Fibrojonetta, Livet

Time off! La meg være syk.

Tar meg en liten time off. … Fra hva? Fra livet, sykdom, meninger, ignorante mennesker, dumme mennesker og ikke minst falske sure og egoistiske personer!

Jupp, Im taking time off! Jeg orker rett og slett ikke mennesker om dagen. Eller, de beste vennene og kjæreste er greit.. Men eller vil jeg helst bare grave meg ned. Det er så mye negativt og egoistisk, og ikke minst – KAN JEG BARE FÅ LOV TIL Å VÆRE SYK?? Kan jeg vennligst få lov til å være meg selv, og ikke orke alt dere evnt orker, og hvis jeg mot formodning orker noe.. Da er det feil også, for jeg kan jo ikke gjøre for mye – er syk jeg vettu! Javel men en ting – fibromyalgi er en dag til dag sykdom (noe jeg antakeligvis har skrevet før). Den ene dagen er jeg kanskje sengeliggende, men jeg orker ikke å ha det slik jeg. Så hvis jeg klarer ja da trener jeg! Ikke belær meg med hva jeg burde og ikke.. ikke fortell meg at healing gjør meg frisk på 3 dager eller at alle verdens vitaminer er bra for meg – DA blir jeg frisk?!? Eller det evige spørsmålet om jeg har prøvd smertestillende?? Kjære deg, ibux for meg er som fluor for deg! JA jeg har prøvd det.

Jeg setter pris på ALT av tips og råd i forhold til sykdommen, det gjør jeg virkelig. Men å fortelle meg hva jeg MÅ og ikke, vel da har du møtt feil person – for jeg gjør stort sett det motsatte av hva jeg MÅ!

Akkurat nå vil jeg bare være syk, lære å leve med dette, trene, gråte, sove, være søvnløs og alt som følger med – for uansett hva som kan hjelpe – har jeg ikke møtt noen som er frisk fra fibro enda.

Uncategorized

Hvor er min plass?

Jeg tenker ofte på det.. Hvor er min plass i verden, i MITT liv – hvor hører jeg til? Hva er meningen med MEG? hm.. Jeg får vel aldri svar på det. Men jeg synes det er grusomt å ha denne tanken hengende over meg, den følelsen av å aldri passe inn, høre til eller ha noen mening.

Jeg kan ikke redde verden, jeg klarer jo ikke få det livet jeg vil ha engang. Hvordan er det meningen at jeg skal tolke livet mitt,  hvordan skal jeg skjønne når jeg har funnet plassen jeg hører til? Jeg er ikke kristen, så at Gud har en mening funker ikke for meg. Joda jeg har en tro, men den er inne i meg, det er min drivkraft og mitt håp om at en gang skal jeg klare det jeg vil.

Jeg anser meg vel egentlig mer som en Buddhist, enn noe annet.

I buddhismen finnes det ikke noen frelse slik den er kjent i andre religioner, det viktigste i buddhismen er å oppnå nirvana. I buddhistisk tenkning anses ikke dette som noe man legger til eller henter utenfor seg selv, men er det som er til stede helt av seg selv når man har fjernet årsakene til lidelse i ens eget sinn. Metoden går derfor ut på å frigjøre seg fra årsakene til lidelsen, de såkalte «sinngiftene» (innbilninger og forutinntatthet, og inngrodde vanemønstre av grådighet, hat, arroganse og misunnelse), ved at man i stedet for å tenke, tale og handle ut fra disse, «våkner opp» og forholder seg til virkeligheten slik den er, og til slutt oppnår nirvana.

Neida, jeg kan IKKE mye om Buddhismen men jeg er så fasinert over måten det tenkes på. Jeg elsker det.

Buddhismen omfatter en modell av menneskesinnet som søker å kartlegge de mekanismene som gjør at vi tenker, føler og handler slik vi gjør. Buddhistisk praksis går i stor grad ut på å gjenkjenne og forstå seg selv i henhold til denne modellen slik at ens tanker og handlinger kommer over i et fruktbart, konstruktivt og etisk gavnlig spor. Det er mulig å betrakte visse deler av buddhistisk praksis som en form for kognitiv terapi.

Jeg har så lyst til å finne meg selv, helt og holdent – ikke minst mentalt.

Jeg tror jeg vil finne svar på mye om meg selv, min mening hvis jeg klarer forandring. Jeg må faktisk endre holdningen min. Jeg er bitter, jeg tilgir sjeldent – og ikke minst, glemmer aldri! Men hva er vitsen? Jeg har ikke noe å tjene på det.

Jeg tror jeg har en mening og noe av den meningen er å hjelpe andre. Jeg trenger kanskje ikke redde verden men jeg kan støtte en venn, jeg kan lytte, jeg kan ofre, jeg kan være der uansett. Ville du gjort det?

Har du en mening/tro som holder deg gående?

Fibrojonetta, Livet

Selvtillit – Selvinnsikt?

Det å akseptere seg selv, er ikke alltid like lett. Vi har alle et «perfect picture» i hodet, om hvordan vi vil se ut og hvem vi vil være. Er det noe jeg tror alle har lært så er det at den listen er altfor høyt oppe.

Jeg har aldri hatt god selvtillit – enda mindre de siste 6 årene. Jeg ble sykere, endret betraktelig meninger, og ikke minst vekten kunne vel fint vært lavere. Jeg prøver å akseptere hvordan jeg ser ut, men jeg synes det er vanskelig, fordi en blir ganske ofte påmint om at man ikke er den man engang var. Jeg synes det er respektløst og selvom jeg prøver å la ting gå meg forbi, så sitter det!

Kommentarer som: Du burde vel ikke trene når du er gravid? eh nei, jeg er bare feit. – Åi du har gått opp i vekt, det er jo bare å slanke deg da. Ja hadde jeg vært frisk så kunne jeg det, men uansett hvordan man spiser så hjelper det ikke når man er sengeliggende. Dessuten vil jeg ikke være tynn jeg vil være trent!

Dessuten så må jeg si at hvis du sitter offentlig (fest, bursdager o.l) og klager da har du ikke problemer med det. Det er et rop etter oppmerksomhet, og jeg blir faktisk relativt irritert! Fordi jeg og mange av mine venner har problemer, vi kan gjerne prate sammen om det, men ikke utlever deg som om du pakker ut deg selv fra gavepapir.

Jeg vil ikke høre nå at jeg ikke burde klage for mange har det værre enn meg o.l for det VET jeg. Men jeg synes dere skal tenke litt på hvor mye dere kan såre et enkelt menneske med de enkle kommentarene deres. ( det gjelder meg også!)

Det hjalp jo ikke at jeg ble syk. Fra kretslag, demoinnspilling og toppkarakterer til nothing!

MEN en ting er jeg stolt av: JEG ER MEG SELV. Jeg har selvinnsikt. Jeg kjenner meg selv.

Jeg er det tvers igjennom – jeg er frekk, snill, dum, provoserende, pålitelig, ærlig og ikke minst jeg elsker de rundt meg av hele mitt hjerte. Jeg kunne aldri utgitt meg for å være en annen, gudene vet det er MANGE som ikke liker det! (hvertfall her jeg bor;)

Men vet du, det driter jeg i! Jeg kan sitte om 50 år å si at JEG har gjort alt jeg kan for å være meg selv – på godt og vondt! Det er ikke lett, jeg har ikke mange venner (bekjente ja, men ikke noen jeg tenker over) men de vennene jeg har er så gjennomført bra å de er akkurat like direkte, like ærlige og ikke minst snillere enn meg. Jeg digger dere, for at dere aksepterer meg, og gir meg tro på at jeg KAN være meg. Jeg trenger ikke føye meg etter andre for å få venner – for de jeg har nå er de beste jeg får. I tillegg når man har verdens flotteste mann, som jobber ræva av seg med pilotutdannelse og i tillegg støtter meg i hverdagen – jo da driter jeg i utseende mitt. Jeg er bra, jeg er akkurat like bra som deg!

 

Uncategorized

Gi meg styrke!

Til å leve! Til å kjempe mot en sykdom ingen vet hva er… Helt ærlig, så driter jeg litt i hva den er bare jeg kan få hjelp snart!

Neida jeg er ikke superdepressiv idag. Har ikke hatt en veldig dårlig dag heller – men jeg er drittlei!

Lei av å ALLTID ha noe, ikke kunne fungere optimalt. Det er så forbanna slitsomt. Jeg sitter stort sett å kjeder ræva av meg – fordi jeg ikke VIL legge meg. (er ikke såååå syk) Men så fort jeg gjør noe kommer smertene, oppkast og jeg er totalt ferdig. JEG ER LEI!  Jepp, jeg klager og jeg liker det.

Jeg savner så utrolig de små tingene, som å være opplagt, kunne planlegge dagene, ikke minst gjennomføre planene! Her sitter jeg….. dag ut, dag inn…   Nei det er ikke synd på meg, jeg synes ikke det selv. Jeg bare gidder ikke være så overlykkelig å sette pris på alt livet har å by på, for detta er bare tull.

Jeg klarer heller ikke skrive verdens beste blogginnlegg om dagen fordi jeg — jepp helt riktig, orker ikke.;)

Men det er onsdag, snart helg, legetime til uken – så vi satser på at ting kan bli lysere. Beklager at jeg furter, men det hjelper – og jeg liker det;)

Ha en fin kveld<3

Fibromyalgi, Livet, Trening

Trening og Fibromyalgi

Alle mennesker vil være sporty. Vi vil gjerne se ut som treningsnarkomaner – helst VÆRE en. Men sannheten er en helt annen. Hvertfall hvis du har en sykdom!

Jeg har alltid vært glad i sport og aktivitet – og noe av det værste med å bli syk, var nettopp det å bli helt uten trening. Jeg er sikker på at kroppen min er som en 60 åring sin, fordi jeg er «lat»( som noen liker å kalle det;) Men nei jeg tar meg ikke nær av det. Det skal ikke dere gjør heller!

Alle mennesker er forskjellige, noen er veldig flinke til å gå tur, andre drar seg på treningsstudio. En ting er sikkert, vi HAR godt av det! Men begrens deg etter dine plager. Ikke sammenlign deg med andre rundt deg, for sålenge dere er forskjellige mennesker KAN vi ikke det. Ta til deg tips, se hva som funker for deg og lag ditt eget oppsett.

Om det er 1 tur 2 ganger i mnd, eller sykling 3 ganger i uken – det er opp til deg! Det viktigste er at du får en god følelse med treningen din!:)

ALT ER INDIVIDUELT! Og jeg har selv vært sengeliggende i 4 mnd, så klare å trene 3 dager i uken i 4 mnd! Det er det som er så vanskelig med denne sykdommen!

Jeg sier ikke du blir bedre, men har du ikke prøvd – så PRØV! for jeg kan garantere deg at du blir overrasket.

Nå har jeg som sagt en god periode, og plutselig kan jeg DRITE i det igjen. Da kommer jeg til å se dette innlegget å tenke: fy fader å dum jeg er.. Men jeg er ikke det, jeg vet det funker sålenge kroppen er med:)

Personlig må jeg trene lett styrke, da kroppen fungerer bedre etter det. Ja jeg ligger å gråter til tider fordi jeg ikke orker noe på 3 dager, MEN jeg ser på det som en liten seier over fibroen! Spesielt nakke og rygg er helt nydelige etter trening.

HER er en link med litt info om fibro og trening. Men som sagt: FØLG DIN KROPP! Gi meg gjerne tilbakemelding om du skulle plumpe uti trening og merker forskjell.

Husk at fibromyalgi er en «dag for dag» sykdom, dette gjelder også ved trening.

If the sky is the limit: I`ve been there – just keep going;)

Og drit i sidemannen som jogger 5 mil, jeg er superfornøyd med å ha kommet meg til trening!;D

Lykke til.

Uncategorized

Kvalitetstid med deg selv

Noe jeg MÅ bli flinkere til er å sette av kvalitetstid med meg selv! Avslapning og hjemmespa! Det er noe alle har godt av og gir deg en god forberedelse på uken som kommer:)

Her er noen tips:

ANSIKTSMASKER:

Denne passer til tørr hud: Mos en banan med gaffel, ikke for mye for da blir den for myk. Ha i en spiseskje honning (valgfritt).
Påfør ansiktet, og la virke i ti minutter. Vask godt av.

Denne er til normal og fet hud: 2 – 3 stor gulrøtter
4 – 5 spiseskjeer honning
Slik gjør du:
Kok opp gulrøttene, og mos de godt. Miks inn honningen og avkjøl.
Smør det utover ansiktet, og la virke i 10 minutter. Vask av.

Har du fet hud kan denne masken hjelpe deg: Hviten av ett egg og pist den til den blir stiv. 5-10 dråper med sitron, enten fersk sitron eller fra flaske.Bland dette sammen. Smør masken utover ansiktet og på halsen, og la den ligge på i cirka i et kvarter. Skyll av med lunket vann. Bruk denne masken 2-3 ganger i uka.

FOTBAD:

Hell litt grønnsåpe i en balje med varmt vann! Det gjør underverker for føttene. Pass på å tørke av all såpen etterpå.

Ha varmt vann i en balje, og ha oppi kaffegrut fra forrige kaffekoking. Dette skal gjøre føttene babymyke.

KROPPSPEELING:

Slik får du laget en rimelig kroppsskrubb som holder huden myk og fin lenge: Fyll et kjøkkenglass med havsalt. Ha i olivenolje oppi til den har fått ønsket konsistens. Ha noen dråper med eteriske oljer i om du ønsker god lukt. For et eksempel Lavendel eller Jasmine.

Bruk skrubben i dusjen og skyll godt av etterpå.

Tips til tørre lepper: smør inn leppene med et tynt lag honning, 3 ganger i uken:)

slapp av med rolig musikk, masse vann og nyyyyyt:)

 

 

Uncategorized

My story…

Jeg ble født en vinterdag i november, for 23 år siden. Jeg var akkurat passe, og sto med stumpen i været på stellebordet like etter jeg kom til verden. Standhaftig og sterk liten pike.. Jeg er født i Oslo (omegn, et eller annet sted) men flyttet til Bamble når jeg var en ca 2 år. Jeg var veldig «guttejente» som liten, og liker å se på meg som det den dag i dag. Høyt og lavt, gjerne altfor høyt – mye aktivitet og oppmerksomhet – JATAKK.

Ettersom tiden gikk begynte jeg på skolen, som alle andre. Jeg likte skolen veldig godt, var jo lei til tider – men når er man ikke det!? Fungerte godt i alle fag, likte alle fag. Jeg spilte fotball fra jeg var ca 8 år og det var det som ble min idrett. Var innom håndball og turn, men beina var hektet. Jeg sang mye, fikk laget en egen demo og trivdes veldig godt med å være i oppsetningene vi hadde på skolen.

De fleste sier til meg: å du hadde det så enkelt da, flink på skolen og var med på alt! Vel, alt har sin pris – og jeg ble mobbet for det også. Nå skal det sies at de fleste barn finner uendelig mye rart å mobbe for, (jeg var nok ikke noe unntak mot andre jeg heller, har aldri vært noe englebarn!) men hvor får barn det fra?? spør ikke meg.  Jeg lå mange ganger våken, tenkte at kanskje jeg skulle slutte å være flink på skolen, slutte å synge – men jeg kunne ikke. Jeg kunne ikke fordi jeg viste at uansett hva så klarte jeg ikke å drite i leksene. Og sang gjorde meg glad, det var GØY.

Tiden gikk, endelig var det ut av 10 klasse. (ja jeg kan ikke si jeg savner det). Jeg skulle begynne på videregående og planen var klar! Idrettslinje – forsvaret – politihøyskolen! Men den gang ei.

Jeg kom inn på idrett og var kjempefornøyd, men allerede da begynte smertene og framtone seg. Nakken og skuldrene var ekstremt verkende, jeg fikk behandling men det hjalp ikke. Hodepine konstant, med lysskyhet. Da var det på utredning for migrene. Tror du jeg følte meg kul når jeg måtte sitte med solbriller inne for å ikke kaste opp? Nope:) men det gikk. Jeg ble mer slapp enn jeg noengang hadde vært og hver minste anstrengelse satt spor i kroppen min. Legene fant ikke ut hva dette kunne være…

Så var det videre til fysioterapeut. Der de konstaterte at jeg hadde mye muskelplager til å være så ung, men med rett trening skulle det gå. I tillegg ble det ved en tilfeldighet oppdaget at jeg hadde kyssesyken. Vel, da kom forklaringen på slappheten.

Men jeg kom meg aldri opp igjen… Jeg ble verre og verre, smertene var forferdelige – hoftene hovnet opp, ble ildrøde og sprengte. Jeg var faktisk redd.

Etter å ha kontaktet private og offentlige etater ble det både kortisoninjeksjon, behandling og trening. I mellomtiden hadde jeg jobb.

For at ikke dette innlegget skal dra ut hele dagen – så endte det etter mange år med diagnosen fibromyalgi. Jeg ble henvist til Sykehuset i Kristiansand på reumatisk avd. Det tok overlegen nøyaktig 15 min. på å «gi meg dommen». Da jeg kom ut ville jeg bare gråte. Både fordi jeg endelig ble trodd, men også fordi jeg følte jeg var dømt. Dømt til et liv i smerter.( Dette var også før jeg viste mye om sykdommen). Jeg lovte meg selv ÈN ting når jeg var 13 år – det var mye som kunne skje, men SYK det skal jeg ALDRI bli! (naiv, ja;)

Jeg fikk diagnosen i 2009, og nå 3 år etter føler jeg at det har gått et helt liv. Hverdagen endres så forferdelig, det er som å lære alt på nytt. Jeg kan ikke gjøre alt som før, heller ikke alt jeg klarte kan gjennomføres.

Jeg synger ikke, spiller ikke fotball, og har ikke utdannelse. Jeg er ikke redd for å si jeg ikke har utdannelse, for vitnemålet mitt sier sitt. Det hender jeg tar det fram for å minne meg på at jeg er ikke dum, jeg er syk.

TA VARE PÅ LIVET! jeg har ikke lang livserfaring, men jeg har god erfaring. Gjør det DU vil, lev DITT liv! En dag har du ikke de samme mulighetene.

Jeg har fortsatt HÅP, og TRO på at jeg en dag kan få det livet jeg vil ha. Det er nok ikke slik jeg hadde forestilt meg, men BRA det skal det bli:)

 

Uncategorized

GRATULERER:D

Solpasskonken er trukket! Gjorde det på gamle måten med lapper i en bolle, som min kjære lillebror måtte trekke!:D

Vinnerne er:

Camilla T Liland – Trine Busch – Jessy Hauge – Monica K – Camilla Bøe – Anja Natasha – Hege Johnsen – Tone H – Anne Mette Thunem – Cilie B.

 

Jeg har sendt dere en mail, så dere må sende meg fullt navn og adresse:D

 

Uncategorized

Det holder ikke med fibro mener du??

Jeg må igjen bare få blåst ut litt om intetanende vesener som tror de kan alt om alle mennesker i verden, IKKE minst om hvordan alle mener det samme.

Vedkommende mener at fordi det er lagt fram i doktor god at 70 av de med FM har ME og omvendt (jeg har aldri lagt dette fram, og kan ikke stå inne for det) så VIL vi med fibromyalgi ha ME?? Fordi vi med fibromyalgi ikke blir trodd….

Vet du hva? Du er vel den minst reflekterte personen jeg vet om! Det å si at jeg (ja for du tar alle under en kam i innlegget ditt!!) VIL ha ME gjør at jeg har lyst til å brekke meg. Jeg unner INGEN å få hverken FM eller ME, og jeg konsentrerer meg om MIN sykdom, MIN hverdag! Du virker som en person som bare må fram å si du har ME for da er det mye mer synd på deg!

Vel jeg har MANGE venner med begge diagnosene, fibromyalgi og ME! INGEN av de har noen gang snakket ned om den andre diagnosen! vi er i samme situasjon alle sammen, uavhengig av diagnose! Dessuten presterer du å uttale deg om MIN sykdom når du selv har en MYE alvorligere diagnose – tydeligvis!

Fei for deg selv, ikke legg ord i min munn fordi om jeg er fibropasient!

Uncategorized

VINN SOLPASS!

Jess, nå som vinteren er her er det veldig godt å kunne legge seg i en god og varm solseng, drømme seg litt bort!

Jeg har vært så heldig å fått 10 solpass til en verdi av 100 kroner ( 20 for kortet+ 80 soletid). Disse solpassene fra Brun og Blid er geniale, for du får 20% mer solingstid enn med vanlig cash!;)

Klar for konkurranse?

1: Trykk liker nederst på dette innlegget!

2:Jeg vil at dere skal skrive hva sol gjør med dere OG hvilket Brun og Blid solsenter som er nærmest deg! Legg igjen en kommentar, husk å få med mailadr. så jeg vet hvem som vinner!:)

Jeg trekker 10 heldige vinnere til fredagen!

Lykke til:)