Jeg håper dere alle har det bra og har en strålende sommer<3
Jeg KLARTE DET! Jeg gjennomførte generell studiekompetanse på ett år. Jeg er stolt, sliten, og alt som kan føles gjør jeg vel egentlig. Kjenner jeg må ta støyten for det året, men det var verdt det.
Nå kommer da det store spørsmålet: hva skal du bli da?? Jeg er langt ifra klar for høyskole med et fravær som Neymar hadde ledd av.. Og jeg kan ikke bestemme meg heller – det har vært alt for mange inntrykk dette året. Dere vet, en vil jo gjerne mye mer enn man kan? Så ene dagen tenker jeg: jooda det går supert det. Så kommer smellen så skjønner jeg jo at deeeet går ikke.
Men jeg har ikke gitt opp enda, selv om jeg til tider er ganske nær – men det er vi vel alle?:)
Jeg håper at dere fortsetter å lese da jeg trives veldig godt med og informere om sykdommen og ikke minst diskutere muligheter og prøvelser!:)
Ha en flott søndag. ❤
FibroJonetta 
Jeg gjorde et ærlig forsøk på å at fagene på 1 år.. Men avbrøt til jul. Fikk tatt tre fag på ett år, og skal ta de siste to i år. For et kjør det et å gå fra å ikke kunne jobbe mer en 20%til å studere 120%… Det burde vel ringt en bjelle hos meg , men jeg ville så inderlig klare dette!
Nå angrer jeg på at jeg ikke delte det opp fra starten av… Og gleder meg til dette studieåret som kommer men to fag -mere mitt tempo av hva jeg kan klare 🙂 lykke til med videre utdanning om du tar den veien! Om ikke så har du i allefall klart å komme så langt som du har gjort dette året -vær stolt !
Skjønner deg veldig godt♡ hadde det ikke vært for lærerene hadde jeg ikke kommet igjennom! Videre orker jeg ikke å tenke på etter dette året:P ja det er sant. Lykke til med resterende fag, det går nok strålende♡
Hei.
Har først idag funnet bloggen din, etter søk på litt info om fibromyalgi.
Lest endel som har vært skrevet av deg, og av innlegg, og kommentarer.
Idag har den yngste sønnen min gebursdag, og fyller 26 år,jeg er 55
År og har slitt med symptomer på fm, i mange år uten å få noe diagnose.
Hadde en fastlege i over 20 år som jeg følte jeg brydde med ting, når han da i tillegg tok prøver og sa de var fine , følte jeg meg som en hypokonder.
Prøvde da selvfølgelig alt, fra haibrusk, magnetplater, healing,røntgen, MR,
Q10, ginseng, juicepluss, og alt mulig annet ..
Da jeg i 2010 følte jeg var tom, og var sykt sliten, bare det å gå tur med bikkja var et ork. Det viste seg at jeg hadde bare 30 i puls, ble da lagt inn og fikk satt inn en pacemaker, så det var det som var feil, og alt ville rette seg med denne, den blir da programmert til puls på 120.
Sommermånedene går og en dag sto jeg ved vannet og følte jeg druknet på land.
Noe jeg , egentlig gjorde… Hjerteklaffen ble da skiftet ut, da det var lekkasje der.
Etter det ble jeg satt på Maravan, et blodfortynnende middel.
Og ting grodde, og jeg kom meg i full jobb igjen.
Da jeg en dag følte jeg ikke fikk tråkket på det ene benet, hinket opp til sykehuset, og her var det tett i årene fra kneet og ned, hasteoprasjon og ny åre ble laget fra låret og ned til helen. Stiftet sammen, var jeg på bena igjen.
Da alt var bra igjen, kom alle smertene og symptomene jeg hadde før tilbake igjen.
Men, nå hadde jeg byttet fastlege, da han fortsatt mente at jeg ikke var syk.
Fikk en ung, og oppegående lege.
Han tar prøver som viser at jeg har leddgikt, blir sendt til utredning hos Revmatolog, som setter meg på cellegift og kortison, i tillegg til all annen drit jeg har i forhold til hjertet.
Trøtt, og med verkende muskler og ledd, migrene og kramper i musklatur fra setet og helt ned i leggen.
Har sagt jeg ikke vil gå på dette, og spør om hjelp til et annet alternativ.
Jeg tror at dette med hjertet har kommet av leddgikten og fm, da det heter seg at man kan få klaffefeil, og indre organsvikt av giktfeber.
Jeg er nå i en fase , hvor jeg vil slutte med medisiner jeg tar, og prøve LDN , og se på kosten.
Føler kroppen er betent, og sur, og får aldri fred…
Er lei, sliten, og oppgitt.
Har vært en jente med masse energi, alene med egne barn, fosterbarn, reddende gatehunder, snowboard og tung sykkel.
Er nå en sliten overvektig kjerring, med null sosial omgang.
Heldigvis fått sykemelding av fastlegen min, for å gå på jobb stoppet helt opp for meg. Har mer enn nok med å klare meg gjennom daglige gjøremål i hus og hjem…
Føler med alle som har FM ,og håper de finner hjelp og behandling som fungerer.