Veien fram

Oi, nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet. Det har kommet litt ubevisst og bevisst.. jeg har hatt en helt idiotisk lang periode hvor jeg er på vei for å finne meg selv.- nydelig ikke sant?;) 

Vel jeg kan ikke gå god for at jeg er hellige Maria enda, men jeg kan si så mye at det er store forandringer på gang i hodet mitt og at det er helt sykt slitsomt. Jeg er på ingen måte på vei til å bli helbredet med kaktusolje og kloakkbading, så kroppen er jo like fresh som alltid; null kontroll over smerte og like forbanna hver gang jeg har dårlige dager. 

Jeg prøver egentlig bare fordi jeg vil bli fortrolig med at det er greit å være den jeg er, og ikke den jeg var. Den jeg trodde jeg skulle bli og ikke minst forventet jeg skulle bli. Hallo jeg skulle jo bli politi og ha 4 barn. Trene 5 dager i uka mens jeg var sykt bra kone….. hørt det eventyret før? Tror det heter noe slikt som; egoisten som aldri så seg selv…

Jeg endte ikke opp der. Himla langt ifra egentlig. Jeg har hus og flott mann(kjæreste på 9 år, og ikke planer om noen andre; mann;). Men jeg er så sykt langt fra lykkelig med meg selv,  å det er så ufattelig vondt. Det er ikke noe som verken giftemål eller 10 barn, nye biler eller hus kan fikse. Det er inni meg og noe JEG må ta tak i.

Jeg er så sykt sta på mine egne prinsipper at hvis jeg prøver å fire på dem slår jeg meg selv liksom. Har det ført meg noe lenger i livet? Nja kan diskuteres.  Men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er trygg på megselv på hva jeg mener og gjør. Ja jeg kan selvfølgelig ta feil jeg og, men jeg er ikke redd for å ta feil. Jeg er livredd for å bli som «alle»andre, følge strømmen etc… jeg vet ikke hvorfor, og jeg sier for all del ikke at det er noe galt i det. Men jeg vil ikke. Rart siden jeg så for meg den typisk norske supermamman og kona? 😂

Jeg har holdt meg unna bloggen fordi jeg har hatt så ufattelig mye dritt å si og da kan man heller krype under dyna- enn å spre det rundt. Menneskeheten gjør meg panisk! Facebook er deaktivert derfor er også siden til bloggen borte- kan være jeg kommer tilbake men for nå er det ufattelig deilig å føle at jeg må like eller kommentere fjas😅 

Jeg vet ikke hvor dette ender, kanskje dette innlegget åpner skrivelysten igjen?

Fj

Reklamer

3 kommentarer om “Veien fram

  1. Vet du hva? Jeg heier på deg jeg…og til tross for at veien er lang, er hvert skritt viktig og riktig. Uansett hvilken retning det går..alle veier blir til av små og store skritt☺️
    Oppmuntringsklem fra meg til deg👏😊

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s