Sosial Angstlidelse – Det skal kanskje ikke prates om..

Men jeg gjør det like vel. Jeg føler vel at jeg kanskje gir litt mye av meg selv og mine situasjoner på bloggen til tider – men det får så være. Jeg synes det er viktig at ting som jeg vet er reelt for andre mennesker også, kommer opp i lyset.

Jeg og veldig mange andre lider av noe som kalles sosial angst. Jeg velger å skrive om dette da de fleste tror at så fort man har en psykisk lidelse eller går til «spykolog» så er man gal. Jeg synes det er fantastisk at vi har mennesker i samfunnet som kan hjelpe oss å finne veien når det blir for tungt og finne den selv.

Hva er sosial angst?

Andre betegnelser på sosial angst er sosial fobi og sosial angstforstyrrelse. Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker. Mange av dem som lider av sosial angst, har generalisert angstlidelse. Sosial angst skiller seg fra skyhet og prestasjonsangst ved at tilstanden har høyere alvorlighetsgrad, den preger deg og den fører til mye ubehag og funksjonstap.

På et gitt tidspunkt regner vi at 2-5% i befolkningen har sosial angst. I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for og unngåelse av de fleste sosiale situasjoner.

Og der finner vi faktisk meg. Jeg har slitt med dette i mange år, og man kan vel stadfeste at det å bli syk som 15 åring har en god del av skylden. Det er veldig mange grader av dette, så jeg håper dere forstår at jeg kan bare si hvordan JEG har det – noen har det mye værre, andre takler det bedre.

Det å ha sosial angst betyr ikke at jeg går å bekymrer meg konstant. Jeg har ikke ofte problemer med å ut å handle, legetimer, konserter o.l

Mitt problem er når jeg møter på de jeg kjenner. Ikke de nærmeste vennene! Men de som svermer rundt meg i dagliglivet, og som oftest har en del spørsmål jeg ikke lenger orker å besvare. Jeg HATER selskaper, så jeg unngår dem mest mulig. Jeg sliter også til tider hvis jeg skal være i en større gruppe og jeg ikke kjenner noen, men den er det ikke ofte jeg opplever.

Nå tenker mange sikkert, ja men er det ikke bare å hoppe i det?

Jo det er det, og jeg prøver. Jeg har sakte men sikkert gått fram, så noen steg tilbake. Nå er det desverre slik at jeg mistrives veldig på plassen jeg bor. Det er fåtall som tør være seg selv og ærlige. Det er ekstremt mye overfladisk og jeg orker ikke ut lenger her. Det er konstant samme spørsmål, de vet de får samme svaret. De bryr seg ikke om hva jeg svarer, for akkurat der har de en egen mening uansett.

Dette har ikke gjort angsten noe bedre og jeg takler ikke helt hverdagen eller å møte på slike mennesker – så jeg unngår det. Mye kommer nok av at jeg er lei av å si: nei jeg er syk jeg, så jeg er ikke noen. Jeg er drittlei av å svare det.

Jeg burde sikkert ikke skrevet om dette, men jeg vet hvor mye det ødelegger meg til tider. Det er viktig. Det er mange som har det slik.

Og vet du – jeg er veldig stolt av at jeg tørr!

«hva vet vel jeg, jeg er bare en kroniker»

Info er hentet her.

Advertisements

13 thoughts on “Sosial Angstlidelse – Det skal kanskje ikke prates om..

  1. Så flott at du står frem! Du skal være stolt av deg selv! Og man trenger hverken angst eller kroniske sykdommer for å mistrives på dette stedet ;p Jeg har hatt sosial angst i perioder, det kommer og går utifra hva som skjer i livet mitt på en måte, og hvem jeg er sammen med. Bare stå på du snuppa, fortsett å være den du er, du rævkjører alle de falske pøbelungene der ut i verden bare med å se på dem! Du er sterk! Man pleier ikke å få mer bryderi i livet enn man kan hanskes med sies det, selv om det er tungt til tider. Du betyr mye for fler enn du tror, og du skaper noe ekstremt positivt i denne verden med alt du skriver, gjør og tenker! Keep it up 😉

  2. Jeg vet jo akkurat hva du snakker om her, flott at du deler. Jo flere som står frem med slike ting jo flere tabuer får vi vekk.

    Så hurra for deg og stå på !!!

    Gode tanker fra Lene

  3. Så bra at du deler dette, som mange sliter med, men som de færreste tør å si at de sliter med! Åpenhet kan hjelpe andre i samme situasjon til å forstå at det ikke bare der de som sliter, i vårt ellers så overfladiske samfunn<3 Ønsker deg en god dag! Stor klem:)

  4. Så fint skrevet Milla.. 😉
    Når jeg tenker meg om så har jeg faktisk et snev av dette jeg også..Bare ikke så mye som deg kanskje,.,. Men allikevell,ja det er plagsomt..:(
    Jeg har dratt ut av bygda for å handle,fodi jeg ikke orker møte noen av de 7000 som bor her… Du tenker kanskje det er jo så mange. Joda,men jeg møter garantert noen som bare MÅ spørre eller si noe som JEG synes er ubehagelig
    Ingen tror jeg har det sånn eller tenker sånn… Monica er jo så blid og tullete vettu.. Snakker med alle .. Så pratsom jo.. Kan ikke ha noen sånn angst henne.. JOOOOO. Jeg har dager jeg skulle ønske ingen snakket til meg..
    Jeg skjønner det faktisk veldig godt.. Store selskap er ubehagelig.. Synes folk ser på meg. Jeg er redd for å dumme meg ut..
    Fint du tar det opp Camilla… Veldig bra 😉 ❤

    Klemmer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s