Ååh.. når man våkner og er takknemlig for at man kan ut av sengen. Den er så god!
Jeg kommer ikke mye lenger enn sofaen altså men det er greit. Er det noe jeg faktisk HAR lært meg så er det at jeg MÅ dele opp dagen/døgnet i etapper. Noen dager er fine og jeg kan drive på i noen timer mens andre dager er det 30 min med småsyssel før det er 40 min i horisontal stilling.
Det høres nok helt bananas ut for mennesker uten disse hindringene men jeg må faktisk gjøre det slik – belønne meg selv med litt hvile. Da føles ikke dagene så bortkastet og hjernen klikker ikke i vinkel fordi jeg prøver å få gjort litt. Men det er ille- jeg veit.
Livet med fibromyalgi er ikke svart/hvitt og har heller ikke 2 punkter på skalaen. Det er egentlig ikke god eller dårlig dag men mer en skala fra 1-20. 1-3 da er jeg sengeliggende fordi smertene er enorme og utmattelsen har virkelig satt seg. 17-20 da har jeg smertene under kontroll men energien er ganske bra. Det er veldig mange typer smerter man har med fibromyalgi så det er til tider vanskelig å putte det i en skala men..
Man har sjeldent smertefrie dager med en slik sykdom. Jeg kan faktisk ikke huske hvordan det føles.
Noen ganger trykker jeg på samboeren på diverse punkter :» er ikke det vondt ?» Han: «nei, skal det være det ?» … sjøl så er jeg på god vei inn i transe hvis jeg får trykk eller slag på samme punkter! Det er så rart.
Jeg savner det litt… Men det går bra.:)
En lærer så lenge man lever med dette- hvilke smerter man kan trosse litt og hvilke smerter som MÅ behandles eller roes ned.
Det er mange måter å koble av på også- ingen er like. Noen ganger må jeg ligge mens andre ganger hjelper det å småstyre litt eller sove.
Gjør det som er best for deg- nyt søndagen ❤
FibroJonetta 