Fibrojonetta, Forskning

Antibiotika – en kur som er værre enn selve sykdommen?

Antibiotika er viktige medikamenter, ofte for å gjenopprette helse og kan i tilfeller redde liv. Men som alle legemidler, kan de ha uønskede og alvorlige bivirkninger, hvorav noen av dem ikke blir avklart før mange tusen pasienter har blitt behandlet.

Slik er tilfellet med en viktig klasse av antibiotika som kalles fluorokinoloner. Den mest kjente er Cipro (ciprofloxacin), Levaquin (Levofloxacin) og Avelox (moxifloxacin). I 2010 var Levaquin den mest solgte antibiotika i USA. Men i fjor var det også gjenstand for mer enn 2000 søksmål fra pasienter som hadde lidd alvorlige reaksjoner etter å ha tatt det.

En del av problemet er at fluorokinoloner ofte er feilaktig foreskrevet. I stedet for å bli reservert for bruk mot alvorlige, kanskje livstruende bakterielle infeksjoner som alvorlig lungebetennelse, er disse antibiotikaene ofte foreskrevet for bihulebetennelse, bronkitt, øreverk og andre plager som kan løse på egen hånd eller kan behandles med mindre potente legemidler eller nondrugmedisiner – eller er forårsaket av virus, som ikke lar seg knekke av antibiotika.

I et intervju, sa Mahyar Etminan, en farmakologisk epidemiolog ved University of British Columbia, stoffet var overbrukt «av late leger som prøver å drepe en flue med et automatvåpen.» Dr. Etminan regisserte en studie publisert i april i The Journal of American Medical Association, som viser at risikoen for å lide av potensielt blindende netthinneavløsning var nesten femdoblet høyere blant dagens brukere av fluorokinoloner, sammenlignet med ikke-brukere. I en annen studie innsendt for publisering, dokumenterte han en betydelig økt risiko for akutt nyresvikt blant brukere av disse stoffene.

Forholdene Dr. Etminan har studert er relativt enkelt å undersøke fordi de resulterer i sykehusinnleggelser med diagnoser som er datastyrt og spores i databaser. Langt mer utfordrende å studere er en rekke diffuse, forvirrende symptomer av fluorokinolon brukere som Lloyd Balch, en 33-år gammel Manhattan bosatt og Web site manager for City College of New York.

I et intervju, sa Mr. Balch han var frisk til 20. april, da feber og hoste fikk ham til å oppsøke en lege. Ingenting ble hørt gjennom et stetoskop, men et røntgen av brystet indikerte et mildt tilfelle av lungebetennelse, og han fikk Levaquin. Selv om han hadde hørt om problemer med Levaquin og spurte legen om han kunne ta en annen antibiotika, ble han fortalt Levaquin var stoffet han trengte. Etter bare én dose, utviklet han utbredte smerter og svakhet. Han ringte for å rapportere denne reaksjonen, men fikk beskjed om å ta neste dose. Men neste pille, sa han, forårsaket smerter i alle leddene og synsproblemer

Ødeleggende bivirkninger

I tillegg til å være ute av stand til å gå oppoverbakke, gå i trapper eller se klart, hadde han symptomer som tørre øyne, munn og hud, ringing i ørene, forsinket vannlating, ukontrollerbar risting, brennende smerter i øynene og føtter, sporadisk prikking i hendene og føtter, hjertebank, og muskelspasmer i ryggen og rundt øynene. Selv om Mr. Balch reaksjon er uvanlig, kan leger som har studert bivirkninger av fluorokinoloner si at andre har lidd lignende symptomer. Tre og en halv måned etter at han tok den andre pillen, har disse symptomene vedvart, og ingen av de mange legene av ulike spesialiteter han har konsultert har vært i stand til å hjelpe. Mr. Balch jobber nå med en fysioterapeut, men i en telefonkonsultasjon med Dr. David Flockhart, en ekspert på fluorokinolonbivirkninger ved Indiana University School of Medicine, ble han fortalt at det kunne ta et år for hans symptomer forsvant, hvis de noensinne vil forsvinne helt.

Retningslinjer ved American Thoracic Society sier at fluorokinoloner ikke bør brukes som et første-linje behandling for smittsom lungebetennelse, det anbefales at doxycycline eller et makrolid prøves først. Mr. Balch visste ikke dette, da hadde han kjempet hardere for å få en annen type antibiotika.

Uønskede reaksjoner på fluorokinoloner kan forekomme nesten hvor som helst i kroppen. I tillegg til tilfeldige uønskede effekter på muskler, visuell og renal-systemer kan legemidler i sjeldne tilfeller gi alvorlig skade på sentralnervesystemet (forårsaker «hjerne tåke,» depresjon, hallusinasjoner og psykotiske reaksjoner), hjerte, lever, hud (smertefullt, skjemmende utslett og fototoksisitetsstudier), gastrointestinale (kvalme og diaré), hørsel og blodsukker metabolisme. Den økende bruken av disse potente legemidler har også fått skylden for økningen i to svært alvorlige infeksjoner, som i tillegg er vanskelige å behandle : antibiotika-resistente Staphylococcus aureus (kjent som MRSA) og alvorlig diaré forårsaket av Clostridium difficile. En studie fant at fluorokinoloner var ansvarlig for 55 prosent av C. difficile infeksjoner på ett sykehus i Quebec.

Fluorokinoloner bærer en «black box»-advarsel fra Food and Drug Administration som forteller leger om linken til senebetennelse og seneruptur og nå nylig, om narkotikas evne til å blokkere nevromuskulær aktivitet. Men forbrukerne ser ikke disse markerte varsler, og pasientene er sjelden informert om risikoen ved forskrivning fra leger. Mr. Balch sa han var aldri ble fortalt om black-box advarsler.

Mangel på langtidsstudier.

Ingen vet hvor ofte det oppstår alvorlige bivirkninger. FDA rapporteringssystem for bivirkninger antas å fange bare rundt 10 prosent av dem. Det som kompliserer problemet er at, i motsetning retinal avdelinger som var knyttet kun til nåværende eller svært nylig bruk av fluorokinolon, narkotika ‘kan negative effekter på andre systemer dukker opp uker eller måneder etter at behandlingen avsluttes, og i slike tilfeller, blir pasientenes symptomer aldri assosiert med tidligere fluorokinolonresistente terapi.

Ingen langsiktige studier har vært gjort blant tidligere brukere av disse antibiotika. Fibromyalgi-lignende symptomer har blitt assosiert med fluorokinoloner, og noen eksperter foreslår at noen tilfeller av fibromyalgi kan skyldes behandling med en fluorokinolon.

Et halvt dusin fluorokinoloner har blitt tatt av markedet på grunn av usaklig risiko for bivirkninger. De som fortsatt er, er unektelig viktige legemidler, når de brukes på riktig måte. Men leger ved Centers for Disease Control and Prevention har uttrykt bekymring for at altfor ofte fluorokinoloner blir foreskrevet unødvendig som en «one size fits all»,  uten å ta hensyn deres egnethet for ulike pasienter.

Eksperter advarer mot å gi disse stoffene til visse pasienter som står overfor høyere enn gjennomsnittlig risiko for dårlige reaksjoner – barn under 18 år, voksne over 60, og gravide og ammende kvinner – med mindre det er noen effektiv alternativ. Risikoen for bivirkninger er også høyere blant personer med leversykdom og de som tar kortikosteroider eller ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler.

Når et antibiotikum er foreskrevet, er det lurt å spørre hva stoffet er, og om det er nødvendig, hvilke bivirkninger å være på vakt for, om det finnes effektive alternativer, når du kan forvente diagnostisert tilstanden i og forsvinne, og når du skal ringe hvis noe uventet skjer eller utvinning synes forsinket.

Samtidig, når et antibiotikum hensiktsmessig foreskrevet, er det ekstremt viktig å ta full resept som anvist og ikke å stoppe behandlingen når pasienten bare begynner å føle seg bedre.

Innlegget her oversatt og hentet HER.

Fibrojonetta

Hvem hva hvor…

«Du er redd for å bli alene du» var det en behandler som sa til meg en gang. Jeg endte opp i full strigråt og hiksting.  Jeg hadde aldri tenkt på det før. Jeg var redd for at de rundt meg skulle dø; men det er vi vel alle.
Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg har brukt all min tid på å løpe fra en til annen som trenger meg. Om det er sykdom, fyllenerver, nav problemer, kjærlighetssorg, psykiske utfordringer, ja you name it. Jeg slipper det jeg har for å hjelpe de rundt meg i hverdagen.
Oppi dette, som jeg alltid har gjort så finner jeg ikke plass til meg selv.

For veldig få løper når jeg trenger noe. (Mannen, familie og et? Par venner) For jeg er jo bare syk. Jeg er ikke noe mer. Jeg sier heller ikke ifra når jeg trenger noe fordi jeg ikke vil være til belastning for andre. For de har det jo så vondt selv.

Jeg har gitt så mye av meg selv til mennesker jeg ikke får en dritt igjen av.  I skolesammenheng, jobb og fritid. Mange av disse menneskene har ikke tatt kontakt på mange uker og år. 70% driter jeg i men 30% er jeg jævlig skuffet over. Er jeg virkelig så lite verdt fordi at jeg ikke fungerer optimalt? Tror du virkelig jeg ikke straffer meg selv hver eneste dag for at jeg ble syk?

Jeg hadde ikke vært her idag hvis det var opp til meg.

Men jeg kan ikke forsvinne, fordi jeg må løpe til alle som trenger meg. I mange år har dette vært min grunn til å holde meg gående. Jeg liker jo å hjelpe!

Men dette er ikke sånn jeg vil eller kan ha det. Jeg er møkk lei av at «venner» skal ta kontakt eller finne på noe- men så fort du ikke er på fylla hver helg eller går milevis med turer så er det ikke plass til meg alikevel.
Jeg aksepterer hvis du ikke liker meg som person; men å avfeie meg fordi jeg ikke er bra nok, enda jeg fikk deg igjennom jævlig tøffe perioder- det er faktisk ikke greit. Det er ikke mer enn en melding eller klem som skal til.

Jeg håper jeg klarer å finne tilbake til megselv. Jeg savner så å være sosial å møte nye mennesker men jeg orker ikke. Fordi det ender med samme visa hver gang. Jeg tenker; hadde du stilt opp i begravelsen min, bare for å gråte noen falske tårer om hvor flott jeg var? Det er nå jeg lever.

Jeg må finne meg selv før det er for sent..

Endometriose, Fibrojonetta, Livet

Endometriose

Endometriose kommer fra de greske ordene endo (innvendig) metra (livmor) osis (sykdom, problem eller abnormalitet). På engelsk kalles sykdommen endometriosis, ofte forkortet til endo. Vevet som kler livmoren innvendig og som støtes ut ved menstruasjon kalles endometrium (livmorslimhinne). Hos noen kvinner finnes vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmoren, hvor det ikke hører hjemme. Når dette oppstår kalles det endometriose.

Noen symptomer:
Smerter før og under menstruasjonen (noen få har smerter gjennom hele syklusen)
Smerter ved eggløsning
Smerter ved samleie
Infertilitet
Smerter ved avføring og/eller vannlating
Forstoppelse og/eller diarè
Tretthet, utmattelse, lavt energinivå
Kvalme
Kraftig og/eller uregelmessige blødninger
Smerter i korsryggen
Lav feber

Du trenger ikke ha endometriose fordi om du har noe av dette. Fikk diagnosen for noen år siden,  og med riktige smertestillende ble det en helt ny hverdag. Jeg hadde så hinsides vondt under menstruasjonen at jeg var sikker på jeg skulle føde. Det nærmeste jeg kommer en forklaring er at noen har tatt en bjørnefelle rundt eggstokkene og prøver å dra de ut mens de fortsatt henger i toppen. HELT SYKE SMERTER! Jeg kunne nesten ikke gå på do under mens fordi smertene var der uansett åssen business jeg skulle. Jeg vil derfor oppfordre dere som sliter med noe lignende om å kontakte gynekolog, og evnt bli henvist videre til lapraskopi. Dere fortjener en ny hverdag.

Les gjerne mer om endometriose på endometrioseforeningen Norge.

Fibrojonetta

Tenk som du vil er du snill…

Noen ganger kan det bli litt for mye av det gode. Jeg er veldig for at man skal tenke realistisk og er heller en erfaren optimist enn pessimist;) Jeg VET viktigheten av å kunne tenke positivt, spesielt i motgang, men nå må jeg jammen meg slenge litt med leppa igjen.

Siden jeg ble syk for 14? år siden har dette vært en diskusjon som går igjen.» Du må tenke positivt». «Jeg har det jo bra med sykdommen så da tenker du ikke positivt nok» – så sitter man der da som en potetsekk fylt med appelsiner og tenker – nei jeg prøver vel ikke godt nok da. JO det gjør du!

Man burde ta litt mer hensyn  til hverandre når man prater om dette (gjelder meg å) fordi: DET ER INGEN SOM HAR DET LIKT! Noen synes det er kjempegreit å være hjemme, og jeg mener IKKE at det er feil på noen som helst måte! Men om du feks synes det er greit å gå hjemme, kanskje fordi du er flinkere enn meg til å akseptere sykdommen eller har kommet lenger i prossessen – så sier du kanskje: ja men tenk positivt – du får tid til å slappe av – eller du kan gjøre ting i ditt tempo – du kan se på fuglene hele dagen…….

Alt dette ER positivt på ett vis – det er bare det at jeg kanskje heller vil jobbe litt enn å være hjemme.. Da har jeg litt andre prioriteringer enn deg.. Å det å be meg tenke positivt på å bli hjemmeværende når man heller river av seg bena for å jobbe blir liksom litt vel optimistisk?

Det samme gjelder de som MÅ jobbe som virkelig burde vært «hjemmeværende» helsemessig. Tror du det hjelper å si: ja men så deilig å bidra med noe til samfunnet da- eller så bra å være sliten av jobb i stede – når jeg kommer hjem og rekker seriøst ikke potta før eder å galle står ut av kjeften mens bhn er på vei av for å få puste ordentlig….?

Nei, i det store å hele gjør det ikke det. DETTE INNLEGGET ER MENT TIL OSS ALLE! er ingen spesielle typer jeg vil fram til her for vi er forskjellige – men vi kjemper med samme sykdom<3 Finn dine ting, ikke tenk på at resten av verden våkner med hjertesmilefjes så derfor må du det. Hey, en skikkelig fis om morran er passe positivt for tarmene mine hvertfall.

Jeg vil bare at man tenker litt før man maser (noe det jævli ofte blir) om at man ska se rosa elefanter. Grønne kan jeg gå med på.

 

Fibrojonetta

Jeg ser deg

Jeg ser når du kikker på kroppen din som om den er fremmed. Når fingrene virker som å dra seg i en helt annen retning, men de står stille. Når du ser på hoftene dine for å prøve og forstå hvordan i allverden man kan ha vondt der når det ikke er noe tegn til det. Ikke noe blåmerke, ikke noen stikkskader, ikke noe åpent sår – men enda så føles det slik. Som om huden er skrapet bort mens benstrukturen er brettet ut… Det er ikke noe du innbiller deg heller – fordi hjernen din får signaler om at det skal jobbes mot smerte der. Logisk? nei…

Jeg ser når brystkassen din knyter seg sammen og musklene i halsen tenser seg til, mens du er blank i øynene og pusten blir tyngre. Jeg ser du kjemper mot angstanfallet som nærmer seg – ikke fordi du er psykisk syk – men fordi du er så ufattelig sliten av å leve i en annen kropp. Du er alene, med en kropp som strider mot all logikk og det er ikke mer evne til forståelse igjen. Det går ikke an å forstå. Du kjemper mot deg selv HVER ENESTE DAG.

Når du kommer hjem fra legetimer ser jeg frykten din i øynene dine. Er jeg virkelig så gal? Klarer jeg virkelig og innbille meg så sterke smerter?. Nei du gjør ikke det. Det vet du innerst inne, mens du sier til deg selv: hvis jeg først skulle lyvet meg syk så hadde jeg faen meg valgt noe mer lukrativt enn dette.

Jeg ser deg når tårene triller ustoppelig, og når du evner et lite håp i en så morbid tanke som at: jeg kan dø og hvis jeg mot formodning skulle bli født på ny – kanskje jeg blir frisk da. kanskje jeg kan leve helt normalt.

Jeg ser deg når du smiler og har en fin dag – når du tenker at dette kan jo bli bedre, kanskje… Når du gleder deg til noe, men det varer ikke mer enn en times tid – før realiteten slår inn og du VET konsekvensene av den flyreisen eller vennekvelden. Jeg ser du har det vondt. Men du drar. Fordi du er sterk. Fordi du ikke vil at sykdommen skal ta deg helt. Selv om den er godt på vei. For det er IKKE greit å bli syk, det er lov å synes det er urettferdig.

Du er sterk. Du er ikke gal. Du fikk desverre utlevert litt feil opplegg i nervesystemet.

Du er ikke alene. Jeg ser deg – hver eneste dag.

-Speilbildet ditt.<3

 

Fibrojonetta, Fibromyalgi, Forskning

Dopamin opprettholder smerte!

Signalstoffet dopamin, som vi allerede vet er viktig i tenkning , hukommelse , bevegelse og belønning, kan også være involvert i å opprettholde kroniske smerter. Dette ifølge en studie publisert i fjor i The Journal of Neuroscience. Forskere fra Universitetet i Texas, Dallas og andre forskere har sporet smertesignalene  mellom hjernen og ryggmargen hos mus og har funnet ut at ved å fjerne en gruppe dopaminholdige celler ble de kroniske smertene selektivt redusert.

 Ved akutte smerter, for eksempel når vi får en skade, sendes smertesignalene fra det skadede området og til ryggmargen, som deretter sender signaler i form av kjemiske eller elektriske impulser til hjernecellene som igjen sender dem rundt i hjernen.
Hos personer med kronisk smerte fortsetter nervecellene å sende smertesignaler til hjernen, selv om det ikke er noen fysiske skader .
Årsaken til dette vet man ikke, men hjernen har flere sentre for smerte og det er bevis som tyder på at kroniske smerter endrer hvordan disse sentrene blir aktivert.

Forskningen viste at celler som inneholder dopamin, A11, hadde stor effekt på kroniske smerter hos mus. Denne nye studien viser at cellene som inneholder dopamin, hadde ingen effekt på akutte smerter, men de syntes å ha en dyp effekt på kroniske smerter.

Ved å rette forskningen direkte mot A11 cellene fikk de den langvarige smerten hos mus til å forsvinne.

» I fremtidige studier , ønsker vi å få en bedre forståelse av hvordan stress virker sammen med A11 . Vi vil også gjerne vite mer om samspillet mellom de molekylære mekanismene som fremmer langsiktig smerte og dopamin » sier Ted Price , assisterende professor i atferdsvitenskap og hjerneforskning.

Dette er gode nyheter for oss kronikere.:)

 

 

 

Fibrojonetta

Evig din

Fibromyalgien altså.  Jeg er så sliten av å ligge å kjenne på at kroppen ikke vil.
Når man endelig får roen med sitt eget liv så er det ny runde med lege og idiot kropp. Jeg Vet dette er skikkelig trasseinnlegg men jeg må ha det ut av systemet, og hvem er vel bedre til å forstå enn dere 💓

Føler jeg er tilbake til starten, før jeg var diagnostisert og endelig fikk bekreftelse på at jeg hadde en kropp og et nervesystem som ikke samarbeider.
For nå er kroppen i krig med meg og seg selv.  6 uker med det som for «normale» mennesker kan kjennes ut som influensa og omgangssyke og lungebetennelse,  mangel på alt av vitaminer og en påle inni nakken og belte rundt brystet.

Men alt er bra. Prøver er fine. og det er jo bra. Men ikke når jeg til tider troer kroppen min dør fra meg. Jeg har prøvd behandling, trening og gudene vet. Det som vanligvis hjelper litt, gjør meg dårligere.  Så hurra for fibromyalgien! Når jeg trodde jeg hadde litt kontroll måtte du bare si ifra ×20. 😕

Håper dere får en fin uke. Jeg har så mange innlegg jeg skulle gjort ferdig men… dere henger vel med fordi om jeg er treg håper jeg. 💓

Fibrojonetta

DU – sliten?

Ja jeg er sliten. Jeg er ikke sånn sliten som når man har gått en krevende tur eller trena. Eller man har brukt kroppen effektivt. Slik at man kjenner musklene skriker etter hvile og lungene mine roper oksygen mens svetten kunne dekt hele inngangspartiet. Sånn sliten er dritdigg!

Hvorfor jeg blir sliten? Nei det skulle jeg gjerne gitt deg en lang avhandling på- men jeg orker ikke 😂
Fibromyalgipasienter og andre «kronisksmertesyke» har det slik. Det er ufattelig mange ting som spiller inn bl.a dårlig søvn (merk: ikke lite men dårlig!), overaktive smertesignaler osv osv.. (skal komme med et litt dypere innlegg når formen er der )

Men noen spør;  åssen sliten kan du bli? Hvordan merker vi det?
Er du klar?;)
•generelt burde det vært forbudt å puste i nærheten av meg når jeg er sliten fordi jeg tror seriøst du prøver å irritere vettet av meg med å blåse meg inni hjernen. (Selvom du sitter i et annet rom)
Hørselen er uberaktiv å jeg sverger på at jeg kan høre en mygg som er 1 mil unna.
•uansett hvor mye du behandler kroppen enten med trening eller behandling/søvn ender du opp med kvalme som ikke gir seg uansett om du bor på do. Kroppen reagerer negativt på all berøring.
• man må sitte å myse eller med solbriller for å se på tv. Dette er ikke tull og lysskyhet er veldig vanlig! Sverger på at noen kaster ildkuler midt i trynet mitt hvis jeg ser en stjernehimmel.
•den irritable tarmen din glemmer å fungere i det hele tatt, eplene kommer ut hele etter 2 minutter.
• du har konstant 2-3 grader høyere temp i kroppen for å så ende i ekstremt irriterende frostperiode.
•det er tungt å spise fordi halsen ikke helt vil være med på å svelge maten. Selv om du tygger i 20 min.
• du kan kjenne at jorda snurrer! (Dette skjer enten når du er full eller har fibro 😂)

Skal vi bytte?:)

Det var det jeg orket å ramse opp. Nå er jeg sliten å skal hvile litt.
Gi noen som trenger det en god klem.❤

Fibrojonetta for Android

Fibrojonetta

Burde hatt carrypotty!

Altså.. godt nytt år!  Håper dere har hatt en fin jul og resten med. I løpet av julen blir det jo endel fet mat, og selv om jeg prøver å være litt bevist skal det sies at jeg har ikke råeste viljestyrken om dagen.

Veldig mange med fibromyalgi har også stress tarm eller irritabel tarm. Kort fortalt så rekker du ikke spise ferdig før dassrullen skriker BRUK MEG! jeg sverger på at den begynner å rulle seg ut allerede når jeg tar i dassdørklinka.

For de som mener at kvinner slipper sommerfugler ut baken så kan jeg erklære at vi med lbs slipper pupper lenge før de blir vakre sommerfugler. Hvorfor jeg ikke er slank med den tarmen min som jeg for øvrig tror er 20 cm til sammen det kan man fader meg lure på.

Så da kan du jo tenke deg selv at det ikke er like lett bestandig å møte opp på alle middagene med godt mot og en matlyst til å fylle en hest. «Det er bare i spise mer » jada men har du sånn timeliste til toalettet jeg kan skrive meg opp på?

I tillegg er det ikke så hyggelig å være den første som løper på do hver bidige gang. Hjemme er det greit. For her vet de åssen det spetakkelet her funker.  Men det er ikke akkurat det første du åpner med når du er invitert  noen plass : takk for invitasjonen, jeg har med eget dass papir jeg. 😂

På ferie er det en uendelig lidelse å måtte spise i nærheten av hotellet eller hvertfall ha spist før sånn at en ikke må ty til bærepåsan ( ja i nøden så funker det ) midt på stranda!  Campingtur o.l er det mange skogsturer av andre grunner enn utsikten. 
Til jul skal jeg ønske meg denne!!!

image

Det fins mye værre ting enn dette altså men vit at neste gang du er med en person som kanskje alltid reiser fort etter mat eller ikke vil reise så langt så kan det ligge noe slikt bak. I tillegg må vi som har problemer kunne si ifra til våre nærmeste slik at vi kan unngå mange kjipe situasjoner.

Sorry bare en dyp dasslektyre fra heimen 😂

Fibrojonetta for Android

Fibrojonetta

Gjesteskribent

For en ukes tid siden var jeg så heldig å få lov til å være gjesteskribent på Norges fibromyalgiforbund sine hjemmesider.

«DU ER VERDT DET.

Hvis du hadde bedt meg om å forsvare diagnosen fibromyalgi for 6 år siden, så hadde jeg nok bryti ut i strigråt mens jeg anklaget deg for å være ufølsom. Jeg ville kanskje gjort det for 4 år siden også. Nå hadde jeg stått med hodet hevet og svart deg med en sikkerhet i stemmen som jeg ikke kjente til tidligere.»

Resten av innlegget kan leses HER.

Nå stikker jeg til London! 😁

Fibrojonetta for Android