Jeg mot meg

Da jeg startet bloggen for endel år siden, hadde jeg som et ønske om å spre kunnskap og skape forståelse. Kunnskap om hvordan en sykdom arter seg, hvordan pasientene har det og hvilke forskning som ble gjort. Jeg ville dele min historie fordi det kanskje kunne være lettere å forstå. For jeg skjønner virkelig at det kan være vanskelig.

Når man ikke opplever slike sykdommer selv -kan man ikke forstå hvordan det faktisk er. Jeg vet at for mange så oppleves vi som en gjeng navere som syter.

Hver eneste dag kjemper vi som er kronisk syke en kamp. En kamp med oss selv og mot vår egen kropp. En kamp hvor logikk uteblir og resultater er uavhengige av innsats i mange tilfeller. Jeg står virkelig ikke opp for å være syk. Jeg står opp og tenker like fint at idag skal bli en bra dag. Vi prøver hvert eneste minutt og kjempe mot. Når kroppen gir meg smerte i 3 dager – fordi jeg var dum nok til å være sosial.. da er det en kamp som man er dømt til å tape. Det å forklare smertene man sitter med er forferdelig vanskelig. For man har faktisk vondt over alt til tider. Og jeg har FULL forståelse for at dette er vanskelig for andre og forstå. Jeg skjønte det ikke selv før jeg fikk det. Forstå fibromyalgi er et innlegg jeg skrev i 2012! som kan hjelpe deg på vei.

Vi sliter også (hvertfall mange) med kognitiv svikt rett og slett. Vi klarer ikke for mye informasjon på en gang. Fibrotåke som vi pent kaller det:) Det gjør at vi ofte gjentar oss selv. Jeg gjør det stadig! Mange sliter litt med å skjønne hvorfor dette er et problem. Jeg skal prøve å forklare litt kortfattet:

Hvis du har en god dag, la oss si en lett influensa. Så tar du et par unger eller fulle folk og setter ved hvert øre, en på hver side. De skal synge hver sin sang, så høyt de klarer – samtidig, mens de klyper deg på hver side. I tillegg skal du følge med på en dokumentar på tv, og løse et mattestykke. Hvis jeg da spør deg: hva handlet dokumentaren om? Hvem sang hva? Fikk du løst mattestykket?  – om du hadde klart det –  er du utmattet nå?

Dette var ett eksempeltilfelle men desverre er hjernen vår slik opptil flere timer om dagen. Poteter i oppvaskmaskinen er null stress, brunost i steikeovnen – klart det. Sånn føles det faktisk.

Det har heller aldri vært meningen at man skal synes synd på oss. Langt der ifra!! Men dere skal vite at de minste ting betyr en hel verden for oss. Som en liten bekreftelse på at «jeg ser deg, og jeg er her» uten at man gjør noe mer ut av det. De små tingene som at mannen tar oppvasken etter jeg har laget mat. At ei venninne sender en mld for å si at hun setter pris på meg. Så lite som at dere faktisk ikke dømmer. Spør oss heller. Ikke gå ut ifra at vi er late – spør oss – hva gjør at ikke DU kan jobbe? Ha forståelse for at vi ikke alltid skjønner denne sykdommen selv. (veldig sjeldent)

En standardfrase er jo: men du ser frisk ut. Tusen takk sier jeg da:) For jeg bruker uendelig mye energi på å komme meg ut døren og leve et liv som ikke er preget av sykdom hele tiden. Det er mange netter med gråt, utmattelse og smerter før jeg gjennomfører en sosial sammenkomst. Etterpå er det litt mer gråting. fordi jeg er en helsikkes sippe når jeg er sliten. Men jeg er også fornøyd med å ha gjennomført noe uten bemerkninger om sykdom.

Dette er noe av det som  gjør det så ufattelig vanskelig for oss. Vi har ekstremt lite energi, fordi kroppen vår hele tiden jobber mot seg selv. Det å porsjonere ut denne er en skikkelig lang og bedriten prosess. Jeg har mistet mange «venner» på veien, men jeg har også lært meg at ekte venner tåler at jeg avlyser. De tåler at jeg er i dritthumør. De vet at jeg elsker de over alt på jord – men at jeg akkurat nå må elske meg selv.

Jeg vet at mange prøver! Men det har en tendens til å bli litt sånn: jeg forstår du er sliten idag, jeg maser igjen imorgen….. Det funker ikke slik. Mange mener at å si god bedring til en kroniker har ikke helt samme trøsten da vi gjerne ikke blir bedre. Men jeg setter fortsatt pris på det og tenker at noen ønsker meg bedring kan da ikke være feil:)

Jeg har neglisjert meg selv i 15 år. Jeg løper når andre roper  (noe jeg får igjen for idag på minussiden)- så jeg skal slippe og rote i hva jeg egentlig kan fikse opp i. Fordi det er overveldende og skremmende. Jeg er redd for å bli sykere ved å dra meg tilbake gjennom 15 år med sykdom. Jeg er livredd. Fordi det er nytt. Sykt nok så er dette den trygge sannheten jeg lever med. Jeg kan ikke bli kurert – men jeg kan lære meg og leve med dette på en bedre måte. Jeg har veldig veldig lyst til det.

452818c29660061eec4fb2d8a96bcdbb

Jeg håper vi alle kan bli bedre på å forstå. Det er ikke mer som skal til.

 

 

Advertisements

Folkeskikk

Er jo gjerne å banke på når man kommer..hvertfall si ifra og høre om det passer. Eller ta av seg sko når man går inn. 

Vel fibrotrollet eier jo ikke folkeskikk. Her er det bare å sparke inn døra med verdens mest bedritene sko- før han setter seg på fanget ditt. 

Jeg viste vel innerst inne at han var på vei. Jeg mener – jeg er dum nok til å ikke ta hensyn til meg selv.  Men det er så grusomt vanskelig, for å være helt ærlig – hvis jeg skal gjøre det så blir jeg sengeliggende og lat! 

For etter 12 år med sykdom så er det det kroppen min helst vil. Men ikke det jeg vil… så da kjører vi heller på til det smeller. Så smalt det. 

Denne middelveien er forferdelig vanskelig. 

Jeg kommer nok aldri til å lære. Det får være greit. Det jeg kan gjøre noe med – som å ikke bli sur på meg selv- skal jeg.

Kroppen sa stopp, sånn er det. Så nå skal jeg pusle i minste tempo og legge inn litt tøy og bøy. Ha en fin dag ❤👍

Litt vett foran forskning

Jeg har egentlig et par artikler jeg skal oversette i forhold til forskning.. Som jeg pleier å legge ut. Jeg leste gjennom  – dette var forskning som viser de samme resultatene på fibro og mange andre slike diagnoser, som har kommet i ME studien nå. Altså jeg er kjempeglad for at de finner ting – virkelig! Dette har vært kjent en stund for sånne duster som meg som tryner inn i all forskning- og desto viktigere er det at det blir forsket videre på.

Lang historie kort – jeg er så drittlei av å snakke om diagnoser som om vi skal være sykere enn hverandre. Om det er fibromyalgi (jeg skriver om det fordi jeg har den diagnosen), ME, kronisk muskelsmertesyndrom eller utmattelsessyndrom (noen mener de er like, andre ikke). For hvem fader er vi til å uttale oss om noen andres sykdom? Dette gjelder oss alle. Hvem er du som mener ME er viktigere enn fibro (eller omvendt!)? Hvem er du som mener ME er latskap eller FM er depresjon?? Jeg har lyst til å smekke dere i baknøtta.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg tror det er sinnsykt mange feildiagnostiserte i Norge – DET er fakta. MEN man trenger fortsatt hjelp! Hei, for alt vi vet er vi gale i nøtta hele gjengen! Og det er ikke noe en skal kødde med.

Jeg håper fortsatt jeg bare er trang i nøtta jeg – selv om kroppen min motbeviser det hver bidige dag.

Jeg synes faktisk vi må gå en god runde med oss selv. Jeg vet det er tøft og se andre med samme diagnose leve ett friere liv, eller de som mener de har diagnosene. Jeg synes det selv. Det er ganske tøft for de som har gått i mange år, når noen veldig få mennesker har alle sykdommer i verden og i tillegg lurer dere på hvorfor dere ikke får ufør? Det SKAL koste å bli uføretrygdet. (det finnes selvfølgelig noen unntak!) De fleste som har fått det er helt på bunn etter mange års kamp. Mot systemet og ikke minst seg selv. Det er en sinnsykt stor kongle å svelge!

Til alle som er syke og ikke føler seg trodd:

  • Få et bunnsolid utredningsopplegg med fastlege. Du kjenner din kropp best. Krev utredning, og får du det ikke så bytt lege.
  • Ikke forvent at nav nøyer seg med at fastlegen sier du har FM/ME – det er ikke utredning – så for din egen del – be om henvisning til nevrolog eller revmatolog, rehabiliteringsopphold osv.
  • Hvis du blir tilbudt psykolog så for guds skyld ikke se negativt på det. Alle burde hatt en. Dette er med på å styrke DIN sak om at det ikke bare ligger mellom øra dine.
  • Du må bevise at du ikke klarer og jobbe! Det skulle bare mangle. Jeg vet det er sinnsykt tøft – men gjør så godt du kan.
  • Når kroppen sier STOPP så gjør den det. Uansett hva nabon, kona/mannen din sier.

Lytt til deg selv. Vær ærlig med deg selv. Respekter andre. 

ellers vil jeg bare gi deg en god klem – du er ikke alene.

 

 

 

 

 

Kunnskap og respekt

Et veldig kort innlegg her – men jeg har opplyst flere ganger og vil nå gjøre det igjen. Jeg har brukt utallige timer på oversetting av forskning og rapporter/innlegg for denne bloggen.. for dere lesere.

Det å sende meg frekke meldinger om at jeg ikke vet hva jeg snakker om eller at jeg feilinformerer alle – det gidder jeg ikke. Jeg har alltid sagt at jeg tar ikke ansvar for det som står i disse innleggene som er hentet fra andre sider – jeg har kun oversatt og videreført informasjon som jeg har synes har vært av interesse – for å informere dere og kanskje gi dere en bedre forståelse- både som kronikere og pårørende. Mye av informasjonen er nå gammel, da min fulle oppmerksomhet går til mannen som har MS – har jeg ikke energi til å jobbe like effektivt med dette.

Jeg håper dere kan respektere dette og heller bruke innleggene som lærdom og ikke tro at alt som er skrevet her er medisinsk bevist eller lignende. Jeg har gjort dette for å lære mer – for at kanskje noen dager skulle bli lettere…

Når hu syke fikk en enda sykere mann..

Det var da det sank. Jeg fikk plutselig alle følelsene han har hatt på mine vegne. Selv om min sykdom er langt ifra så alvorlig- det kan faktisk ikke sammenlignes.

For da min enestående, bedre halvdel fikk diagnosen MS (multippel sklerose) – var det som et gigantisk slag gjennom magen og ut i ryggen. Min støtte, min pilar, min bauta – var blitt alvorlig syk. Med en sykdom som pr. dags dato ikke har noe positivt utfall. Følelsen av hjelpeløshet var enorm. 4 år med hardt arbeid, og hans største drøm – helikopterutdanningen ( som var ferdig om 6 mnd) gikk rett til helvete!

Hva skal man si? Det går bra? Det turte jeg ikke en gang. Men jeg var og er fast bestemt på at dette skal vi klare. For man ødelegger ikke mannen min altså – der går grensen. Han som kunne vært sett på som jesus selv i oppførsel og manerer – som aldri tenkte vondt om noen selv om jeg kunne legge fram verdens beste sak! (som sagt jeg er langt ifra jesus;)

Dette er en av grunnene til at bloggen har vært død. Hvert eneste minutt som ikke gikk til å løpe rundt naken i dragedrakt for å få han til å le (dere skulle bare visst), gikk til bekymring eller planlegging.

Jeg kan aldri få beskrevet hvor fantastisk enestående og unik han er.

Derfor håper jeg nå at alle mine kjære lesere vil dele denne linken vedrørende kronerullingred-2  Han har fått time i Russland i februar 2018 – og all deling, tanker og støtte betyr enormt.

For vi skal klare dette – vi kaller oss ikke furte og smule for ingenting.

Fibromyalgi og vær!

Hvordan påvirker været Fibromyalgisymptomer?

Mange fibromyalgipasienter hevder at endringer i været direkte påvirker mange av sine symptomer. Faktisk, mange fibromyalgipasienter hevder at deres symptomer varierer i henhold til temperaturendringer, endringer i lufttrykket og endringer i nedbør.

De fleste fibromyalgipasienter hevder at de opplever endringer i:

  • tretthet
  • søvnmønster
  • hodepine
  • muskelsmerter
  • Symptomer på oppblussing av smerter

Hvem blir påvirket av værforandringer?

Ifølge en studie utført i 1981, kan en stor andel av fibromyalgipasienter faktisk være følsomme for endringer i været. I denne studien, hevdet 90% av pasientene at været var en av de viktigste påvirkningene på sine fibromyalgisymptomer. Og fibromyalgipasienter er ikke de eneste som opplever vær-relaterte symptomer.

Du kan også merke at været forverrer symptomene dine hvis du har:

  • revmatoid artritt
  • multippel sklerose
  • Artrose

Hva med været påvirker fibromyalgipasienter

Det er fem viktige vær faktorer som synes å påvirke fibromyalgi symptomer. Disse inkluderer:

  1. Temperatur: Raske endringer i temperatur kan noen ganger utløse en fibromyalgi oppblussing eller hjelpe til å lette fibromyalgi smerten. Kaldt vær har tendens til å gjøre fibromyalgi symptomer verre, mens varmere vær har tendens til å lette de plagsomme symptomene.
  2. Barometerstand: Barometertrykk er en måling av vekten som utøves av luften rundt oss. På vakre solfylte dager, har barometertrykket en tendens å være ganske høy, men under en storm eller lignende værfront, faller barometertrykket plutselig. Fibromyalgipasienter vil ofte merke at disse endringene i lufttrykk kan utløse muskelverk og smerter.
  3. Fuktighet: Absolutt luftfuktighet er et mål på mengden vanndamp som er i hver enhet av luft. Når absolutt luftfuktighet er lav, vil fibromyalgipasienter ofte rapportere hodepine, stivhet og oppbluss i utbredt smerte.
  4. Nedbør: Nedbør er begrepet som brukes for å referere til alle typer vann som faller til bakken fra himmelen, inkludert regn, sludd, snø eller hagl. Nedbør er ofte ledsaget av en endring i lufttrykk, og derfor kan forverre symptomene dine av smerte og tretthet.
  5. Vind: Enten det er en lett vind eller storm-styrke vind, vind generelt fører til en reduksjon i barometertrykk. Det betyr at vinden kan utløse tretthet, hodepine, og muskelsmerter hos fibromyalgipasienter.

Vær og Fibromyalgi: Studiene

Flere studier har blitt gjennomført for å vurdere hvorvidt fibromyalgisymptomer ser ut til å bli påvirket av endringer i været. De fleste av disse studiene har hatt overraskende resultater. I 2002 ble en studie utført i Cordoba, Argentina, hvor det er fire årstider hvert år. Studien involverte fibromyalgipasienter og en ”frisk” kontrollgruppe og tok sikte på å finne ut om smertesymptomer kan knyttes til spesifikke værforandringer. Deltakerne ble spurt om å rangere sine smertesymptomer på en skala fra en til ti, hver dag i 12 måneder. Etter 12 måneder, ble disse symptomene sammenlignet til værmønstre for hele året. Forskerne fant at smertesymptomer på deltakerne med fibromyalgi linket direkte til værforandringer. Spesielt økte smerter som hvis temperaturen sank og atmosfærisk trykk økt. Den friske kontrollgruppen viste ingen sammenheng mellom smerte og værmønstre. En annen studie utført i Norge fant en lignende sammenheng mellom fibromyalgipasienter og været. Fibromyalgisymptomene viste seg å bli verre i månedene desember og januar, men begynte å bedre seg i løpet april og mai. Dette tyder på en direkte sammenheng mellom kaldere temperaturer og lavere barometriske trykk og en økning i fibromyalgisymptomene.

Hvorfor påvirker været Fibromyalgi?

Dessverre har forskerne ennå ikke funnet ut hvorfor vær ser ut til å påvirke fibromyalgi symptomer så mye. Men det er noen mulige forklaringer:

  • Endring i søvnsyklus: Vær, spesielt varme og kalde temperaturer, kan noen ganger påvirke måten du sover. Dette kan ha en stor innvirkning på symptomene og oppbluss hvis du har fibromyalgi
  • Endring i døgnrytmen: Kroppen fungerer ved at en intern klokke, kjent som døgnrytmen. Endringer i sesonger og mengden av lys som kroppen får kan kaste av din døgnrytme, og får deg til å føle deg utslitt og mer verkende enn vanlig.
  • Proinflammatoriske cytokiner: Det synes å være en sammenheng mellom lave temperatur nivåer og en økning i antall pro-inflammatoriske cytokiner i kroppen. Disse cytokinene synes å være relatert til smerteintensitet.
  • Håndteringen med været: Håndtere dine symptomer

Hvis du finner ut at symptomene dine er påvirket av værforandringer, her er noen tips for å holde deg mer komfortabel: Kle seg med flere lag:

  • Forbered deg på de kalde dagene ved å kle på to eller tre lag. Dette vil holde kroppen varm og tillater deg å kaste overskytende klær hvis du bli varm.
  • Unngå kalde temperaturer: Prøv å holde air condition av i huset ditt i løpet av sommeren, og holde varmen opp i vintermånedene. Hvis du må gå ute i kulden, ha hansker, skikkelige støvler og lue. Dette vil holde kroppsdelene varme og forebygge smerter og plager.
  • Ta solen inn: Hvis du opplever at du er spesielt trøtt eller deprimert, prøv å øke mengden av lys du har på innsiden av huset. Under de grå vintermånedene, er det lett å bli deprimert og sliten, som bare vil gjøre symptomene verre. Kjøpe noen halogenpærer eller et spesielt lys for å hjelpe forbedre humøret.

Håper dette ga noen forklaringer og tips:)

Infoen er oversatt og hentet HER.

Fibro- Leve eller Dø

Knut er en fantastisk flott mann som jeg ble kjent med via facebook for endel år siden. Han har fibromyalgi og jeg er så takknemlig og stolt over at han var villig til å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen. Her er hans historie:

Jeg heter Knut og er 41 år har en fantastisk kone og tre barn, har alt det for og være lykkelig i livet- men har en kronisk sykdom som heter fibromyalgi navnet syns jeg ikke er så viktig for meg, vet bare at jeg er veldig syk og har den diagnosen, det som er det værste er og ha en diagnose som man ikke vet hva kommer av og det ikke fins noe kur for den.

Mange som er friske tuller med den sykdommen fordi det ikke er noe kur eller lite info om sykdommen. Dere kødder med meg,  JEG vil leve som dere jeg vil være frisk, man kødder ikke med syke mennesker som trenger støtte og omsorg fra andre. Dere vet ikke noe om historiene våres, hvor mye vi har kjempet for og bli friske og hvor mange familier og barn dere mobber med og vitse med sykdommen, hvor mange ville tulle med kreft fordi mange plutselig bare får det og det ikke fins alle svar på den. Ingen gjør det! Ingen skal vitse med syke mennesker ALT jeg vil er og være frisk. Det er små barn som også har fibro dere mobber små barn med og vitse med og tulle med fibro, vi er uskyldig forstå det!!!! Vi er mennesker vi er ikke sykdommen.

Det begynte i 2004 med at jeg fikk veldig vondt i ryggen, store muskelknuter på ryggen som bare ble større og ville ikke gå vekk, prøvde massasje og sånn, men ble bare værre, jeg hadde trent siden jeg var 16 med styrke trening alltid vært energisk og aktiv.

Jeg ble bare værre prøvde og si til meg selv i mange år at dette går over, overse se det, men dette spredde seg til nakke smerter og til svimmelhet, det skulle bli 2007 før jeg måtte ta tak idet da klarte ikke kroppen og fungere lenger på jobb ,og jeg klarte ikke stå oppreist. Da begynte årevis med utredninger og prøving med medisiner og behandlinger det meste ble jeg bare værre av og fungerte dårlig av, har skrevet dagbok om alt jeg har prøvd blir sjokkert hver gang ,med alt jeg har prøvd uten noe som har fungert, har også brukt hundre tusener av kroner på behandlinger og medisiner og , jeg kunne nok skrevet en tjukk bok om sykdomshistorien, men vil heller prøve og fortelle litt om hverdagen min og de daglige opplevelsene med det og ha en sykdom som noen ennå ikke har finni svaret på.

Det er middag, vi sitter rundt bordet alle sammen, vi spiser og koser oss, kjenner plutselig at jeg blir varm, kjenner det dunker i kroppen og spesielt i nakken, jeg kjenner stormen kommer, sier at jeg må legge meg på rommet. Der legger jeg meg i foster stilling og det dunker i hele kroppen, klarer ikke løfte hodet –  kjenner smerten bli intens i hele kroppen, sier til meg selv jeg må bare ri stormen og håper det går over etter en time eller to. Opplever jo dette daglig men blir like overasket og det er ekkelt hver gang, og jeg tenker alltid at det er utrolig vanskelig og leve med dette når ingen vet svaret på den mystiske sykdommen vi lever med.

Jeg kan aldri våkne neste dag og tenke dette blir en fin dag, fordi denne sykdommen kan slå ned som et lyn selvom du gjør noe eller faktisk blir så syk rundt det og bare sitte rund middagsbordet og spise middag.

Hver høst og vinter for jeg plutselig hevelser i kne og fot, som gjør at jeg ikke klarer og gå og må bruke krykker, hvorfor???? vet ikke, ikke fått noe svar på det,har tatt røntgen men ingen ser noe?? ikke rart man også utvikler angst for hva man har for noe, når man ALDRI for noe svar! Skjønner at folk kan lure på hvorfor vær og sånne usaklige ting kan påvirke våres sykdom , men tenk heller og gå med den sykdommen, det er en kamp hver dag med og klare dagen på en best mulig måte, men det som er det værste er at man har ingen kontroll fra det og stå oppreist ,til og ligge i foster stilling og være ensom alene i stormen.

Det jeg ønsker meg mest er svar på hva dette er?

Det er mange grader i hvor syke man kan være med den sykdommen også, noen kan jobbe, noen fungerer hvorfor er det også så forskjellig, jeg kan si med sikkerhet jeg har fibro 10 grad –  jeg fungerer ikke med så sterke smerter hver dag ,ja jeg har noen dager som jeg kan stå oppreist, men gjør jeg noe sosialt eller noe i garasjen kan jeg ligge en uke i sengen med så store smerter at kona må kle på meg. Jeg føler meg ubrukelig og ensom inni meg, selvom jeg har en forstålsesfull kone som har støttet meg hele veien.

Jeg møtte henne når jeg var syk så hun kjenner meg bare med sykdommen, men tenkt mange ganger; er det verdt og leve og våkne hver dag med så sterke smerter, skal jeg bare bli borte, gå opp i skogen som jeg elsker og være i og fiske det er terapien min! Min pille for smerter! Men jeg orker ikke mer sitte med skammen med det og ikke være den faren som ikke er ute og går ski eller leker med unga sine men kun føle det at jeg eksisterer bare, jeg lever ikke men eksisterer. Det er vanskelig og få hele tatt et selvbilde av seg selv, som regel drømmer man seg tilbake og tenker på ossen man var før, det er en kamp både psykisk og fysisk hver dag.

Jeg vil ikke DØ Jeg vil leve!

Jeg vil kjenne at det er en betydning at jeg lever!! Værså snill finn en kur på denne smerten sånn at jeg kan leve for kona og barna mine som betyr alt for meg! Jeg vil ikke gå i skogen og bli borte for alltid men jeg vil føle betydningen av og leve! Sier til meg selv mange ganger at jeg har jo alt for og vere lykkelig jo jeg har det, men jeg har en kronisk sykdom også som tar livet mitt vekk fra virkeligheten, man føler seg som en woodo dukke du vet aldri hvor du får smerten neste dag eller hjerte bank eller betennelse smerter i hele kroppen du vet bare en ting at smerter kommer hver dag hele året rundt ,men vet vinterperioden er verst da fungerer jeg ikke i det hele tatt, flere dager i seng og mange egne skuffelser fordi man må avlyse både juleavslutninger og sosiale sammenkomster.

Til slutt vil jeg takke min Anne beate for at du står på for meg og gjør alt for at jeg skal få en fin dag, hadde det ikke vært for deg vet jeg ikke hvor jeg hadde vært, barna også gjør at jeg puster og ser fremmover de betyr alt.

Så vær ydmyk og ha respekt for de som er syke dere vet ikke historiene bak menneskene. Kunne sikkert ha skrevet en bok om alle smertene mine opplevelser man har vært og diverse, men kan ta en kort en; kom på akutten med kraftige hodesmerter og nakke smerter så de mistenkte hjerneslag, måtte ta spinal prøver og div og måtte ligge på overvåkning, dette er en liten opplevelse av mange, så tenk dere friske som kødder med sykdommen min: hadde du frivillig ville fått en lang nål inni ryggen hvis man bare latet som man var syk og var late? 

Man forstår ikke før det rammer en selv da vil du forstå.

JEG VIL LEVE