Denne natten har satt sitt preg! Den følelsen av å ikke kjenne igjen sin egen kropp, eller føle sin egen kropp er ikke noe artig!
Når man prøver å sove å tenker at det skal bli godt – så er det som om kroppen ligger med altfor mye volt koblet rett i hjerterota og ikke kan roe ned! Jeg ser jo og vet at jeg ligger stille – enda føles det som om musklene mine ommøblerer og bytter plass i kroppen. Kanskje jeg har eget svartebørsmarked? – anyway følelsen er bare for jæv** når kroppen er slik og man ikke kan gjøre en dritt med det! Alt er i ubalanse! Er sikkert ikke så rart med tanke på lite søvn og mat……………. Er viktig det…… mhm…. neste år kanskje??
Det er heldigvis sjeldent jeg har det slik for tiden – men det måtte jo komme. Kan ikke risikere å bli for positiv eller friskere heller. Frustrasjonen tar da overhånd og tanker som: dette er det fader ikke verdt, helsikkes drittliv! men neida, jeg gir ikke opp jeg. Bare en pause.
Jeg har 100 planer men det har jo Balder også( Balder er fibron min). Selvfølgelig har han det nå som jeg har planer – hva trodde jeg. Merk at jeg virker litt gal og psykotisk når jeg prater om fibroen min som en person? nei jeg ekke det, bare drittlei av å si FIBROMYALGI….. Boring…
«nå ligger du stille å føler på smerten din, ellers så skal jeg sørge for at du kjenner det!»…. Tusen takk Balder – jeg er forbanna glad i deg!
FibroJonetta 