Klisjè – jeg vet. Det er faktisk det beste ordtaket for meg. Jeg liker tanken på at januar kommer som ett friskt pust, det går mot lysere tider og ikke minst varmere/mindre fuktige tider. Jeg liker følelsen av at jeg kanskje hadde et tøft år – men jeg overlevde tross alt dette også. Det føles jo godt.
Siste månedene har vært som vanlig- evig sliten og smerter herfra til månen. Mye sammenkomster, alt for mange tilfeller hvor man må holde masken. Men vi gjør det. Hvorfor? Det er så såre enkelt at vi gjerne vil virke normale en gang i blant vi også;)
Man er forberedt på at en må betale for det man gjør – men som oftest er det verdt det. Nå ser jeg ekstremt fram til januar/februar som jeg kaller for «rolige» mnd. Ikke får vi jobbet med ting ute som må gjøres, kroppen er mye stivere enn vanlig så det er begrenset hva som lønner seg. Vi med fibromyalgi kan ikke leve etter at «alt vil føles bedre når et er gjort» til enhver tid – da det gjerne er noen perioder som kroppen virkelig ikke vil mer. Jeg skjønner den jo – den går tross alt rundt med smerter og stivhet til enhver tid. Det skulle bare mangle om den sa ifra at nok er fader meg nok.
Det som kanskje er vanskelig for andre å forstå er at vi (hvertfall jeg) fibropasienter har ikke fri fra smertene. Det er ikke slik at vi IKKE har vondt en dag. Så når vi deltar på ting så er det ikke slik at vi er friske. Derfor må vi også ta ting litt på sparket. Her om dagen var vi samlet en hel gjeng. Jeg fikk spørsmålet: Ja men har du ikke vondt idag da? Jo det skal jeg love deg – men jeg vet at jeg nå kan ligge noen dager helt horisontalt. Jeg har forberedt meg på at ved å delta vil jeg trenge tid på restitusjon. Fordi jeg vil glemme smertene mine til tider. Det er så viktig!! Så husk det – at kronikere er ikke friske selv om de deltar på ting – de har valgt å få et helve### i noen dager etterpå fordi de vil ha det gøy! For det er slike ting vi lever på.<3
Jeg prøver alltid å tenke på hva jeg har blitt flinkere til i året som har gått – ikke hva jeg ikke fikk til. Jeg har blitt flinkere til å si nei. Jeg har blitt flinkere til å forstå at verden klarer seg uten meg en time ekstra om jeg må hvile. Jeg har ekskludert mennesker som har tatt alt for mye energi og glede fra meg. Det må jeg fortsette med – da energien min er hellig og virkelig ikke kan deles rundt som heliumballonger på 17 mai.
Det kommende året vil jeg bli flinkere på dette. Jeg må fortsatt jobbe med at jeg må ta mer vare på meg selv. Helst før jeg ligger der som slakt. Det tar tid – men man lærer mens veien blir til. Jeg vil bruke mer tid på å utfordre meg selv – ikke i den forstand at jeg skal gå «Birken» men i de enkleste hverdagslige ting. Jeg skal bli flinkere til å takle nederlag når kroppen IKKE var enig med meg. For som sagt -det er ikke rart den stritter imot med brennende hud, senesmerter, feber, hodepine, muskelsmerter, kramper, pustemuskel som lever litt utenom det vanlige, smerter i fettlag…. U get it?
Jeg håper man en dag finner ut at det er verdt å forske mer på fibromyalgi og at vi får en løsning. Jeg håper, men jeg kommer ikke til vente iherdig ved pcn;)
Det jeg heller skal er at jeg skal puste mer. Riktig. Jeg skal behandle kroppen min bedre – legge til litt mer forståelse. Jeg skal blir mer glad i meg selv. Jeg skal le mer. Jeg skal grine hvis jeg vil. Jeg skal vite at jeg er noe og at det finnes folk som bryr seg.
Det skal du vite også! Jeg beundrer hver eneste en av dere som går igjennom denne sykdommen (og andre vanskelige diagnoser). Jeg beundrer hvert eneste steg vi tar sammen og jeg er uendelig takknemlig for at jeg ikke er alene – selv om det er litt egoistisk. Jeg vil du skal vite at jeg heier så enormt på deg og er så uendelig stolt av deg. For alle dagene du kjemper deg igjennom, for all glede du gir andre.
Jeg vil takke deg for alt du har delt med meg gjennom året, alle kommentarer og meldinger. Alle delinger og «likes». Du gir meg tro på at jeg ikke er alene og at jeg faktisk kan komme gjennom et år til.
Tusen takk for det gamle og jeg ønsker deg et riktig godt nytt år<3
Takk for at du deler
Takk for at du sette ord på det som er vanskelig
Takk for at du hjelper oss til å forstå at vi ikke er alene
Takk for din humor
Takk for dine makalause gode “bilder” som beskriver hverdager
Takk for at jeg få ta del i ditt liv på denne måten
Takk for at du strør litt håp og glede
Takk for i år, og takk for at jeg får følge deg videre
God nytt år til deg fra meg 😊
Mvh Jane
________________________________
Takk ❤❤