Her forleden kom jeg over ett gammet innlegg ang fibromyalgi. Der var det noen kommentarer som jeg tror vi som kroniske smertepasienter kan si at vi har hørt relativt mange ganger. Slikt som: andre med fibromyalgi vil ikke bli friske fordi de prøver ikke dette. Eller at de fleste pasienter synes synd på seg selv og gidder ikke endre livsstil osv.
Det er veldig mange historier der ute hvor noen få pasienter klarer å få resten av fibronorge til å føle seg ubrukelige og svake. Kommentarer som at de ikke trener, de gidder ikke prøve, det handler kun om viljestyrke osv – det er faktisk noe så innmari frekt, respektløst og tydeligvis mangel på informasjon.
Jeg skal være den første til å innrømme at det å ha en så forbanna innviklet diagnose er jævli vanskelig!! Det er vanskelig å leve så forbanna perfekt som visse vesen mener man skal. Ja jeg har vært lat og jeg har hatt grusomt vondt i viljestyrken. Tanker har større kraft enn mange vil forstå og det er lett å dette i «det sorte hull»- men det betyr virkelig ikke at pasienten ikke prøver!
Alle har forskjellig hverdag og er det noe som burde vært innprentet i hjernen til menneske så er det at man ikke skal dømme!!man kan gi av seg selv og prøve å hjelpe i stede for å svartmale pasienter.
Jeg skal legge fram en litt frekk hypotese her; men til deg som er frisk fra fibro etter 2-3 år, har du hatt fibromyalgi? Eller har du vært skikkelig ræva lat og utbrent og skylder det på en diagnose istede for å se deg selv i speilet å innse fakta? Skal jeg svartmale deg som en hypokonder og snylter fordi du utnyttet systemet pga latskap?? NEI!
Jeg synes det er flott at noen kan bli «friske», men fram til fibromyalgi blir en sykdom som kan påvises lettere så synes jeg at man skal være litt forsiktig med å påstå noe som helst, både i forhold til kurer og hvordan du mener andre takler sykdommen. Gi gjerne råd og tips, motivasjon men tenk deg om 3 ganger før du dømmer andre med samme diagnose.
Kanskje det faktisk er DU som er feildiagnostisert?
FibroJonetta 