Den siste tiden har jeg overhørt og sett mye ang positivitet og lykke. Mange mener at er man positiv blir alt bedre.. og jeg er til dels enig. Man merker selv at hverdagen blir letter om man klarer å se litt lysere på ting, og at det er lettere å se framover. Dette er jeg helt enig i.
Men må jeg virkelig lovprise hver minste ting og aldri være lei og sur? Må jeg overbevise resten av verden om at livet mitt er så sinnsykt bra at ingen andre kan noen gang ha det så fint? Kan vi ikke være positive på forskjellige måter? Kan ikke jeg få bestemme hva min lykke er, den trenger ikke være lik din lykke.
Selv om jeg er dritlei, forbanna og frustrert så er jeg faktisk positiv! Jeg har galgenhumor og jeg ler faktisk fler ganger i uken av oppgitthet over sykdommen og livet mitt.
Her om dagen fikk jeg høre : det er ikke rart du er nedfor å sliten når du lar smertene påvirke deg negativt… HALLO!? Hvordan påvirker smerte deg da, ler du hver gang? (jeg prøver altså…)
Jeg har MIN måte å takle dette på, jeg har min måte å være positiv på. Jeg klarer ikke sitte å si at alt er så flott og fint osv..for det ekke det.
Den typiske meg ville heller sagt: jaja kunne jo vært verre… kunne jo hatt øyne under foten.. (noe som må være relativt frustrerende med tanke på grus og fotsvette!)
Lykkelig for meg er et grusomt ord. Jeg hater det. Fordi for MEG betyr det at alt jeg vil er oppnådd og at jeg ikke har noe mer å utrette eller hente. Den dagen jeg kan si det og mene det, da har jeg oppnådd det ypperste jeg kan, for meg selv og andre – og jeg håper ikke det er mulig… Rett og slett fordi jeg vil utvikle meg, lære, og prøve å forstå så lenge jeg lever! Jeg har det VELDIG BRA, jeg er sammen med verdens beste på 6! året og har verdens beste venner.<3 Jeg vet andre har en annen oppfatning av dette ordet, så ikke skyt meg her – dette er meg.
Det jeg vil du skal tenke på, du som mener jeg er så grusomt negativ er:
For det første er jeg erfaren optimist – jeg er en person som heller har en litt mindre positiv holdning for å bli mega overrasket – og jeg løser det meste med en god porsjon humor.
For det andre!! Hvis jeg har en dårlig dag – hvis du er så positiv! – hvorfor kan du ikke si: Jeg synes du er kjempeflink jeg som holder deg oppe i tunge tider – stå på!
I stede for ett surt – ting er bedre om du er positiv…… Jeg mener – det er forskjell….. Og vi er forskjellige.
Jeg beundrer dere som kan si med mening at dere er lykkelige og dere som er uendelige positive – jeg gjør virkelig det. Og jeg respekterer dere mye!
Men vær så snill, og husk at om ikke jeg er slik så kan trenger jeg ikke sitte å tenke at verden kan gå under. Støtt heller opp!
Jeg er realist med en tvist, en god porsjon humor og virkelig en egen art;) Men jeg liker det:)
FibroJonetta 
Som fibroist har jeg sluttet å bry meg om hva andre måtte tenke, jeg forsøker å ikke la dagsform styre hva jeg sier til andre, og om noen tror jeg er en tulling, får de bare tenke det, kunne ikke brydd meg mindre.
Interessant nok er det slik at når jeg føler meg bra og er i godt humør, så ønsker jeg å være sosial, omvendt, når jeg er i dårlig humør og har vondt, da skulle jeg ønske jeg bodde langt ute i ødemarken og slapp å omgås folk. Tror det er naturlige reaksjoner. Men tror også at det er vanskelig for mange mennesker å forstå at en dag kan jeg være blid, så neste dag er jeg sur, så forsøker egentlig å holde meg for meg selv når formen er dårlig.
Men det er helt jælig når du er sløv som faen i fibrotåka, og smertene river og sliter i kroppen, da er det lite du kan tenke som får deg til å føle deg bedre. Og nær sagt alt blir bare irriterende.
Jeg har hund, og den er til stor hjelp, vil oppmuntre alle fibrofolk om å få seg hund, den følger deg i tykt og tynt, og siden mange av oss er hjemme, får man ekstra tid til å pleie forholdet til hunden, og man får en lojal venn som man alltid kan søke trøst hos. Dessuten er det en kontaktskaper i forhold til andre hundeiere. Dessuten, når du møter på en logrende hund, er det vanskelig å være sur!
Jeg har hatt mine opp og ned turer (og jeg har fremdeles dårlige dager en gang i blant), men jeg har vel mer lært og ta ting som det kommer, i tillegg til å sette pris på de små tingene her i livet. Ting er hva en gjør de til. Jeg er kanskje ikke over-lykkelig, men som sagt, jeg tar ting som de kommer. Kanskje vel så viktig.
Ja det er sant. Mye en kan endre på i tankene, det bare er så vanskelig:)
En bok du sikkert vil like (om du ikke allerede har lest den), er Smile or Die av Barbara Ehrenreich. Hun skriver nokså godt om dette emnet.
Hmm ikke lest, takk for tips!:)
Jeg tipper at du som oss andre leser alle disse fitness/ velvære-meldingene på facebook. «Idag har jeg trent bare 5 timer, jeg pleier å trene seks»….eller: «Idag har jeg laget 11 retters middag for meg og kjæresten» og ramser opp en haug franske navn for å imponere. Folk er så fordømrade opptatt å være vellykket. Det er supert med mestringsfølelse, men man trenger vel ikke å vise det som en 5-åring hele tiden. Når man ser mennesker som tydeligvis da har gått ned 10 kg, gå rundt i klær for å vise hvor mye de har gått ned, for å snakke om det i alle fora, kan man like gjerne inkludere deres snart kommende opptur (i vekt altså). De fleste har ikke karakter til å gjøre så mye med tingene. Tydeligvis har du mye lykke i livet likevel, som feks kjæreste og evnen til å le, både av og med. :). Helt ærlig så har jeg nylig slettet nesten 300 facebook «venner» som irriterte meg, gjorde meg kvalm, hadde lite innsikt om seg selv, sto fram som glansbilder, noe de ikke er….i det hele tatt gjorde at jeg hadde lyst å droppe hele FB. Jeg har en følelse av at du er litt påvirket av akkurat dette. Uansett om de er på facebook eller ikke, dropp mennesker som ikke får deg til å blomstre og føle deg vel. Et bra sitat: Dårlig omgang forderver gode sæder….altså: negativ innflytelse stopper utvikling»! Vent til du blir dobbelt så gammel. Da er det viktig å vise fram den nye tre etasjers hytta på fjellet, den nye M5’en til en million, og cabrioleten du ga til kona….briefe med alle pengene. En dame som ville ha umiddelbar lykke meddelte mannen med overlegen mine i et celebert selskap at hun ønsket seg noe som gikk fra 0-100 på under 5 sekunder i neste dags bursdagsgave…..dagen etter sto det en stor pakke i oppkjørselen med hennes navn på. Hun løp entusiastisk ut i bare nattkjolen og rev av papiret, og fant…..en badevekt. Håper du føler deg bedre 🙂
haha herlig kommentar. Men ja du sier noe:S Takk 😀
Kjempe innlegg!
Tusen takk:-)
Hei du 🙂
Det sies at enhver er sin egen lykkes smed. Tradisjonelt sett så innebærer vel det at det er opp til en selv å ordne med sin egen lykke. Sett på en annen måte så tror jeg man like så godt kan si at det er opp til en selv å definere hva det å være lykkelig innebærer for akkurat meg.
Personlig, så opplever jeg at jeg er lykkelig. Det er ikke fordi jeg har et perfekt liv eller at ting aldri går skeis eller at jeg alltid er overstrømmende glad og positiv. For meg er ikke lykke fullstendig fravær av alle mulige skjær i sjøen. Det blir jo litt på samme måte som god helse, hvordan definerer man det? Er det å ha en god helse ensbetydende med å ikke ha noen fysiske eller psykiske plager i det hele tatt, eller handler det kanskje like mye om at man kan leve godt med de større eller mindre plagene som evt er der?
Det å være lykkelig for meg, er vissheten om at de dagene jeg har en fullstendig ræva dag og humøret er deretter, så finner jeg trygghet i at i morgen er det etter all sannsynlighet bedre. Jeg husker så godt hvordan det var da jeg en periode var deprimert, og alt bare føltes tungt og trist, uten at det virket som om det kom til å bli bedre noen gang. Det å være lykkelig for meg er å vite at jeg stort sett greier å berge skuta forbi skjærene i sjøen. Livet mitt er generelt godt. Det er absolutt ikke uten problemer eller utfordringer, men det er godt, og jeg er lykkelig.
Av og til stikker også den avsindige overstrømmende lykkelige følelsen frem. Det at den fra tid til annen stikker innom er også med å styrker følelsen av generell lykke ellers, selv om det ofte er i de absurd enkle situasjoner den plutselig melder seg.
Fantastisk godt skrevet Anette 😀
En positiv holdning er bra, men jeg tror som deg det må være litt balanse. Det vil si, jeg vet av erfaring at det bør være litt balanse i det. For jeg var nok en av disse «irriterende» menneskene som bestandig tok ting med et smil.
Utad! Dermed sto jeg også helt alene med de tingene som var vanskelige, de tingene jeg holdt skjult og ikke ville belaste andre med. Ja, helst ikke tenke på selv engang. Dukket disse tingene og tankene opp tvang jeg dem bort. Ja, til nød kunne jeg jo bruke litt galgenhumor for å «glatte over», men jeg gikk aldri til verken venner eller familie og sa «Nå har jeg det tungt!». Nei, jeg smilte og smilte!
Og til slutt smalt det!!!
Jeg har faktisk brukt lang tid på å lære meg å erkjenne at ting kan være vanskelige. Selv for meg! 🙂 Ja, for jeg skulle jo selvsagt være superwoman! 🙂
Først måtte jeg lære å erkjenne ovenfor meg selv, og så ovenfor andre. Og det har vært, mildt sagt, driiitvanskelig! For instinktivt vil jeg jo helst vende tilbake til «Pytt pytt… det ordner seg!»
Fy søren så skummelt det er å vise andre at jeg har mine begrensninger, at jeg også synes at ting kan være vanskelige … og å erkjenne at enkelte ting ordner seg faktisk ikke.
Men for meg har det vært en helt nødvendig prosess!
Jeg tenker nok fremdeles mer positivt enn negativt- det tror jeg ligger i min natur- men nå våger jeg å si at jeg har slitt og sliter med enkelte ting. Og så godt det er å våge å innrømme slikt! Være et HELT menneske, på godt og vondt!
Det ligger nok tårer bak manges positive smil og «happy happy go go»- lykke, vil jeg tro. Så ja, det er langt bedre å kunne uttrykke nyansene i livet!
Noen ting, noen dager og noen situasjoner er rett og slett ikke til å rope hurra for! Og takk og pris for det, for da kjenner man igjen det man KAN rope hurra for. 🙂
Klem
Så «godt» å høre:-) ja ikke sant, uten de dårlige dagene er det vanskelig å sette pris på alle de gode:-)
Æsj.. Hvem klarer å være en fuckings solstråle hele tiden..?
Selv om jeg ikke smiler støtt og stadig betyr det ikke at jeg er sur..
Kan ikke fordra solstråler som kun har det så fantastisk bra.. Ingenting går galt for de…
for min del kan jeg aldri bli lykkelig pga dyr tortureres og lider hver dag i kjøttproduksjonen ,masse vonde scener daglig for livredde dyr på slakteriet hver dag,smertevoldne dyreforsøk hver dag ,selfangst,halvdøde dyr som krokes og skadeskutte dyr i jaktsesongen snikjakt og fartsbøller som kjører på dyr,misshandling,pelsindustrien og alt fælt som skjer med dyr i andre land der de slakter ned alt som er daglig på værste vis. nei verden de som kan være lykkelig må være store egoister… jeg synes smerten som dyra opplever nesten tar livet av meg daglig,,. vi har alle våre lidelser.. hvorfor skal jeg gå være lykkelig når noen lider??? hvorfor skal jeg sitte nyte maten når maten har blitt misshandla og dødd i redsel.. nei..
Det samme følte eg før, men no har eg slutta og ete kjøtt fra dyr som har hatt det dårlig (økologisk kjøtt) , kjøper ikkje sminke som er testa på dyr, er i mot pels og jakt, og engasjerer meg i politikken for å få fram mine forslag. Eg vil og bli frivellig i dyrebeskyttelsen… Dette kan hjelpe 🙂
Nei, Jeg beundrer ikke dere som kan si med mening at dere er lykkelige og dere som er uendelige positive. Det blir for uekte og voldsomt for meg. Klart det er bra om en ser positivt på mye, men verden er ikke slik. Verden og livet er fullt av negative ting, ting vi lever med og gjennom. Slik er det bare. Men klart :))) kan en finne lykke i de små daglige ting, som å ha litt mindre vondt enn i går, greie noen ikke trodde en skulle greie, være glad i noen og noen er glad i deg. Joda, det er masse lykkelige stunder heldigvis. Men jeg vil tillate meg å si, skrive om og dele også det som er vanskelig uten å bli betraktet som kun en negativ ulykkelig person.
bra skrevet!:) ja, livet har negative sider, og for min del setter jeg mer pris på de gode dagene når man vet OG kan innrømme de dårlige.
Hei
Takk for et ærlig og suverent blogginnlegg- Du skal selvsagt være både sint, sur og fortvilet når du selv føler deg slik. Jeg kjenner sykdommen Fibromyalgi som et smertehelvete, så da er det selvsagt lett å forstå at du sliter noen ganger.
Allikevel så skal du prøve å huske på at det faktisk hjelper deg gjennom smertene å prøve å se positivt på livet.
Klarer du å tenke på positive ting, se løsninger i stedet for problemer og i tillegg si til deg selv at dette klarer du. Så vil alt bli lettere, til tross for store fysiske smerter som du opplever.
Sender med et innlegg om det å være riktig innstillet mentalt på utfordringer man kan oppleve i livet.
http://www.vargas12.com/2012/10/riktig-innstilling-gir-deg-fler-fordeler-du-kan-dra-nytte-av/
Lykke til og stå på Fibrojonetta!:)
Vargas
Tusen takk for det:) Takk for link, skal leses:)
Helt enig i at det hjelper å tenke positivt. Jeg har trent og vært flink på det i over 20 år. MEN når smertene tiltar og vinteren setter inn, og du har hatt konstante smerter i over 10 år, da kommer depresjon og ikke lett å holde motet oppe alltid.
Kommer meg alltid ganske raskt opp igjen. Så jo det hjelper å tenke positivt, men kan ikke ta bort smertene og det at man får dårlige dager psykisk innimellom.
Enig Tone. Realiteten slår oss i trynet rett og slett og da trenger hvertfall jeg muligheten til å kunne si det – og ikke late som alt er fint.:)
Bra blogg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Å, tusen takk!:)
Tusen takk for innlegget. Jeg har vært i det alternative. Og jobbet i mange år med tankene, og lest og erfart endel at tankene kan heale en. Så jeg har vært utrolog optimist i mange år. Så kom sykdommen og daglige smerter. Og klart det hjelper meg å være vant med å tenke positivt. MEN det gjør virkelig noe med en å ha konstante smerter. ALLTID. Og noen ganger ekstra ille.
Så ALLT blir ikke bra hvor mye vi enn tenker positivt, og JA, noen dager ORKER heller ikke jeg ikke være så utrolig positiv.
Så jeg forstår deg såååååååå utrolig godt.
Klemmmm Tone ❤
Vet ikke om jeg fikk uttrykkt meg klart her. Men mne… I allefall enig med deg 😀
hihi skjønte hva du mente:) Det er bare sånn det er, at man må ha noen dårlige dager både i hode og kropp for å sette pris på de gode:) klem
Jeg liker så uendelig godt måten du klarer å formulere mine egne tanker, og det på en måte som gjør at jeg helst vil stå på en kasse på toppen av en haug og lese ordene dine høyt!
Jeg deler dine tanker og ord ofte, og takker for at det finnes sånne som deg; som får meningene dine ut til andre, som er nysgjerrig og vitebegjærlig, som mener noe høyt og tydelig, som gjør oss andre sterkere og gir oss andre en trygghet ved å vite at vi ikke står alene.
I tillegg med den galgenhumoren som jeg mener at (hvertfall for meg) er livsviktig i en fibrofyllt hverdag.
Tusen takk!
Klem