på om jeg har sovnet 04.00 eller 06.00.
Ikke prøv å si at jeg må legge meg tidligere for å sovne, for det gjør jeg…. kan legge meg 00.00, uten tv,pc og mobil. Ender opp med å stå opp igjen kl 03.00 da jeg ikke orker å kjenne på smertene lenger.
2: Når jeg da endelig får kroppen litt i gang etter 20 min i sengen, ligger jeg å tenker på hvorfor i allverden jeg skal gidde å stå opp?!? for å kjenne på hvilken drittkropp jeg har?? Nei…. men jeg kommer meg opp… (tror nok kjæresten og drømmen om et bedre liv drar meg)
3: ja da er jeg oppe.. UTROLIG nok har jeg ting som må gjøres, selv om jeg ikke har barn eller stort hus. Men dette tar som oftest ganske lang tid på en dårlig dag, kanskje jeg må ta det over flere dager også. (nei støv ekke tungt men å bøye seg og slikt er det!)
4: så kommer kvelden og kroppen skriker brenn i heflete.. jeg går i seng og prøver å tenke positivt at imorgen er en ny dag – og en gang i framtiden kan jeg bli bedre.. Det tenker jeg da fra ehm.. 00.00 til 06.00…. Da er jeg tom.
Så ja det er veldig kjekt og ikke være noen. Det er veldig kjekt å ikke kunne si nei til ting fordi man er jo tross alt hjemme. Det er veldig kjekt å føle seg som en sopp i havet.. Kjekt å måtte finne grunner til å stå opp.
Nei det er ikke det. Men jeg er nå her – og jeg prøver. Hver eneste dag møter jeg utfordringer som jeg vel strengt tatt burde vært vant med. Men det blir jeg ikke. Så nei det er ikke greit eller kjekt eller LETT å gå hjemme. ❤
Jaaa jeg er sliten. Derfor lite blogging – håper på bedre dager snart. 🙂
FibroJonetta 
Kjenner meg så veldig igjen i nesten alt det du skriver. Jeg er så heldig at jeg faktisk sovner fra smertene med Sarotex og sover hele natten, og jeg har forstått at jeg er heldig sånn sett, men jeg har enda tilgode å våkne uthvilt for det. Resten av dagen går til prioritering og valg; hvis jeg gjør dét, så orker jeg ikke dét, men hvis jeg gjør sånn, så orker jeg ikke sånn…
Har likevel ett håp om at jeg én dag skal kunne være sosial, kanskje jobbe litt og gjøre daglige gjøremål akkurat når jeg vil, og ikke når jeg orker..
Takk for din blogg og dine tanker. Ta vare på deg selv.
Klem Cecilia
takk for fin tilbakemld. Håper du en dag når dit du vil, for håpet kan ingen ta fra oss:) Klem
Hei!
Ja jeg fler veldig med deg, jeg er vist veldig heldig jeg som har fått en sånn ordentlig lege. Noe av det første han spurte meg om var om jeg sov ordentlig, og det kunne jo mannen min svare kjapt på, hon har så masse pustestopp at det er helt utrolig sa han. Og samtidig hadde legen skrevet ut en henvisning til meg på søvnsenteret. Der var jeg så heldig å få en sånn sovemaske (hadde over 35 pustestopp i timen) har sovet med den masken alle dager untagen to dager da det var for varmt i rommet. Det er blitt «forloveden min» nå sover jeg hele natten og våkner ikke før i 7 tidfen. Jeg legger meg sånn ca 11 eller 12 om kvelden og sovner som en stein.
Det neste han spurte om da jeg ba om migrenemedesin var: tar du magnesium? det gjorde jeg ikke, men jeg har tatt Kloster sin magnesium siden den dag og ikke hatt vondt i hodet eller migrene siden det.
Jeg må bare si at jeg er fryktelig glad for å ha en sånn lege som det gåt an å snakke med.
Før jeg fikk den sovemasken var jeg oppe og gikk 3 – 4 ganger hver natt og lå og leste for det meste og var trøtt som et bybud når jeg stod opp om morgenen.
Lykke til – jeg kan ikke si noe annet jeg en det jeg selv har opplevd.
Klem fra Reidun
Hei, så flott at du får hjelpen du trenger! Det er så viktig, og godt å høre, at det finnes de som vil hjelpe:) klem
Takk Reidun for ditt svar her. Noen gode «råd» du kom med her. Glad du har fått en så god lege. Magnesium kan være vert å prøve. Og hjelp til å få sove hele natten, det hadde vært noe 😀
Føler virkelig med deg. ❤ "bare" hjemme er jeg og. Hadde det ikke vært for mannen min hadde det ikke vært mye jeg gjorde annet enn å ligge på sofaen. Jeg har nå fått påvist B12mangel. Så er spent på hvor mye av plagene mine vil bedre seg når jeg får sprøyter for det.
Og ønsket om å bli bedre – frisk har jeg også. Optimismen svinger i takt med formen.
Du gjør en god jobb med bloggen din for oss andre ❤
Klem Tone.
ja den gjør det, vanskelig å holde positiviteten oppe med en dritkropp i perioder.:)tusen takk<3 klem