Noen ganger kan det bli litt for mye av det gode. Jeg er veldig for at man skal tenke realistisk og er heller en erfaren optimist enn pessimist;) Jeg VET viktigheten av å kunne tenke positivt, spesielt i motgang, men nå må jeg jammen meg slenge litt med leppa igjen.
Siden jeg ble syk for 14? år siden har dette vært en diskusjon som går igjen.» Du må tenke positivt». «Jeg har det jo bra med sykdommen så da tenker du ikke positivt nok» – så sitter man der da som en potetsekk fylt med appelsiner og tenker – nei jeg prøver vel ikke godt nok da. JO det gjør du!
Man burde ta litt mer hensyn til hverandre når man prater om dette (gjelder meg å) fordi: DET ER INGEN SOM HAR DET LIKT! Noen synes det er kjempegreit å være hjemme, og jeg mener IKKE at det er feil på noen som helst måte! Men om du feks synes det er greit å gå hjemme, kanskje fordi du er flinkere enn meg til å akseptere sykdommen eller har kommet lenger i prossessen – så sier du kanskje: ja men tenk positivt – du får tid til å slappe av – eller du kan gjøre ting i ditt tempo – du kan se på fuglene hele dagen…….
Alt dette ER positivt på ett vis – det er bare det at jeg kanskje heller vil jobbe litt enn å være hjemme.. Da har jeg litt andre prioriteringer enn deg.. Å det å be meg tenke positivt på å bli hjemmeværende når man heller river av seg bena for å jobbe blir liksom litt vel optimistisk?
Det samme gjelder de som MÅ jobbe som virkelig burde vært «hjemmeværende» helsemessig. Tror du det hjelper å si: ja men så deilig å bidra med noe til samfunnet da- eller så bra å være sliten av jobb i stede – når jeg kommer hjem og rekker seriøst ikke potta før eder å galle står ut av kjeften mens bhn er på vei av for å få puste ordentlig….?
Nei, i det store å hele gjør det ikke det. DETTE INNLEGGET ER MENT TIL OSS ALLE! er ingen spesielle typer jeg vil fram til her for vi er forskjellige – men vi kjemper med samme sykdom<3 Finn dine ting, ikke tenk på at resten av verden våkner med hjertesmilefjes så derfor må du det. Hey, en skikkelig fis om morran er passe positivt for tarmene mine hvertfall.
Jeg vil bare at man tenker litt før man maser (noe det jævli ofte blir) om at man ska se rosa elefanter. Grønne kan jeg gå med på.
FibroJonetta 