Fibromyalgi, Forskning

«Fibrotåke» og «sovende hjerne» med fibromyalgi og ME / CFS

Har fibrotåke noensinne gjort at du føler hjernen din er rett og slett «stenger av» eller «går i dvale» for en stund? Nyere forskning som har undersøkt hjernen når den utsettes for søvnmangel tyder på at det kan være akkurat det som skjer.
Søvnen er unormal og non-restorative for både fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom, og dette har ført til at mange forskere mener at langvarig mangel på søvn er en viktig faktor i disse sykdommene.

I forsøk med rotter har forskere for første gang lyktes i å demonstrere at mangel på søvn, gjør at hjernen i en kort tid tar en «time out» som om den sov.

INDIKASJONER PÅ fibrotåke / hjernetåke
Grunnlaget for resultatene fra disse studiene sier at en menneskelig hjerne som lider av mangel på søvn kan gjøre det samme, og er et stort skritt, og tar oss enda nærmere ved å bruke den til spesifikke sykdommer. Men jeg for min del ville satse penger på at det er bare noe som dette skjer med oss​​.

I tider med fibrotåke, ble mitt sinn helt blankt i noen sekunder midt i en samtale, flere minutter etter at jeg så på TV, og en gang en hel time som jeg kjørte hjem i midten av rushtrafikken.
Det er ikke det at jeg plutselig bli distrahert av noe annet, men det er som en del av hjernen min stenges av i et par sekunder. Jeg hører ingenting, og jeg husker ikke noe. Det er som en blind flekk.

Våre hjerner er komplekse og ulike deler av det er svært sammenvevd. Det er svært få aktiviteter som involverer bare én del av hjernen. Det at de ulike delene noen ganger «sovner» for en kort tid kan forklare mye av hvordan  fibrotåke fungerer.

Kommunikasjon opptar en stor del av hjernen, så det er ganske logisk at vi har et problem hvis noen av disse områdene tilfeldigvis døser av i noen sekunder i midten av en samtale.

 

Kjenner du deg igjen?? Infoen er hentet HER.

Fibrojonetta, Fibromyalgi, Trening

Sengetrening for kronisk syke! FM/ME o.l

Jess du leste riktig. I og med at mange med spesielt fm/me og andre kroniske sykdommer kan ha problemer med bevegelse så har jeg slengt i sammen noen bilder av noen øvelser dere faktisk kan gjøre i sengen! Jeg har valgt dem jeg fokuserer mest på som styrker kjernemuskulaturen – og den er det viktigste vi har! Dere er ganske heldige for jeg hater nemlig å ta bilder av meg selv, men hva gjør jeg ikke for dere!<3

Vi starter med noe så enkelt som bekkenhev! Jeg elsker denne øvelsen da den er veldig enkel og veldig bra. Vi begynner med utgangsposisjonen – ligg på rygg med bena bøyd. Du kjenner deg fort fram hvor det føles riktig.
Hev kroppen opp fra underlaget til du kun er nedi med skuldrene/øverste del av ryggen. Pass på å trekk inn magen og stram rumpa! Hold gjerne i noen sekunder før du senker deg sakte ned igjen. Repeter.
Denne øvelsen styrker rygg og kjernemuskulatur. Ligg flatt på underlaget og hev bena – husk at ryggen og korsryggen skal ligge mest mulig nedpå. Her kan du også justere selv med hvor høyt du vil ta bena eller hvor lenge du vil holde, eller om du vil «sakse» med bena i den posisjonen. Du trenger ikke løfte høyt for at det skal hjelpe! Bare du klarer å få knærne over så er jobben gjort.
Neste øvelse er push ups! Det kan være ekstremt tungt, men hvorfor i all verden skal man slite seg ut ved å presse seg helt ned? Start på kne med strake armer.
Dette er en veldig god begynnelse. Ta det DU klarer – det er viktigere med flere repitisjoner enn at det er for tungt. Husk å holde ryggen i en rett linje under hele øvelsen.
Magemusklene har heller ikke vondt av litt trening. jeg kan ikke ta mange situps pga nakken så jeg holder heller denne posisjonen. Løft overkropp og ben – finn balansen og sitt et vist antall sekunder.
For å gjøre øvelsen litt annerledes kan du heve overkroppen og bena høyere. Husk å stramme magemusklene og bruke dem!
En annen øvelse for magen – ligg med bena i 90 graders vinkel eller mer.
Heis rumpa opp – føttene mot taket ved å stramme magemusklene. Du trenger ikke store bevegelsen, kjenn etter at du bruker magen.
Sideplanken er veldig effektiv for både mage, rygg og hofter. Ligg på den ene siden med armen under deg som støtte i 90 graders vinkel. Bruk helen til å dytte og magen til å skyve den andre siden opp fra underlaget. Her justerer du selv om du vil holde lenge, ta flere rep.
For å få litt variasjon kan du heve det øverste benet når du allerede er over underlaget. Husk å gjøre bevegelsene mest mulig kontrollert.
Utgangsposisjon for sidehev av ben.
Hev benet så høyt du klarer, pass på å holde rygg og mage stramt så du har mest mulig kontroll. Repeter på begge ben. Du kan også velge her om du vil holde lenge eller ta flere rep. Husk at du ikke skal ødelegge deg selv så om du ikke klarer å heve så høyt, så hjelper det.
Benhev for rygg og rumpe. Ligg på magen. Hev det ene benet – det andre skal ligge ned i underlaget. Hold og repeter på andre benet.
Du kan også heve begge bena, dette er tyngre. For deg som vil teste mer så kan du løfte armene opp foran deg samtidig.
Så er det natta!;)

Jeg vil presisere at jeg IKKE er utdannet treningsterapeut eller noe slikt og at disse øvelsene er basert på hva jeg har lært på trening/fysioterapi. Disse øvelsene funker!

Husk å ikke sett for høye mål, velg 1-3 øvelser som du kan fokusere på først. Om du ikke tar 3 x 10 så ta 2 x 3 eller ta 2 stk hver 3 time. Finn din rytme! Jeg trodde jeg skulle spy første gang jeg tok disse øvelsene men jeg GARANTERER at det funker! Jeg vil virkelig anbefale bekkenhev og sideplanke! Håper du leste noe intr. og fikk lyst til å prøve:)

Lykke til:)

 

Fibromyalgi

Tenk at ord betyr så mye..

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg kan være ei skikkelig ku når det kommer til ord. Jeg er ganske rapp i kjeften og snakker rett fra levra! Noe som jeg ikke er flau over i det hele tatt, heller stolt- da jeg føler det er et fåtall mennesker som tør og svømme mot strømmen og si imot. Når det er sagt har jeg måtte ta meg selv i å legge fakta litt hardt på bordet, og hadde ikke hatt vondt av å pakke ting litt inn.

Etter mange år med sykdom har dette blitt ett slags forsvar. Jeg har allerede nok med å dømme meg selv, for alt jeg ikke er eller evnt er – og andres tips blir fort sett på som kritikk. Det å mestre slikt, handler vel om å kjenne seg selv. Dette tar lang tid, og jeg tror faktisk vi ikke rekker det i dette livet.

Etter å ha hatt tunge perioder ( eller depresjon som jeg ville sagt, noe de fleste har en gang i livet.) har jeg begynt å kartlegge mine spor. Jeg har forandret meg mye som person gjennom årene. Jeg har blitt mer aggressiv, ærlig, setter mer pris på mine nærmeste. Dette er langt i fra enkelt – men det er meg.

Her for en stund tilbake var jeg ute med noen venner. En kamerat sa til meg; jeg vet du sliter med sykdommene, men du er alltid så blid! Jeg tenkte at denne personen må ha sett meg kun på de gode dagene mine.

Men så tenkte jeg, denne skal jeg ta til meg! Endelig en som ser meg som positiv og ikke den vanlige

du ser ikke syk ut.

Etter overgrep, depresjoner, sykdom, og smell på smell står jeg fortsatt her og er glad! Jeg er sterk og jeg har etter alt klart meg bra. Jeg skulle gjerne hatt mye annerledes, men det kan jeg ikke gjøre så mye med nå. Jeg har faktisk overvunnet ganske mye i mitt korte liv!

Og da gikk det også opp for meg at jeg tar det kanskje for gitt. At de med hus,barn, penger og helse- ikke nødvendigvis har det/eller har hatt det så bra. De har også sine kamper. Alle har vi våre ting.

Det jeg vil be dere om er å tenke på en person dere kanskje ser på som negativ, eller kanskje ikke går så overens med. Neste gang dere møtes, si noe positivt! Jeg kan ikke fortelle nok hvor mye den setningen endret tankene mine om meg selv, og det vil jeg andre skal oppleve også.

Jeg lover, jeg skal si mer positivt til andre. For vi kan alltid bli flinkere.

Fibromyalgi

Er sensorisk overbelastning en del av din fibromyalgi?

Du forventer å ha vonde muskler overalt med fibromyalgi. Selv om ubehaget svinger fra dag til dag, er dette symptomet alltid til stede. Smerten av fibro forsterkes som om volumet bryteren er skrudd opp så høyt som det kan bli. Men det er mye mer til fibromyalgi enn bare smerten. Sjansene er store for at du har sensorisk relaterte symptomer som gjør din fibro mye vanskeligere å håndtere.

Ta for eksempel de sensorisk relaterte symptomene under. De fleste pasienter med fibromyalgi vil anerkjenne dem som en ekstra kilde til irritasjon.

  • Nummenhet og prikking i armer og ben
  • Hevelse – følelsen som om ens lemmer er laget av gelatin
  • Brennende hud – akkurat som en er solbrent, til tross for ingen rødhet eller synlige utslett.
  • Følsomhet for høye lyder (du er alltid den som ber familiemedlemmer til å skru ned volumet)
  • Lukt plager deg mye mer enn de gjør alle andre (din luktesans er forsterket)
  • Skarpe lys plager deg, kanskje til og med bidrar til hodepine, spesielt hvis du f.eks går på et opplyst kjøpesenter.
  • Tørre, brennende øyne – noen ganger de er de så vonde –  men legen din kan ikke finne noe galt med dem, og har utelukket medisinske bivirkninger.
  • Følsomhet for smak

Med hensyn til øye – relaterte symptomer, sier Daniel Clauw, MD, direktør ved University of Michigan, fibromyalgiforskningssenter, jobber han med en øyelege på et prosjekt for å vise at folk med tørre, kløende øyne som slår normalt ut på tester – tyder på å ha fibromyalgi (det er som irritabel tarm eller interstitiell cystitt i øynene). «Denne sykdommen sparer ikke på noe område av kroppen, noe som er fornuftig, fordi vi får sanseinntrykk fra overalt, inkludert øynene.»

Clauw mener at det er en endring i måten hjernen behandler alle sensorisk relaterte innspill, ikke bare smerte. Og, akkurat som dine smertesignaler forsterkes i fibromyalgi, så vil alle dine andre sanseinntrykk også reagere – som berøring, syn, lyd og lukt. Dette betyr at uansett hva som forårsaker forsterkning av smertene, så er dette også knyttet til forsterkning av andre sensoriske symptomer, og en forskningsrapport peker til denne tilkoblingen.

En studie av Michael Geisser, Ph.D., som også jobber ved University of Michigan, viser at smertenivåene ved fibromyalgi er direkte knyttet til disse andre irriterende sensoriske symptomene. Pasienter med et større antall og større alvorlighetsgrad av sensoriske symptomer (for eksempel de uthevet ovenfor) viste til å forutsi høyere smertescore, et større antall fysiske symptomer, og redusert funksjonsevne. Med andre ord, jo mer sensoriske symptomene blir forsterket, vil verre din fibromyalgi bli!

Behandlinger rettet på å dempe den sensoriske forsterkning prosessen kan være mer effektivt enn å ta hvert symptom enkeltvis, sier Geisser. Han foreslår å bruke medisiner som virker systemisk å temme de signaler i nervesystemet, snarere enn å bruke lokale eller aktuelle tilnærminger for å lindre symptomene.

«Visse midler som kan aktivere ryggmargens smertehemmendesystem, slik som Cymbalta og Savella kan også normalisere sensasjoner i andre sensoriske baner,» sier Geisser. «For eksempel har studier vist at disse stoffene også reduserer antall subjektive symptomklager på kroniske smertepasienter.»
Medisiner som arbeider for å hjelpe med å filtrere ut antall sensoriske signaler som forsterkes i nervesystemet kan også være fordelaktig. Eksempler inkluderer Lyrica og Neurontin, som er tilsvarende legemidler i antikonvulsive klassen. Hvis du allerede har prøvd disse to medisinene for å behandle dine fibromyalgismerter, men de forårsaket for mange bivirkninger, kan man fortsatt arbeide for å lette dine forsterkede sanser med en annen tilnærming. Snakk med legen din om å ta en mindre dose som gir mindre sannsynlighet for å forårsake bivirkninger, og bare ta det ved sengetid. Legemiddelet bør hjelpe med søvn, og ev. tone ned de irriterende sensoriske symptomene.

Mens Geisser har vist at nivået av fibrosmerter er nært knyttet til hvor mange sensoriske symptomene du kjemper mot, det er andre problemstillinger han ønsker å utforske. Kan de overnnevnte medisinene som brukes til å behandle fibromyalgi føre til forbedringer i auditive funksjonstester, slik at pasientene er mindre følsomme for høye lyder? Hva om de medisinene har effekter på andre sanseinntrykk, for eksempel på lukt eller visuelle stimuli (spesielt sterke lys)?

Hva tenker dere??

Infoen er hentet HER. (Bruker google translate så beklager hvis det er store feil!)

Fibromyalgi

Personlig oppfølging for fibromyalgipasienter!?

Selv om du har utbredte smerter, består dine fibromyalgisymptomer av så mye mer. Ville det ikke vært fint om legen kunne tilpasse behandlingen for å løse spesifikke symptomer stedet for å vise deg i samme retning som alle mennesker med denne sykdommen? Dette er fokus i en fersk medisinsk rapport skrevet av smertespesialist Vibor Milunovic, MD, og hans kolleger i Kroatia og Chicago, IL. *

Milunovic påpeker at det er et stort problem med definisjonen av smerte som «en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse.» Denne vage definisjon er i stor grad ubrukelig for praktiserende lege etter 1990 fibromyalgikriteriene ble fremsatt av American College of Rheumatology ( ACR). Den sier fibromyalgi er til stede i en person som har ømhet i minst 11 av de 18 definerte ømme punktene. Denne definisjonen handler kun om smerte og sier ingenting om de andre forvirrende symptomene man har –  for eksempel tretthet, søvnforstyrrelser, eller problemer med å konsentrere seg. (f.eks fibro tåke).

«De nye 2010 ACR kriteriene reduserer betraktelig betydningen av ømme punkter og konsentrerer seg mer om andre funksjoner,» sier Milunovic. «De viktigste aspektene som nylig er introduserte er tretthet, kognitive problemer og våkner uten å være uthvilt. Sekundære aspekter inkluderer symptomer som varierer fra irritabel tarmsykdom til svimmelhet og nervøsitet. «

På lang sikt kan disse nye kriteriene være med på å plukke opp de spesifikke typer symptomene du har i tillegg til smerten, men det er ikke mye – fordi det bare genererer et tall fra 0 til 12. «Denne tilnærmingen forsøker å skjule symptomene inn i et globalt mål på dysfunksjon» sier Milunovic. Og gjøre om dine symptomer og deres alvorlighetsgrad til bare et tall kan være nyttig for å følge din fremgang i en klinisk studie, men det hjelper ikke legen i og finne de spesifikke symptomene som trenger å bli prioritert i forhold til behandling.

«Å kunne identifisere viktige symptomgrupper kan vise betydelig individuell variasjon,» sier Milunovic. Med andre ord, ikke alle fibromyalgipasienter er like, heller ikke bør de behandles på den måten! Han fortsetter med å si, «Måling av denne variasjonen kan gi rom for mer individualiserte terapeutiske strategier.» Tross alt, når du går til legen, vil du ikke heller bli behandlet for dine individuelle klager, istede for et tall eller poengsummen oppnådd gjennom ”ømme punkter” eller en symptomoversikt?

«Vi kan gå glipp av eller blande subpopulasjoner hos fibromyalgipasienter med forskjellige nevrobiologiske eller atferdsmessige egenskaper,» sier Milunovic. Ved å ignorere de undergruppene av fibromyalgipasienter og heller anvende ”retningslinjer” for behandling skrevet av ulike profesjonelle smertebehandlere, sier han også at «bruk av personlig medisin i forskning og klinisk praksis er fortsatt bare en liten mulighet.»

Mens de fleste forskere innen fibromyalgi erkjenner mange undergrupper eller varianter av denne sykdommen, er pasienter med svært variable kjennetegn ekskludert fra kliniske studier. Så de publiserte studiene som legen kan stole på for behandling og veiledning gjelder kanskje ikke for deg. Milunovic foreslår ulike vitenskapelige kartleggingsverktøy som er billigere, for eksempel ” multi-probe brain electroencephalograms”, kan brukes i stedet for de dyre funksjonelle MR testene for bedre å definere de ulike undergruppene av fibromyalgipasienter.

Å gjennomføre ett likt utvalg av tester for alle pasientene og skrive inn resultatene i en omfattende database som brukes av flere land er hvordan Milunovic mener undergrupper av fibromyalgi kan identifiseres. Han legger til at det endelige målet er å forbedre effektiviteten av behandlinger ved at leger kan tilby mer personlig omsorg spesifikt for dine konkrete symptomer.

Dette hadde vært helt fantastisk – vi kan jo håpe!

Beklager hvis noe blir uklart, oversetter med google og fibrotåke;)

Source: Fibromyalgia Network

Fibromyalgi

Fibromyalgismerter påvirker den kognitive funksjonen negativt!

Smerte er den primære faktoren av kognitiv svikt hos pasienter med fibromyalgi. Den har større innvirkning enn depresjon, angst, søvnforstyrrelser og medikamentbruk –  rapporterte Stefan Duschek, PhD fra Universitetet i München.
FM pasientene hadde dårligere resultater ved matematisk tenkning og oppmerksomhetskontroll sammenlignet med friske mennesker. «Smerter var forklaringen på mye av forskjellene mellom testene,» sa Dr. Duschek i et intervju med Medscape Medical News. «Den viktigste faktoren bak disse defektene er smerte, ingenting annet. Ingen depresjon, ingen angst, KUN smerte. «

Funnene bekrefter at det er kognitiv svekkelse hos pasienter med fibromyalgi, selv om debatten fremdeles er åpen, sier Dr. Duschek.

Denne studien gir ytterligere bevis om at smerten er den viktigste faktoren. Det er et samspill mellom smerte, angst, depresjon og kognitiv funksjon, men den avgjørende faktoren synes å være smerte.

Forskere sammenlignet 35 FM-pasienter med 29 friske personer.Alle deltakerne fullførte Uchida-Kraepelin test, ett nevropsykologisk instrument som måler numeriske evne, oppmerksomhetskontroll og hastighet på kognitiv beslutning. For å vurdere resultatene over tid ble de målt i 5 separate 1 minutts mellomrom.

De målte mulige variabler som kan påvirke kognitiv funksjon, inkludert smerte, depresjon, angst, trøtthet og søvn, og legemiddelbruk.

Under hver av de fem intervallerene, var antallet utregnede oppgaver lavere i fibromyalgi-gruppen enn i «friske personer» gruppen.

Det interessante var at pasienter som tar opioide medikamenter utførte oppgavene bedre enn de som ikke spiser opioider. «Vår hypotese var motsatt – at opioider forstyrrer kognitiv funksjon. Men det som viste seg var at opioider avtar smerteintensitet slik at du kan konsentrere deg bedre, «sier Dr. Duschek.

Jo høyere alvorlighetsgraden av smerte, dårligere kognitiv ytelse.Dette fant man ikke ved depresjon, angst, trøtthet og søvnforstyrrelser, sier han.
Fibromyalgi

Menn med Fibromyalgi!

Fibromyalgi blir ofte sett på som en «kvinnesykdom,» men menn kan ha fibromyalgi dem også!

Menn med fibromyalgi er definitivt i mindretall – kvinner gjør opp om lag 90% av tilfellene – men det betyr ikke at diagnosen ikke kan fastslåes hos menn. National Fibromyalgi Association anslår at 10%, som da betyr en million mennesker –  lever med sykdommen, så hvorfor skulle det ikke være menn også.

Selv om likestillingen har kommet langt, vet man mye mer om hvordan fibromyalgi påvirker kvinner. Mange studier er gjort med utelukkende kvinnelige deltakere, og de fleste leger har mye mer praktisk erfaring med kvinnelige fibromyalgipasienter.

Mange mennesker og enda noen leger tror feilaktig at menn ikke får fibromyalgi! Dette kan forårsake spesielle problemer for menn som lever med det, både i å få en diagnose og å finne støtte. Samfunnsmessige forventninger og stereotyper av menn utgjør sine egne problemer i tillegg.

Hormonelle forskjeller.

Den mest åpenbare forskjellen mellom fibromyalgi hos menn kontra kvinner er hormonelle. Hos kvinner er det ofte knyttet til menstruasjonssyklusen, og hormonelle hendelser som overgangsalder eller hysterektomi kan utløse symptomer.

Riktignok har ikke menn slike åpenbare hormonelle hendelser å fokusere på. Så langt har studier for å undersøke mannlige hormonelle svingninger eller uregelmessigheter i fibromyalgi – slett ikke har blitt gjort, så vi vet ikke hvilken rolle, eller om de har noen rolle, disse hormonene spiller. Generelt har vi bevis for at mannlige hormoner påvirker smerter på bestemte måter.

Testosteron, det viktigste mannlige hormonet, antas å spille en gunstig rolle når det gjelder smerte generelt. Forskning antyder at det kan bidra til å forebygge muskel trøtthet, og i kombinasjon med et bestemt protein, kan bidra til å reparere musklene etter trening. Mannlige hormoner kan også modulere andre biologiske prosesser knyttet til tretthet og smerter.

Vi vet også det er kjønnsbaserte forskjeller i stresshormonet kortisol, som forskning antyder er lav ved fibromyalgi. En studie publisert i Health Psychology i 2008 viste at kortisolnivå var annerledes i lykkelig gifte kvinner enn hos sine ulykkelig gifte kolleger, mens menn ikke stiller noen forskjeller basert på ekteskapelig lykke. Forskere spekulerer i at dette kunne forklare hvorfor tilstander som involverer lav kortisol er mer sannsynlig hos kvinner.

Hjernen.

Hjernene til menn og kvinner er ikke identiske. En forskjell som kan påvirke hva fibromyalgi er som for hvert kjønn er nevrotransmitteren (kjemisk budbringer) serotonin.

Serotonin antas å spille en nøkkelrolle i fibromyalgi. Dens områder av innflytelse er smerter, søvn, angst og depresjon. Noen undersøkelser tyder på at serotonin-systemet fungerer forskjellig hos menn i forhold til hos kvinner.

En 2008 studie, publisert i NeuroImage viste at menn har færre serotoninreseptorer (hjerneceller som reagerer på det) enn kvinner. Men prosessen med reopptak – som i hovedsak er «resirkulering», slik signalstoffet kan brukes igjen – kan være mer effektiv hos menn.

Legemidler som reduserer reopptak blir ofte foreskrevet for fibromyalgi. De kalles SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere) eller SNRI (serotonin noradrenalin reopptakshemmere. To av de tre medikamentene godkjent for denne tilstanden er SNRI – Cymbalta (duloksetin) og Savella (milnacipran).

På grunn av kjønnsforskjeller i serotonin-systemet, har noen leger antydet at disse stoffene BØR testes på menn og kvinner separat. Dette har ikke skjedd ennå, men vi har bevist at menn og kvinner reagerer forskjellig på disse stoffene.

En separat studie publisert i Biological Psychiatry i 2007 viste at å senke kroppens serotonin påvirker ikke menn og kvinner på samme måte. Hos kvinner, forårsaket det forverring i humør og økt ”forsiktig oppførsel”. Menn hadde ikke humørsvingninger i det hele tatt, men ble mer impulsive, sier forskerne.

Slike forskjeller, som vi ikke fullt ut forstår, kan gjøre fibromyalgi vanskeligere å få øye på for leger som er vant til å se affektive problemer i sine kvinnelige pasienter.

Er søvn viktigere for menn?

En studie publisert i 2012 i Psicothema har sett på kjønnsforskjeller i de store fibromyalgi symptomene, inkludert smerte, søvn, tretthet, psykiske lidelser, emosjonell nød, og funksjon.

Forskerne fant at søvnkvalitet var den beste avlastningen for smerte hos menn, men ikke hos kvinner.

Fibromyalgi er kjent for å involvere søvnforstyrrelser og ofte overlapper de, en eller flere søvnforstyrrelser. Denne forskningen tyder på at identifisering og behandling av søvnproblemer kan være viktigere for menn.

Vårt samfunn har visse forventninger til menn og konkrete ideer om hva det er å være maskulin. Selv i en to-inntekts husholdning, blir mannen ofte sett på som den primære forsørger. Menn er ment å være hardtarbeidende, tøffe, og uvitende om smerte.

Alle med fibromyalgi har fått den misforståelsen at vi er gale, late eller begge deler. Når en mann har en ødeleggende smerte tilstand, kan folk også se ham som svak og tenker spesielt stygt på ham hvis han ikke har en jobb. Noe som fører til dårlig selvtillit!
Menn med fibromyalgi rapporterer følelsen som de har sviktet som en ektemann, far, og som forsørger. Det er et stort slag for egoet å bli slått ned med hva som ofte regnes som en «kvinnesykdom.»

Det er viktig å huske at sykdom er ikke svakhet. I stedet er evnen til å holde ut og fungere på ethvert nivå når du er syk – det er  enorm styrke.

Husk også at det ikke svakhet å trenge psykisk helse rådgivning til å håndtere disse problemene. Det kan hjelpe deg å overvinne mentale og emosjonelle barrierer bli bedre.

Hvis du mistenker at du har fibromyalgi, ta det opp med legen.

Hvis legen avviser ideen basert på kjønn, kan det hende du må være vedvarende om det eller se en annen lege.

HER finner du en gruppe på facebook for menn med fibro.

 

informasjonen er hentet HER.

Fibromyalgi

Koblingen mellom IBS og fibromyalgi

Så mange som en tredjedel av dem som lider av IBS, i tillegg til tarm-relaterte symptomer, eller indikerte symptomer som utslett, hodepine og muskelverk. Forskning har vist at så mange som 60% av IBS pasienter også lider av fibromyalgi. Motsatt er det 70% av FM pasienter som sier de har IBS symptomer. Kan det være en vanlig årsak til begge sykdommene?

Fibromyalgi er assosiert med symptomer som muskelsmerter, stivhet, tretthet og søvnforstyrrelser. Symptomene kan variere både i varighet og alvorlighetsgrad. Smerten kan være øm eller skarp, være der hele tiden eller være uregelmessig. IBS er akkurat som fibromyalgi, altså en funksjonsfeil og derfor kommer testene som er tatt for å finne ut årsaken til smertene ofte tilbake med en negativ respons.  

Koblingen mellom IBS og fibromyalgi. Siden det er så mange med irritabel tarm-syndrom og fibromyalgi samtidig, er det rimelig å anta at det er en sammenheng. Selv om IBS påvirker magen og tarmene og Fibromyalgi påvirker muskler, er det likheter. Det er ingen organisk forklaring for noen av  sykdommene, de anses begge å være funksjonelle lidelser. Begge er vanlig hos kvinner og kan ofte bli utløst av en traumatisk livshendelse. Kognitiv atferdsterapi og noen typer reseptbelagte legemidler er en effektiv behandling for begge sykdommene.

Forskning har markert / antydet at mennesker med irritabel tarm syndrom eller fibromyalgi reagerer på smerte annerledes enn andre gjør. IBS pasienter har imidlertid en endret smerte respons i forhold mage/tarmsmerte, mens folk med FM har en endret smerter respons i huden og muskelsmerter. Det er ikke overraskende at flere studier har vist at mennesker som lider av begge lidelser har også en endret smerterespons for begge typer smerte. Bortsett fra dette, har personer med alvorlig IBS også mer sannsynlighet for å ha fibromyalgi enn de som lider av mindre akutte IBS symptomer.

Selv om det tyder på at det er en felles mekanisme for begge sykdommene, er årsakene til sykdommene fortsatt uklare. Den medisinske verden har nettopp anerkjent IBS og fibromyalgi reell sykdommer og ikke psykosomatiske problemer. Det er håp, så forskere blir mer og mer interessert i å finne ut hvorfor IBS og FM synes å være knyttet. 

Fibromyalgi, Livet

Dele opp energier

Hvordan få ting gjort uten å gjøre altfor mye.
Når du lever med fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom er nøkkelen til å håndtere sine symptomer – å redusere sitt aktivitetsnivå til det samsvarer med energi nivået. Det er lettere sagt enn gjort, gitt det hektiske livet de fleste av oss lever, men hvis du anstrenger deg litt kan du lære å justere energien.

Hvorfor er det så viktig å få balanse mellom aktivitet og hvile med fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom?
FM og CFS kan virkelig tappe deg for energi. Når energien er lav, krever hver aktivitet en større del av din totale energi. Du har sikkert lært på den harde måten at du må betale en høy pris hver gang du gjør for mye.

Jeg pleide å virkelig presse meg selv på mine gode dager og prøve å fange opp alt. På en eneste dag, prøvde jeg å vaske flere maskiner med klesvask, rengjøring av kjøkkenet, dra ugress i hagen og gå på shopping. Når symptomene mine begynte å dukke opp, pleide jeg å presse meg enda mer. Jeg følte jeg måtte få alt ferdig før jeg ble så syk at jeg ikke kunne gjøre noe i det hele tatt.

Det var ikke lenge før jeg skjønte at dette bare førte til et tilbakeslag. En produktiv dag resulterte i tre dager på sofaen. Så jeg spurte meg selv: Hvordan kan jeg få alt gjort uten selv å krasje etterpå?
Svaret er å spare sin energi. Det krever øvelse, men etter en stund blir det naturlig.

Hvordan håndtere energien?
Mange av strategiene for å oppnå en balanse mellom aktivitet og hvile kan hjelpe deg å leve med sykdommen din. Disse inkluderer:

  • Å kjenne ens kropp
  • Korte perioder med aktivitet
  • Planlagt søvn
  • Prosedyrer
  • Prioriter
  • Bytte aktivitet
Ikke føl deg forpliktet til å bruke alle strategier – prøv ut ting og se hva som passer deg.
 
1: å kjenne kroppen din
For å lykkes i justere aktivitetsnivået til energien, må du ta hensyn til kroppen din og kjenne dine begrensninger. Skriv en dagbok, eller lage en symptom journal kan hjelpe.
Målet ditt er å svare på følgende spørsmål:

  • Hvor mye fysisk aktivitet kan jeg gjøre på en dag eller av gangen?
  • Hvor mye mental anstrengelse, kan jeg håndtere på en dag eller av gangen?
  • Hvilke aktiviteter påvirker meg mest?
  • På hvilken tid på dagen har jeg mest energi?
  • Hvilke symptomer er tidlige varseltegn på at jeg nærmer meg min grense?

Når du har svarene på disse spørsmålene, er du klar til å bruke teknikker for å spare energi.

2: Korte perioder med aktivitet
Vi er sprintere, ikke maratonløpere. Hvis du har en stor jobb å gjøre, ikke hold på med det i timer. Arbeide for en kort stund, hvile en stund og deretter jobbe kort igjen.

Hvor lenge du jobber og hviler avhenger av aktivitetens kapasitet.Begynn med kortere perioder av gangen enn du tror du kan håndtere og hvil minst 15 minutters mellom øktene. Se hvordan du føler deg etter noen dager og deretter justere tidsperiodene til du finner den rette balansen.

3: planlagt hvile
Planlagte hvileperioder er mer enn en kort pause mens du tar «hurtigpause» i en aktivitet. I stedet er det på tiden, lagt inn i dagesplanen, så du kan ta en lur eller hvile. Jeg vil igjen si at lengden på hvilestunden er noe du trenger å finne ut. Å legge seg ned å hvile en halv time / time kan gi deg et godt spark eller du må sove i to timer i stedet.

Når du har ditt planlagte øyeblikk av hvile, er det ikke tid for å sjekke e-post, se på TV, lese eller skrive!! Prøv å sove, ligge ned i stillhet, meditasjon, eller eventuelt ta et varmt bad.

4: Prosedyrer
Rutiner kan egentlig spare deg, spesielt hvis du har veldig «fibrotåke». En ukeplan for å holde deg på rett spor både på jobben og hjemme kan hjelpe. Da slipper du å tenke på annet en den!

Den største barrieren i forhold til rutiner er at vår sykdom er uforutsigbar. Vi sjelden vite når vi skal ha dårlige dager, eller når en god dag uten forvarsel plutselig snur seg og går dårlig.
 
For å takle denne uforutsigbarhet, må vi bygge i fleksibilitet. Se på din gjennomsnittlige energi og deretter lag daglige tidsplaner med lavere energi enn det. Hvis man er ferdig med dagens aktiviteter og fremdeles har energi igjen, så jobber man seg  fremover. Hvis man har noen dager når man ikke kan gjøre noe som helst, og man tar det igjen i flere dager og omfordeler slik at man gjør de viktige tingene først.

5: Prioritet
Prioritering er nødvendig for å kunne balansere sine aktivitetsnivå. Prøv å ha en klar idé om hva absolutt må gjøres i løpet av dagen og fokusere din energi på akkurat det. Hvis det betyr at mindre viktige ting må vente, så er det er bare sånn det er.

Hvis du finner ut at du føler at altfor mange ting må gjøres på en dag, skriv en liste og del den i tre deler: behov, ønsker og burde. «Behov» er en topp prioritet. Det er «må-få-det-gjort-ellers-får-det-konsekvenser» ting. «Ønsker» er ting som du fikk veldig lyst å gjøre hvis du har energi til å gjøre det. «Burde» er ting du føler at du bør gjøre for å tilfredsstille noen f eks personer rundt deg som du vil  gjøre noe for(som «Jeg vil lage en stor og forseggjort middag på søndag for det gjorde alltid mamma «). Ta vare på dine «behov» først, så gå til dine «ønsker» (hvis du har energi). Hvis du noen gang kommer til «burde», så kan du det.

«Burde» kan være en stor kilde til skyld fordi du kan gjøre noen lei seg eller skuffet hvis du ikke gjør det. God kommunikasjon om dine begrensninger som følge av sykdommen kan ofte hjelpe med dette, det hjelper andres forventninger av hva du er i stand til å gjøre. Du må kanskje lære de rundt deg om din tilstand. Her er en artikkel som kan hjelpe deg: Forstå Fibromyalgi

6: Endre aktivitet
Prøv å bytte oppgaver ofte stedet for å gjøre en ting i lang tid. Hvis du utfører en fysisk aktivitet i lang tid, kan dette slite ut musklene du bruker, og det kan føre til smerter og tretthet. Dette gjelder både fysiske og mentale aktiviteter.

Si for eksempel at du trenger å ta oppvasken,brette tøy,betale regninger og svare e-post. Ikke gjøre informasjonen i den rekkefølgen! For å gjøre dette, ta oppvasken, betal regninger, brett tøy og svar på e-post. Gjennom en vekselvirkning mellom fysiske og mentale aktiviteter gir deg hjernen og musklene tid å gjenopprette seg. (Ikke glem at du kan trenge hvileperioder mellom de ulike aktivitetene, også!)

Håper dette kan hjelpe, jeg skal hvertfall prøve:)
Infoen er hentet fra fibromyalgi.se
Fibrojonetta, Fibromyalgi

Diagnostisere Fibromyalgi.

Fibromyalgi er jo en ganske kompleks og avansert sykdom – som ikke er lett å påvise. Derimot er det viktig å utelukke andre sykdommer for å kunne sette diagnosen. Her får du noen tips om hva som er «typisk» fibromyalgi og hva som skal utelukkes.

Et typisk trekk ved fibromyalgi er at laboratorietester er normale – eller også kalt negative. Diagnosen må derfor stilles på bakgrunn av klinisk undersøkelse og sykehistorien. Prøver vil vanligvis ikke vise noe unormalt. Under klinisk undersøkelse er det vanlig at FM pasientene er følsomme overfor trykk på særskilte områder på kroppen, kalt ømme punkter.

For å tilfredsstille de tradisjonelle kriteria for FM, må pasienten ha:

  • A. Omfattende smerter i alle fire hoveddeler av kroppen i minimum 3 måneder
  • B. Smerter i minst 11 av de 18 spesifiserte såkalte «tenderpoints» (ømme punkter)

De 18 punktene er vanligvis samlet rundt nakke, skuldre, bryst, hofter, knær og albuer. Man har avdekket at det eksisterer 75 andre tenderpoints, men de er ikke brukt for diagnostisering.

(det er nå snakk om at man skal gå vekk ifra disse «tenderpointsene» men foreløpig blir de brukt, se lenger ned)

Selv om kriteriene fokuserer på tenderpoints, ble det publisert en rapport i 1996 hvor 35 spesialister innen fibromyalgi var enige om at det ikke er absolutt nødvendig å ha de 11 punktene for å få diagnosen. Kriteriene ble opprinnelig nedfelt av hensyn til medisinsk forskning. Mange mennesker kan ha fibromyalgi med mindre enn 11 av de nevnte tenderpoints, så lenge de har omfattende smerter og andre typiske symptomer som vanligvis er forbundet med Fibromyalgi. Disse symptomene er gjerne muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine og magebesvær.

Ifølge nyere forskning som er publisert i en artikkel i Journal of Clinical Rheumatology, april 2007 [1], forkastes nå teorien om ømme punkter som diagnosekriterium. Det hevdes at disse punktene generelt er ømme for de fleste mennesker.

Ifølge fibromyalgi spesialisten Sigrid Hørven Wigers vil både pasient og lege tjene på at primærlegen gjennomfører tilstrekkelig utredning med ekstra tid til anamnese og grundig klinisk undersøkelse.

Denne bør innbefatte leddstatus og orienterende nevrologisk undersøkelse samt registrering av spenningsnivå, tegn til myofasciell smerte og registrering av antall ømme punkter. Aktuelle blodprøver for å utelukke annen lidelse er Hgb, LPK, CRP, SR, TSH, Fr-T4, Na, Ca, ANA, Waaler, CK, vitamin B12, metylmalonsyre, homocystein og borreliaantistoff

Andre tips:

  • Diabetes – kan lett sjekkes med en blodprøve.
  • Kronisk utmattelsessyndrom – Det er foreløpig ikke en blodprøve for denne tilstanden, men det ble nylig oppdaget at CFS er forårsaket av et autoimmun virus. Snakk med legen din om Chronic Fatigue Syndrome.
  • Hepitit B & C – kan sjekkes med blodprøve
  • Lyme/ Borrelia – Leger overser ofte Lyme sykdom og tester ikke det.  Dette er en forglemmelse fra deres side, og du bør be om å bli testet. ( vet det er mye snakk om borreliose og FM men for nå forholder jeg meg til FM som «ren» sykdom.
  • Lupus – Det finnes ingen definitiv test for Lupus, imidlertid bør legen din bør kjøre en  antistofftest. Hvis du har høy autoimmunaktivitet i blodet (et trekk av Lupus), vil denne testen oppdage det.
  • Multippel Sklerose – MS er også vanskelig å diagnostisere, men de må brukee MR for å sjekke MS. Selv om du ikke bør løpe og få en MR ennå,  snakk med legen din om multippel sklerose.
  • Revmatoid Artritt – finnes ved blodprøve.
  • Sjögrens syndrom – Sjekkes med en blodprøve
  • Thyroid Disease (Skjoldbruskkjertelen) – De fleste leger bare teste skjoldbruskkjertelen med en hormon sjekk. Du kan imidlertid ha et problem selv om skjoldbruskkjertelen fungerer ordentlig. Fibromyalgipasientenr har ofte problemer med skjoldbruskkjertelen, i forbindelse med fibromyalgi så er det viktig å be legen din om å kjøre følgende tester:  thyroxine NIVÅER – T3 og T4 –  Thyroglobulin antistoffspesifitet.
Håper dette var informativt.
Infoen er hentet fra wikipedia og fra DENNE siden.