I 5 år har jeg nå vært avhengig av deres ytelser. Dessverre.. Jeg har prøvd mitt ytterste i alle disse årene for å klare å fungere i jobb, finne en jobb jeg kan mestre og jeg har gjort alt dere har lagt fram for meg.
Selv om dere oppriktig talt legger fram den samme ideen gang etter gang etter gang – noe som er ganske forstålig med tanke på at jeg har ny saksbehandler minst hver 6 mnd. Og en kan jo ikke forvente at dere leser papirene mine eller andres for den saks skyld. Ærlig talt….
Mange tror at det å gå på NAV er så greit, for man får jo penger. Hadde det vært opp til meg hadde jeg kuttet NAV for mange år siden men dessverre er jeg i en situasjon hvor jeg har vanskeligheter med å fungere i noen jobb pga fibromyalgien (og i senere tid,endometriose) så jeg trenger NAV. Men hvor er de? Hvor er NAV når jeg legger fram plan etter plan, og jeg har til og med utarbeidet en langtidsplan som jeg er ganske sikker på, og i hvertfall veldig innstilt på å få til.
I løpet av de 5 siste årene har jeg klart å skaffe meg jobber, men dessverre går jeg på smell etter smell. Jeg har ordnet praksisplasser selv! Jeg har gått til private behandlere for å prøve, jeg prøver faktisk å bli bedre – for jeg vil ha et liv – jeg vil være arbeidstaker – jeg vil betale skatt av pengene jeg tjener – ikke pengene jeg får fordi jeg er syk. Jeg vil.
Jeg sa ja til å komme til psykolog da fibromyalgi tross alt er psykisk (noe som er litt merkverdig, siden psykologen som jeg ville mene er ekspert på dette mener det er fysisk!), men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Endelig har jeg en person i systemet som er enig med meg i at NAV vil faktisk ikke hjelpe mennesker. De vil trykke deg ned for å så fortelle deg at du burde jo tross alt ikke være syk.
Noen av gullkornene jeg har fått i møter med saksbehandlere er ganske drøye – i forhold til at dem faktisk jobber med mennesker!
- Jeg har dessverre ikke klart å fullføre VGS da jeg ble syk i ung alder – så en av mine mål er å fullføre generell studiekompetanse. Dette er også fordi jeg da kan videreutdanne meg for å få en jobb som jeg faktisk kan fungere i. Svaret var da: ”Hva skal du med utdanning da, når du ikke klarer å jobbe – da klarer du hvertfall ikke det”! (jeg har ett muskelsymdrom som setter meg litt tilbake men jeg er dessverre ikke dum.)
- Sist møte fikk jeg vite at jeg var avklart til å jobbe 50 %. Jeg spør da om videre plan er finne en jobb på 50% og 50 %ufør på resten – da jeg faktisk trenger. Svaret var da: ”Jo da men du kan jo bare gå opp til en 80-100% i løpet av en mnd…” Tror du virkelig jeg har latt meg kjøre over av NAV i 5 år hvis jeg kunne jobbet så lett i løpet av en mnd??
Jeg gidder ikke ta fram alt det komiske som kommer fram under disse møtene for det hadde blitt en vitsebok.
Hvorfor er det så vanskelig å prøve en annen vei, når både jeg og andre parter mener vi kan finne gode løsninger? Hvorfor skal man hele tiden få en ekstra motbakke når en faktisk kunne hatt ett samarbeid som fungerte? Hvorfor er noen av menneskene som jobber på NAV helt uvitende om medmenneskelighet?
Jeg har henvendt meg til Helse og Omsorgsdepartementet og Statsministeren.
Utdrag fra brev – HOD 07.06.2012
”Pasient- og brukerrettighetsloven beskriver pasientens rett til medvirkning ved gjennomføring av helsehjelp og retten til informasjon.
Brukermedvirkning vil si å sette brukernes behov i sentrum. Brukere skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Det fremgår av Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015) at pasienter, brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha innflytelse over utforming av tjenestetilbudet. Pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner skal være viktige samarbeidspartnere for folkehelsearbeid, og bidra med sine erfaringer i utviklingen av tiltak. Brukere skal delta mer aktivt i utviklingen av nasjonale faglige retningslinjer og handlingsplaner. Brukerorganisasjonene skal ivareta brukerne og deres erfaringer i folkehelsearbeidet og i arbeidet med å utvikle gode helse- og omsorgstjenester.”
Utdrag fra brev – Statsministerens Kontor 09.11.2012
”Først ønsker jeg å understreke at alle har krav på å bli møtt med respekt i forbindelse med utredning, behandling og oppfølging, uavhengig av tjenestens forståelse av deres sykdom. Det er ikke diagnosen, men den enkeltes behov for bistand og omsorg som avgjør hvilke tjenester som skal ytes. Pasientenes rettigheter etter lovverket er ikke avhengig av diagnose”
Så kjære saksbehandlere, ikke føl dere truffet alle som en – for det finnes fantastiske mennesker i systemet. Men jeg ser gjerne mer av denne respekten vi fortjener…
FibroJonetta 
Fibrojonetta – Du skriver bl.a: «Jeg sa ja til å komme til psykolog da fibromyalgi tross alt er psykisk (noe som er litt merkverdig, siden psykologen som jeg ville mene er ekspert på dette mener det er fysisk!)»
Nav vet meget godt at fibromyalgi ikke er psykisk.
Jeg har det selv blant flere andre lidelser, og kan skrive under på at det er livsødeleggende.
Informasjonen i følgende bloggpost, er med på å verifisere at fibromyalgi er en reell fysisk sykdom, og jeg håper at opplysningene kan være til hjelp. Lykke til videre fra Jeanine:
ME og Fibromyalgi
http://bit.ly/xXGryv
Tusen takk!:)
Her var det mange hoderystende holdninger og mye grums som kommer frem.
Til dere som slenger ut bastante meninger om hvor lett og enkelt det er å leve med kronisk sykdom har jeg bar en ting å si. Skaff dere en viss grad av info om det dere diskuterer før dere slenger inn kommentarer.
Gå i dere selv og tenk før dere prater/taster.
Det at dere har klart å googlet en diagnose gjør dere ikke til eksperter.
Det at dere har hørt andre si noe betyr ikke det er sannhet.
Det å leve med kronisk sykdom er en daglig kamp og i perioder nesten ulevlig lidelse.
Når man er i en slik situasjon så trenger en ikke en ny kamp med NAV.
Ønsker fibrojenta masse lykke og stå på videre 🙂
Det er for ille at de som skal forsøke å hjelpe en på bena igjen – er de som tråkker på en. Og når man forsøker å kjempe seg videre da også blir møtt med mistillit, spydigheter og ondsinnede påstander – hvordan skal man da klare å komme videre?
Håper du får den resepekten og hjelpen du har krav på i det offentlige – på lik linje med alle andre borgere her i landet.
Et spørsmål til de som bare vil kverulerer og tråkker på bloggeren; Hva vil dere oppnå? Gjøre mennesket enda sykere? Er dere så mye bedre mennesker enn en som er syk og ærlig? Hadde det ikke vært bedre å komme med konstruktive forslag om hva man kan gjøre for å komme seg ut av uføret?
Og en ting til INGEN VELGER Å BLI SYKE!
God helg
Hei
Nå har jeg lest innlegget ditt og en god del av kommentarene, og sitter igjen med inntrykk av at det hele koker ned til at du ikke har blitt møtt med tilstrekkelig respekt hos NAV. Du er klar over de lover og regler som gjelder, du er klar over at det er ditt liv som du bestemmer over, men du er rystet i dine grunnvoller over måten du har blitt møtt med hos NAV. Stemmer det? Er det alt du vil? Egentlig vil du bare ha forståelse og respekt, for din sykdom, for ditt behov for hjelp til å finne jobb. Ville da alt ordne seg? Eller vil du ikke føle deg møtt før du får «viljen» din, det vil si at du ikke liker svarene du får? Jeg må spørre:)
Det slår meg at ingen har nevnt at det ikke er NAV som ansetter brukerne som trenger hjelp til å finne jobb. Oppgaven med å få folk ut i jobb er jo et samarbeid mellom NAV og brukere og ARBEIDSGIVERNE. Arbeidsgivere er jo ikke interessert i å ansette syke folk, på deltid, som trenger fleksibilitet til å være hjemme hvis de har en dårlig dag, som kanskje også har barn som blir syke innimellom, som kort sagt ikke kan yte like mye som lønna tilsier. Mange arbeidsgivere vet ikke at det finnes mange former for tilrettelegging, og at det også finnes mange muligheter for å få dekket utgifter til tilrettelegging.
Vær så grei og ikke legg ansvaret for livet ditt i NAVs hender, eller legers hender, for den saks skyld. Jeg tviler ikke på sykdommen din eller at du ikke har blitt møtt med respekt, men det aller viktigste er at du ikke gir opp å finne en passende jobb. Det viktigste er vel ikke om du får oppfylt dine rettigheter eller ikke – hvis du kan finne jobb selv så gjør det, selv om det er midlertidig. Kanskje den neste arbeidsgiveren din er bedre enn den forrige og vil hjelpe deg til å holde ut litt lenger?
Lykke til.
hei. jeg søker fortsatt jobber og gjør alt jeg kan!:-) men fortsatt så synes jeg ikke at jeg skal bli behandlet slik når rettighetene er der. dette er også fordi det gjelder mange, mange andre. og da snakker jeg om respekt som person. Nav kan gjerne si nei til alt jeg ber om dem, men det må kunne legges fram saklig? 🙂
Arbeidet med ei som har fibromyalgi, hun sa at det fint går an å jobbe med sykdommen bare man tilrettelegger litt. Om man har det ubehagelig må en bare pushe gjennom, altfor mange nordmenn legger seg ned og griner når the going gets tough. Du har rettigheter, men mye av det du mener du skal ha er ting du faktisk skal ordne selv. Jeg har selv vært i systemet som arbeidsledig, og jeg ville ut med en gang jeg satt foten inn på kontoret. Etter 6 mnd var jeg endelig ute. Kom deg vekk fort som fy, selv om det gjør vondt, du dør ikke.
joda men jeg skal da møtes med respekt? og ja jeg søker selvfølgelig jobber- men jeg har forsatt rett til å bli hørt av saksbehandler.
til alle dere hårsåre. nå skal jeg være saklig.
det er faktisk folk som trenger hjelp her, mangler en fot, blinde, lamme, kronisk astma, gikt etc etc.
ting som kan påvises og behandles. enda verre er det om disse meneskene er i den situasjon at de har forsørger ansvar for noen andre.
da er det godt å ha nav og komme til, og da hjelper de deg nok også skal du se;)
men å lese at unge mennesker uten forsørger ansvar med en omdiskutert diagnose som er umulig å påvise føler seg urettferdig behandlet av nav, det provoserer meg.
til dere som kaller meg kald og kynisk,,, jeg er bare realist, ikke klag over høye skatter ihvertfall om dere bare vil gi gi gi gi gi.
tvert imot vil jeg si det er et sunnhetsten at nav gjør det vanskelig og stiller spørsmål når slike tilfeller dukker opp.
til deg fibrojonetta håper jeg bare at du blir bedre fort uansett hva som feiler deg.
-out-
jo altså jeg ser litt av det du sier. men jeg har rettigheter jeg også uansett diagnose og da skal jeg ha den retten til å få hjelp å bli hørt. jeg hadde blitt glad om det viste seg at jeg bare var lat, for det er lettere å fikse! 🙂
Forstår hvor du vil hen.
Jeg har ikke fibromyalgi selv, men kan avkrefte st det er en mystisk sykdom som ikke kan måles. Her snakker vi om en sykdom som ikke prioriteres av helsevesenesenet, og som trolig allikevel innen 15 år vaksineres mot. Genetiske markører er allerede omtalt i forskning.
Så fint, da er det håp for fremtidige generasjoner.
Jeg har både kronisk astma og fibromyalgi. Selv om jeg har hatt mye problemer med førstnevnte og har brukt masse medisiner mot det i hele mitt liv + bosatt meg et annet sted i landet enn der jeg kommer fra for å ikke bli så tett av klimaet, så er sistnevnte den sykdommen som er verst for meg, med de smerter, utmattelse, dårlig søvnkvalitet, mageproblemer osv. den fører med seg. Det var ikke astmaen, men fibromyalgien som til slutt presset meg ut av arbeidslivet. (Jeg har jobba siden jeg var 13 og i tillegg gjort det bra på skolen – så dere som tenker tanken: ikke kom med at jeg er arbeidssky.)
…At diagnosen er omdiskutert betyr ikke at den ikke er reell, og den KAN faktisk måles – vi får bare ikke muligheten til det her i Norge (det gjøres kun i forskningssammenheng). Å høre noen snakke om fibromyalgi eller å google det, gjør en ikke til noen ekspert, og det kan heller ikke kalles «kunnskap». Les oppdatert forskning – ikke stol blindt på «synsing og mening og personlige erfaringer».
Uansett diagnose, bør man ha rett på å bli behandla med respekt av andre mennesker. Jeg har heldigvis stort sett vært heldig på det området (men ikke alltid) og jeg veit at mange er uheldige med sine saksbehandlere i NAV, med fastleger osv. Jeg har selv hatt en fastlege en kort tid som mente at jeg blei frisk bare jeg begynte å spise på MacDonalds, for «vi nordmenn» var så asosiale og spiste nesten aldri ute, så det var nok det jeg trengte… Alle de andre legene jeg har hatt har heldigvis tatt meg på alvor, behandla meg med respekt og gitt meg den hjelpen de har å tilby – som dessverre er utilstrekkelig i forhold til å gi noen bedring (noe de er veldig frustrerte over selv også).
Jeg er enig i at NAV bør stille krav til den enkelte, for vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Men det er en vesentlig forskjell på å stille krav, og på å behandle mennesker dårlig og respektløst.
Hei!
Ble sittende å lese, både innlegg og alle svarene. Mange av svarene er ren ondskap og tull.. jeg har selv vært syk i 15 år, og slitt med NAV som det nå heter. Jeg har vært kasteball i systemet, mye pga at ingen klarte å finne ut hva som feilte meg. Ikke før jeg kom på Diakonhjemmet Sykehus, der kunne de endelig gi meg svar: Fibromyalgi, psoriasis artritt og artrose i fingrene (som kommer av psoriasis artritten) Fra NAV sin side har jeg opplevd det meste, men det værste er en saksbehandler som rett og slett mobbet meg for å ha vært så lenge i systemet. Han satt i rullestol, og han brukte utrolig nok sitt handicap imot meg: «du har stort fravær på arbeidutprøvings stedet ser jeg, jeg derimot har aldri vært borte fra jobb en dag i mitt liv!» helt utrolig at en saksbehandler kan oppføre seg sånn. Jeg ble også sendt til NAV sin «spesialist» lege i fjor høst, før mine diagnoser var klar. Han var ikke interessert i å høre på noe av det jeg prøvde å forklare, heller ikke i å lese legeeklæringen og brevet fra manuellterrapauten som jeg hadde med. Jeg hadde bettennelse i begge hofter da jeg var hos denne legen, men enda kunne han ikke finne noe «påfallende» galt.
Fibromyalgi sitter ikke i hodet. Det sitter i nervesystemet vårt og er høyst sannsynlig medfødt. Den feilen som er i nervene våre gjør at vi ikke tåler smerte sånn som andre gjør, vi har konstante smerter som hopper rundt i kroppen vår og sliter oss ut. Fordi dette foregår hver eneste dag. Noen sier at dette blir utløst av traumer av et eller annet slag, men ingen kan si det med sikkerhet. Sier de nyeste forskningsapportene.
Så jeg sier: STÅ PÅ!! Ikke la NAV knekke deg. Selv om det er tøfft, det vet jeg alt om. Jeg fikk ny sakbehandler etter mobberen i fjor, men den jeg har i dag er egentlig ikke noe bedre. Så det gjelder å ikke gi seg, og ha en god lege med på laget. Ta med deg noen på møtene med NAV. Både som vitne og som kan hjelpe deg til å få med all infoen du blir pumpet full av.
Det har jeg selv smertelig erfart, du får masse info og store ord på møtene. Og så husker du lite av det når du kommer hjem.
Jeg håper det er greit at jeg deler denne siden på en lukket FB gruppe jeg er med i som er for oss som sliter med NAV.
takk for støtte! helt i orden:-)
Hei Fibrojonetta! 🙂
Først og fremst vil jeg si at du skal se bort ifra de negative kommentarene som noen har lagt igjen! Det har seg sånn at ja vi bor i et av verdens rikeste land, men tro det eller ei så fungerer ikke alle deler av helseomsorgen i dette landet, i hvertfall når man lider av de «usynlige» sykdommene som vi gjør! Merker jeg blir irritert på de som kan skrive sånt, for de aner faktisk ikke hvilket helvete vi går igjennom hver dag… Skjerp dere mennesker, når man ikke har kunnskap, så kan man faktisk tie om disse sakene!
Uansett, jeg er en jente på 18år, og er i akkurat samme situasjon som deg. Da jeg leste dette innlegget var det faktisk nesten som å lese om meg selv. Pga lengre tids sykdom har jeg måttet utsette vgs en periode for å prøve ut diverse behandlinger slik at jeg en dag kan få ferdigutdannet meg på vgs, for å deretter fortsette med studie. Da jeg kontaktet NAV i håp om litt hjelp til støtte osv. fikk jeg beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg med annet enn psykolog, og et mål om å få meg ut i arbeid. Dette til tross for at jeg ikke klarer å gå på skolen pga ekstreme smerter. Jeg fikk avslag på de div. tiltakene jeg søkte på, og har bare fått nye møter og saksbehandlere.
Det første møtet jeg hadde med NAV var med en såkalt ungdomsrådgiver. Jeg trodde at møtet skulle handle om meg og hvorfor jeg var der, men i løpet av de halvannen timene jeg satt inne på det møterommet sa jeg kanskje tre setninger. Denne personen snakket mer om seg selv enn om meg. Det var «samtaleemner» som døden (og hvor fasinerende den var), hvor vondt han hadde i skulderen sin etter en skade, hvordan mange andre mennesker er mye sykere enn meg (og da i den tonen at det er det psykiske jeg sliter med) og hvor utrolig teite advokater er (dette er den store drømmen min og studere juss). Han presterte faktisk også og si at jeg bare kunne klype meg i øret for da ville alle muskel- og leddsmertene mine gå bort. I tillegg foreslo han at jeg skulle ta meg en tur i skogen for å lukte på et tre og kjenne oksygenen som kommer ut derfra…
Ut ifra det møtet fikk jeg absolutt ingenting. Hva i alle dager skal det hjelpe meg, og hvorfor skal jeg lukte på det treet når jeg har nok med å komme meg på benene. Det han ikke skjønner er hvor vondt det faktisk er, og hvor mye det påvirker hverdagen. Jeg kan godt skjønne at man har behov for å snakke litt med en psykolog, coach osv, men da må man faktisk komme til det punktet selv. At NAV i det hele tatt kan møte mennesker på denne måten er horibelt! Jeg gikk ut fra det møtet lettere deprimert, for jeg skjønte fort at jeg ikke ville få hjelp fra de på noen måte…
Etter det første møtet har jeg sendt inn klage både til NAV og Helse- og omsorgsdep. Klagen jeg sendte til NAV ble besvart av personen jeg var hos, noe som er et klart protokollbrudd, og klagen til HOD ble videresendt til NAV…. Skal få svar på dette innen 7/12, så da blir det spennende og se hva de får ut av det.
Vit at du ikke er alene om dette Fibrojonetta, og lykke til videre! Ville bare dele min historie, takk for et godt innlegg!
Anna Charlotte
tusen takk for gode ord. Det er uhørt å bli behandlet slik. håper alt ordner seg for deg, lykke til Anna.
Et beskrivende innlegg over hvor frustrerende det er å være avhengig av nav i Norge. Javisst har vi et av verdens beste systemer, men det hadde vært hyggelig for oss som brukere at det faktisk fungerte etter intensjonen. Jeg har mottatt penger fra nav til og fra i 8 år nå, og kommer ikke noen særlig vei. Saksbehandlerne kan rett og slett ikke reglene de skal forholde seg til, og vet ikke hvordan de skal hjelpe forlk til det beste både for enkeltindivider og resten av samfunnet. Mange av oss vil faktisk jobbe det lille vi orker, det finnes bare ikke noen som hjelper oss med å få det til, fordi nav selv tydeligvis synes det er bedre å bare utbetale oss penger, enn å få til en permanent løsning.
PS. Gratulerer med svar fra statsministerens kontor, det fikk ikke jeg da jeg skrev dit.
Blir så utrolig forbanna på folk som skriver usaklige kommentarer. Dere som aldri har vært kronisk syke selv,fysisk eller psykisk,har ingen grunnlag for å forstå hvordan det er. Slutt å rakke ned på folk,dere gjør dere bare så små. Fibrojonetta,stå på,jeg heier på deg:)
tusen takk:-)
Trist å høre din historie. Jeg har inntrykk av at fibromyalgi fremdeles ansees som «lavstatus» blant mange innen helsevesenet og er en sekkediagnose for mange med mer eller mindre spesifikke fysiske og ofte psykiske plager som ikke tilfredstiller kriteriene for andre diagnoser. Når det er sagt, og jeg snakker av erfaring, fibromyalgi er ingen livslang diagnose, det er mer en tilstand. Jeg får si det som en lege som var spesialist innen feltet sa til meg da jeg jobbet sammen med han: «Fibromyalgi er summen av fysiske og psykiske belastninger over tid». Dette synes jeg var treffende da det beskrev så og si alle de jeg selv var med på å gi diagnosen. Samtidig har jeg vært så heldig å truffet flere hvor jeg kunne ta bort diagnosen\friskmelde 🙂 Om man får hjelp med de underliggende årsakene så er det mulig å bli frisk eller i det minste betydelig bedre. Mange er ikke klar over dette, sier på ingen måte at det gjelder deg, ment mer generelt. De erfaringene jeg gjorde meg fra de som ble friske var følgende: De fikk hjelp av et team og fra familien. Felles for dem var at de hadde enten pågående store psykiske belastninger eller tung bagasje som mobbing, overgrep osv. De hadde i tillegg svært ofte hatt en fysisk monotom og krevende jobb som f.eks renhold, kontor, pleie- og omsorg eller ligende.
De som ble friske ble det av følgende grunner (ikke alle grunnene gjalt alle, snakker litt generelt nå):
-Fikk tilrettelagt arbeidsplass\arbeidshverdagen\byttet jobb.
-Fikk hjelp av f.eks mestrinsgrupper\psykolog\psykiatrisk sykepleier osv for å bearbeide traumer, endre livet ift stressreduksjon, løse konflikter osv.
– Kom igang med trening eller fysikalsk behandling som var skreddersydd for deres funksjonsnivå med en rolig progresjon og tilpasning etter dagsform. Fokus på det som er lystbetont og ikke øker smerter.
– De som var overvektige fikk hjelp ift å gå ned i vekt da det i seg selv kan hjelpe grunnet mindre belastning på muskulatur og ledd. De fikk også tips ift kosthold om ting som kunne hjelpe på smertene som f.eks enkelte urter som gurkemeie og ingefær. Fokus på å øke inntaket av omega 3 fra fisk og redusere omega 6 (som kan virke betennelsesfremmende) fra f.eks soya, mais og solsikkeolje til fordel for raps\olivenolje og flere andre tips
– Familien\kolleger fikk mer informasjon om det de slet med og hvordan de kunne støtte.
Flertallet av som fikk flere eller alle disse tiltakene ble enten friske eller mye bedre. Dette hjelper på ingen måte alle, men en god del kan få hjelp av et stort og tverrfaglig opplegg fikk jeg erfare 🙂
Først så vil jeg si klart og tydelig at det er forferdelig trasig med både dine, og alle de andre vonde erfaringene med NAV. Man SKAL møtes med respekt og vennlighet, uansett om resultatet av samtalen ikke blir som ønsket, eller ikke. Og saksbehandler skal selvsagt ha satt seg inn i saken din før møtet. Hvis man ikke rekker det – så mener jeg at det skal man beklage innledningsvis, sånn at premissene er klare. Min erfaring er i allefall at de fleste aksepterer at det skjer ting i en arbeidshverdag som hindrer det man hadde planlagt å gjøre(her lese saken)- men da må man også kunne erkjenne det, slik at man stiller med samme utgangspunkt.
Når det er sagt, så er det dessverre slik at NAV-kontorene sliter med endel forhold som følger av det ufattelig håpløse systemet som er laget. NAV er topptungt- det sitter masse mennesker som aldri har møtt en bruker, og bestemmer hva som skal ligge til grunn for kontakten med brukerne. NAV lokalt fatter ingen vedtak – men saksbehandler er likevel den som må forklare idiotiske vedtak med håpløst språk, sendt ut av en annen avdeling i NAV. Det til tross for at språk og innhold ikke bare er kaudervelsk for mottager- men for alle som har jobbet en smule med mennesker…. Et annet forhold er at de enkelte avdelingene i NAV synes å ha en konkurranse i å fremstille hverandre i et merkelig lys. En felles bedriftskultur finnes ikke, og anses ikke viktig, til tross for at man skal forvalte samme regelverk ovenfor samme personer. Dette er likevel IKKE en unnskyldning for å fremstå bedrevitende og arrogant i møtet bruker- men det er dessverre ingen tvil om at å jobbe i motbakke i et tungrodd system(med elendige datasystemer) sliter på de ansatte. For, stikk i strid med hva enkelte synes å tro, det er bare vanlige mennesker som jobber i NAV.
Og så- det er faktisk også slik at det i saksbehandlingsrundskrivet er lagt en del premisser for enkelte diagnoser. Fibromyalgi er en av dem. Det er for mange år siden(vi snakker 15-20 år siden) gjort en undersøkelse, som viste at 75% av de med fibromyalgi, eller fibrositt som man kalte det den gang, har eller har hatt psykiske problemer. Dette henger igjen i NAV- og derav henvisning til psykisk helsevesen for avklaring. Det faktum at hvis du graver dypt nok, vil de fleste ha episoder og opplevelser som har preget dem mer enn man tenker over til daglig, det hoppes det bukk over.
I tillegg finnes det endel brukere(jeg prøver IKKE å si at du er en av disse!) som tror at NAV har ansvaret for at de er syk, økonomien deres, det videre livsløp og egentlig alt annet. Disse blir naturlig nok grundig skuffet. Man har ALLTID ansvar for eget liv selv, og det er nå engang slik at dersom du kan få en jobb man kan klare, så får man ikke dekket utdannelse, uansett hvor lyst man har til å studere. NAVs handlingsregel er raskest mulig tilbake i arbeid(en artig ironi her er at de som med mest brølende styrke hevder at fellesskapet og skattepengene skal betale- de har knapt betalt en krone skatt selv…).
Dette med bytte av saksbehandler er en uting- det er antakelig alle enige om. Men ansatte i NAV har vanlige arbeidskontrakter, ikke livstidskontrakter. De slutter(ofte som resultat av belastningen systemet gir), får barn og permisjon, har ferie, blir syke og borte fra jobb- akkurat som alle andre. Og da blir det en i andre enden som får ny saksbehandler.
Så, jeg tror at det jeg vil si med dette innlegget er at NAV skal være et samarbeid mellom bruker og systemet. Og at det å samarbeid med et system i utgangspunktet er en kjempeutfordring. Når systemet er råttent på innsiden, så gir det uante utfordringer for den på utsiden. Det er likevel min klare oppfatning at uansett hvor bedritent systemet er lagt opp, og hvor mye man som ansatt sliter med dette, så skal møtet mellom saksbehandler være preget av gjensidig respekt og forståelse. Og ikke minst må det være et tosidig krav til saklighet. Personangrep på saksbehandler gets you nowhere… Saksbehandler skal anerkjenne bruker og at bruker har et behov for å bli hørt, få drøftet saken sin, få gode og riktige råd. Men bruker må også anerkjenne at saksbehandler er en del av et system, har meget begrensede fullmakter, og også har et ansvar for å si fra når brukers forventninger er helt ute på jordet. Og det er altså endel som er hinsides det å forstå at deres eget liv er deres eget ansvar, og tyr til personangrep, trusler og drittslenging. Da må man også forvente å bli kastet på dør med beskjed om komme tilbake når man er klar for en konstruktiv dialog. Dritt vil aldri være en del av stillingsinstrukser noe sted.
Til slutt; alle dere som sier at NAV-ansatte er idioter, at NAV er en vernet bedrift og at alt er NAVs feil: Vel- dere har ikke engang klart å få jobb sammen med idiotene i den vernede bedriften- så se dere i speilet før dere brøler så høyt….
Bra skrevet… Bare positive erfaringer ed NAV så langt, hilsen på foreldrepenger for tiden.
Fibromyalgi og ME, finnes stort sett kun i land med godt utbygde velferdsordninger. Its ALL in your head. Ikke kast bort livet ditt på å være syk. Hiv av deg «one piecen» og kom deg ut!
Hvem har hørt om whiplash i det siste? Bare nevner det;) Det er mote sykdommer/diagnoser for folk som VIL være syke.
go helg
haha heldigvis vet jeg at sykdommen finnes og hvis du gidder å lese litt forskning så ser du det!;-) og har heller ikke one piece:-D
Siden du tydeligvis har svaret på hvordan dette skal gjøres foreslår jeg du sender en mail til helseministeren og til alle legekontor rundtom i landet med løsningen 🙂
Imponert over deg S. Ann Henden… Lurer litt på hvordan min intolleranse for mat og CØLIAKI kan være inne i mitt hodet… Den utløser min fibromyalgi!!!
Hjelpe seg å du som legperson kan uttale deg om dette når du ikke har faglig bakgrunn i det hele tatt!
Hvordan forklarer du at beinskjørhet omtrent ikke finnes i Asia?
*Himler med øyan over S. Ann Heden*
Gud forby at du en dag blir syk på noen måte og trenger NAV som ikke stiller opp…
Kanskje du skal bruke noe av fritiden din til å lese om diverse sykdommer som feks ME, Fibromyalgi etc, og tenke litt lenger enn foreldrepengene dine rekker og heller prøve å sette deg inn i andre menneskers situasjon…?
«Ikke kast bort livet ditt på å være syk.» Hva i alle dager er det sor en slags uttalelse!!??
Tror du oppriktig at folk VELGER å være syke, krangle mange mil med NAV, og så tilslutt må sitte å lese sånne sure oppgulp fra sånne som deg, som kanskje AKKURAT NÅ har det fint, uten bekymringer og som faktisk er en av de få som kanskje akkurat nå får det de er berettiget til fra NAV…?
Da er det i så fall NADA in your head.. Kanskje noen andre som burde hive av seg one piecen og komme seg ut? Det var det der med å feie for egen dør osv osv…
Stå på Fibrojonetta! 🙂 Det ordner seg til slutt, bare ikke gi deg 🙂
tusen takk:-) nei gi opp, er ikke noe alternativ:-)
Jøjje meg! Det er tydelig at du aldri har vært syk – ikke langvarig i alle fall. La oss håpe du ikke blir det, spørs om du ville takle det.
Jeg har hatt/har whiplash og har hatt det i mange år. Var 100% ufør, er nå 50% og i jobb. Men det ER en oppgave å komme i gjennom i systemet. Bare det å kjempe mot et forsikringsselskap. De er jo stort sett bare velvillige når man skal tegne forsikring. 6 år tok den kampen! De håper du skal gi deg…
Fibrojonetta – stå på ikke gi deg. MEN, vit en ting, og det er merkelig at NAV alltid unnlater å snakke om det. Det er noe som heter arbeidsgiverfritak. Dvs at dersom en arbeidsgiver ansetter en med kronisk lidelse får de betalt for hver dag man er borte. Altså, de slipper å ha utleggene man som arbeidsgiver har de første 16 dagene. Dette er en stor hjelp for begge parter – man får ikke det stresset når man må være borte en dag. Og enda bedre, da jeg var i den situasjonen og i utgangspkt skulle jobbe tirsdag/onsdag/torsdag. Var jeg borte en av dem kunne jeg feks ta en dag fredag hvis formen var bra igjen. Men man må ikke være altfor kravstor i begynnelsen kanskje, om man ikke får drøme jobben kommer man seg ut i arbeidslivet.
LYKKE TIL!!!
Til dere som mener firbromyalgi er et påfunn man har mellom ørene – oppdater dere!!
tusen takk for gode ord og tips!:-)
Svar til S Ann Heden
Keisersnitt er også bare i land med gode velferdsirdninger, det betyr ikke at det er «all in your head». Whiplash er synlig på MR. Fibromyalgi er målbart, og stort sett godt medisinsk forklart. Jeg har ikke hatt noen av de tre selv.
haha, dummeste jeg har hørt
Var ment til S. Ann Heden
Trist også lese det du skriver. Desverre så er det slik.
Jeg hadde først en saksbehandler fra en annen verden. Hun ba meg låne penger av familie og venner når jobben min gikk konkurs.
Jeg viste jeg hadde vise rettigheter men hun hjalp meg ingen vei. Til slutt var jeg så møkk lei hele Oslo søla at jeg flyttet et annet sted. Der fikk jeg en saksbehandler som virkelig hjalp meg med de tingene jeg hadde krav på økonomisk. Han var rett og slett utrolig dømte deg ikke for noe som helst. Så er ikke bare negative ting med nav =)
Etter 4-5 Månder fikk jeg meg heldigvis ny jobb
veldig godt å høre at det ordnet seg:-D
Jeg fikk diagnose bipolar2 og har vært sykemeldt siden desember ifjor. NAV har vært en katastrofe hele veien. Isteden for å hjelpe meg tilbake i jobb og gi meg informasjon om vilke rettigheter jeg har har de hele tiden gitt forståelse for min arbeidsgivers redsel for å få meg tilbake i arbeid i tilfelle det skal komme flere sykemeldinger. Og så har jeg hatt helsemyndighetenes skepsis til å få meg tilbake i jobb. De vil heller gi meg uføretrygd og har prøvd å presse meg til å ta det imot. Nå har jeg kranglet i et halvt år og får endelig, håper jeg, komme tilbake i 100% stilling til nyttår.
Informasjonen jeg trengte fikk jeg fra arbeidstilsynet og arbeidslivssenteret.
Tro meg, det har vært en kamp. Og den kampen har jeg måtte ta alene. Og det har krevd en styrke jeg trodde jeg ikke hadde. Nå er jeg sliten av hele greia og det skal nok ikke mye til for å vippe meg av pinnen nå. Bare litt til nå, så er jeg der. Hele tiden har jeg prøvd å ha tanken det går alltid bra tilslutt, men det er ikke lett og holde den der.
Jeg forstår deg veldig godt. Det er lett å gi opp og føle at du ikke kommer noen vei. Det er en forferdelig mølje og komme seg ut av. Jeg kan vel ikke komme med noen fornuftige råd til deg annet enn at det er utrolig viktig å ha folk rundt deg som gir deg støtte og motivasjon og trygghet. Ikke la det ta opp for stor plass i tankene dine for det vil nok gi deg en knekk. Små løsninger og ideer kan kanskje dukke opp når tankene dine er et annet sted.
Jeg ønsker deg masse, masse lykke til. Jeg håper inderlig du får til å komme deg dit du ønsker.
Hilsen Lise.
Et godt innlegg Lise. Ikke meninga å kuppe bloggen din fibrojenta. Både jeg og min søster har BP2. Jeg har hatt noe sykmeldinger, men heldigvis har jeg en jobb som passer meg perfekt og gjør at jeg kan trekke meg litt tilbake i tyngre perioder (jeg har ikke informert NAV og min diagnose og det skal mye til for at jeg gjør det, vil ikke bli stemplet). Min søster ble forespeilet uføretrygd av saksbehandler i NAV, noe hun ikke ville. Idag er hun i tilnærmet full jobb i likhet med meg takket være god støtte, hjelp fra lege\psykolog og god medisinering. Jeg synes det er helt feil at de bipolare diagnosene nesten umiddelbart skal kvalifisere til uføretrygd, mens fibromyalgi ikke kan gjøre. Diagnosen sier ikke noe om funksjonsnivået ditt. Jeg har truffet moderat deprimerte som ikke greier å jobb, og jeg har truffet folk med paranoid schizofreni som har fungert utmerket i tilrettelagt arbeid. Førstnevnte kan ha betydelig større plager enn sistnevnte ihvertfall i perioder. Jeg mener imidlertid at all behandling bør være prøvd ift fibromyalgi siden det tross alt går an å bli frisk, uføretrygd bør være siste løsning uansett siden samfunnet i praksis da sier at de har gitt deg opp. jeg har tro på at nær alle kan jobbe eller bidra litt, om det er ei 100 eller 10% stilling. Men har man prøvd mye over lengre tid bør ihvertfall tidsbegrenset ufør ikke være noe problem å få innvilget. Permanent ufør er jeg derimot motstander av da det stadig dukker opp nye behandlinger, livet vårt endrer seg osv.
Selvom kanskje Norge har det beste velferdsystemet, hvorfor skal vi la være og forbedre og utvikle det til noe enda bedre?
Hvorfor skal vi sammenligne dette med de andre landene og «prise» oss glade for at vi er heldige, når sannheten er at
ikke alle har det bra på best mulig måte.
Idioti.
helt utrolig bra skrevet!! Det stemmer helt på hvordan NAV oppfører seg mot de som trenger hjelp ifra dem! Har selv lignende symptomer dvs smerter i kroppen og stivner helt, pluss psoriasis i hender og på føtter.. Har desverre vært i NAV en del år nå, men målet er å komme seg helt bort ifra dem!!! Så igjen vil jeg bare si godt jobbet og utrolig bra skrevet!! 🙂
tusen takk:-)
5 år på NAV? Galskap. Du burde ikke fått ei krone. 1 år burde vært maks med snylting.
Gratulerer med Norges beste empati og ekstrem høy intelligens,
Håper du får samme sype holdninger slengt i trynet ditt den dagen du blir syk og trenger hjelp fra nav! Det er absolutt ikke snylting å få økonomisk støtte av nav når man er syk, det er jo derfor systemet er der!
Til Duck Manson: Typisk kommentar som får oss langtidssyke til å ønske at du fikk prøve et år eller 5 med ødelagt helse selv. Jeg er kykkelig for at min helse er på vei tilbake til normalen. Jeg vil kjempe hardt for å bli helt frisk.
Kjenner meg igjen 😦 Jeg fant en kontorjobb hvor jeg sitter med telefon på øret. Jeg kan også gå litt rundt når kroppen stivner. Dette funker bra med firbomyalgi. Er så glad for å være ute av NAV systemet! (Enn så lenge, for jeg blir stadig værre..)
Ønsker deg lykke til 🙂
Først vil jeg be folk om å være litt mer saklige!!
Har du ikke vært plaget med sykdom og slitt med å jobbe bør en la vær å kommentere her!
Er 34 og fikk konstatert Ulcerøs Kolitt , som er en kronisk tarmbetennelse for ca 5 år siden
Har jobbet og slitt siden jeg var 18 og ferdig på skole.
Så kom jeg til et punkt i fjor sommer der jeg ble veldig dårlig og gikk sykemeldt 1 år.
Og det å komme inn i Nav systemet må jeg si var min verste opplevelse.!
De ville og ha meg inn i psykisk utredning selv om sykdommen kun er fysisk.
Du blir en kasteklut frem og tilbake siden det ikke vises så godt på utsiden.
Gått til spesialister både her og der..
Greitt at Norge er en velferdsstat, men når en først sliter så er det ikke mye og skryte av.
For meg virker det veldig individuelt. Noen roper om hjelp og det ser ut som at noen får alt de peker på.
Mens andre kommer seg ikke videre..
Støtter deg fullt og helt angående nav!!
Klart alle normale folk vil jobbe og ha et normalt liv, men når helsen streiker og det bare ikke går.., så bør systemet hjelpe til
på best mulig måte.
Finnes jo en altfor stor andel som virkelig utnytter og bruker systemet, og er der et av de største problemet er tror jeg..
De som virkelig trenger hjelp ramler mellom..
Jeg HELT enig med deg på disse punktene:
Noen roper om hjelp og det ser ut som at noen får alt de peker på. Mens andre kommer seg ikke videre..
og de som jobber i NAV tror at de er mye mer verdt enn de folka som trenger NAV.
Helt forferdelig…
Da må du bli uavhengig av NAV da er jo ikke værre enn det, og om du ikke klarer å fungere i jobb har du ikke prøvd hardt nok.
Siden du er så jævla kul, så stå frem med fullt navn i det minste! For meg er du bare en følelsesløs drittunge uten noen form for empati med mennesker som står i en vanskelig situasjon. Håper virkelig du en dag får føle NAV-helvete på kroppen.
bra skrevet!
og han er det første,når kommer probleme, skrike etter hjelp eller ramme en kiosk eller gjøre andre ting:-(
Til «jævlig kul fyr azz» En kommentar du kanskje bruker på alle som sliter. Hvorfor hører aldri døve etter når de får en beskjed? …..osv.
it’s all in your head…
i ditt hode er det tydligvis tomt
Veldig bra Camilla!
Du setter ord på en situasjon mange opplever ❤
Jeg tror mye av problemene vi har med NAV skyldes at landet vårt er politiker styrt og ikke folkestyrt. Landet styres av et falskt demokrati. Politikerne overkjører de som er eldre og syke, det finnes ikke nestekjærlighet og menneskelighet. De eldre og syke i samfunnet blier hetset og hundset med.
Jeg er en kar på 27, Har kronisk migrene! ca 25 dager i måneden har jeg migrene…
Gikk på nav i 2år, før jeg bestemte meg for å jobbe igjen. har nå jobbet i 4år med sykdomen min.
Tips:
Først! å synes synd på deg selv , hjelper lite.
Andre! Lete etter trøst kommer du desverre like langt med.
Verden er faktisk hard og urettferdig, selv om vi i Norge har det som plommen i egget(man får jo penger om man ikke jobber!)
Tredje ! Ikke skyld på andre! Ja nav suger, men det er ingen som tvinger deg å bruke dem!
Få ting gjordt selv!!
Det er ingen som kjenner deg bedre enn deg selv…
heldigvis er jeg så langt at jeg synes ikke synd på meg selv, men jeg har rettigheter, som mange andre og dem skal jeg bruke. nei jeg kan ikke velge dem bort- jeg kan velge å sitte her å ikke gjøre noen ting, eller faktisk skrive et innlegg som skaper debatt.:-)
Jeg er en kar på 26, har de siste to årene vært kasteball mellom ymse leger pga gigantiske polypper som i praksis gav meg et 90 prosent døvende øresus 80 prosent av tiden. Som et direkte resultat var det umulig å beholde en jobb. Ikke pga smerter, men på grunn av byråkratisk rot som oppstår mellom Nav og leger som holdt meg ute av sykepenge-muligheten. Som et resultat har jeg et krater i CV’en som gjør det krevende å få noen form for faststilling nå. Likevel er man på sett og vis tvunget til å bruke Nav. Hva pokker er alternativet når arbeidsmarkedet er så konkurransepreget som idag? Jobb, studier eller Nav. Så enkelt er det.
Stå på missy! Kjenner igjen situasjonen din altfor godt!
Hvem synes synd på seg selv ? når man er syk er man faktisk tvunget til og bruke nav hvor ellers skal man få penger fra bli kriminnell ? tanken har streifet meg de åra nav ikke trodde meg tiltross for legerklæringer fra 2 leger og en ekspert,men jeg hadde aldri nerver til det så hva skal man gjøre viss man ikke har sølvskje i ræva ? tigge ? hva er planen din neste gang du blir for syk til og jobbe og du har null cash spart opp ?
no offense men tenkte du før du skreiv detta eller bare skreiv du det ?
«(…) NAV vil faktisk ikke hjelpe mennesker. De vil trykke deg ned for å så fortelle deg at du burde jo tross alt ikke være syk.»
Virkelig? Å ikke få tilstrekkelig hjelp, eller få for dårlig hjelp, er ikke synonymt med disse konspiratoriske teoriene. Sympatien for din situasjon forsvinner lett når du klarer å være så usaklig. Det er mange som dessverre blir rammet av enten systemsvikt eller inkompetanse hos ansatte, men å klandre et hel velferdsordning og beskylde den for å ha som målsetting å trykke ned brukere som allerede står lavt, det er rett ut urimelig.
NAV er noe dritt! Har erfart det selv.. jeg ble også satt opp på planer og styr for å komme ut i jobb, noe jeg ville selv, men hele systemet er så kjipt og motivasjonen falt også til bånn. Det som er kjipt er at jo lenger du er på NAV jo vanskeligere blir det å komme ut i jobb igjen. Jeg måtte avbryte studiene mine i Australia tidligere på grunn av sykdom. Selv om jeg ikke ble frisk, så bestemte jeg meg pluttselig for å bryte med NAV og dra tilbake dit å fullføre. Det har vert en utfordring, men jeg er nå ferdig med bachelorgraden. og kan oppføre studier på CVn min i år. Jeg veit ikke hvor veien går videre, men jeg skal aldri aldri tilbake på nav, uansett! Det er ikke et godt liv å leve. Man får så mye bedre selvfølese av å gjøre noe, selv om det er vanskelig, så er det bedre enn å sitte hjemme å være deppa eller forbanna på NAV. Hvis du kan jobbe 50%, kan du bo hos foreldrene dine, å få det til å fungere uten NAV? Jeg har liten tro på at NAV er til så mye hjelp i lengden…
MAn får så mye bedre selvfølelse av å gjøre noe skriver du. Så å gå passivt på nav trygd gir lavere selvfølelse. Men er det nav sin skyld, eller inaktiviteten sin skyld…?
Hei,
Det er synd at du ikke får hjelp av NAV til å komme deg ut av en ond sirkel. Utdanning er jo alfa og omega for et vellykket liv, og slik hjelp bør du da få, når DU er istand til dette fremfor å være ufør resten av livet. Jf. forskrift som er nevnt i innlegg her, så er jo din situasjon vesentlig forskjellig fra andre ungdommer som ikke har lidelser, så det kan du jo hevde for å få på plass tiltakene. Dersom NAV mener at du ikke er i slik situasjon må de begrunne dette jf. forvaltningslovens regler (dersom noen har vurdert … og kommet frem til at man ikke oppfyler vilkårene… og ikke opplyser om innholdet i vurderingen er ikke avslag begrunnet).
Du virker å være godt inne i reglene, men jeg legger ved noe innhold siden dette kan være til hjelp andre som leser denne kommentar.
Under har jeg sakset fra: Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsrettede tiltak
http://www.nav.no/_attachment/805323001?download=true
«For NAVs brukere uten fullført videregående opplæring, har fylkeskommunen ansvar for å vurdere den enkeltes rett til slik opplæring etter søknad fra den enkelte. Retten til videregående opplæring etter opplæringsloven må være avklart før det tilbys ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak etter denne forskriften.
….
Unntak fra aldersgrensen kan gjøres ut fra tre alternative hovedhensyn (utdypes nedenfor):
• deltakeren kom i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon etter en tidligere gjennomført ordinær utdanning
• deltakeren vil komme i en vesentlig avvikende utdanningssituasjon ved en framtidig gjennomføring av nødvendig og hensiktsmessig ordinær utdanning
• deltakerens utsikter til framtidig inntjening er usikre
Det er uansett et vilkår at den vesentlig avvikende utdanningssituasjonen klart skyldes sykdom, skade eller lyte. Andre årsaker skal ikke vurderes.»
Lykke til!
NAV er urettferdighet satt i system. Min venninne og jeg har begge den samme kroniske stoffskiftesykdommen, hun har kun den sykdommen, jeg har hatt mye annet også i tillegg. Hun får 50 % uføretrygd, jeg får ikke en dritt. Jeg får bare avslag på avslag på avslag, vi tilhører det samme NAV-kontoret, og vi har til og med hatt samme saksbehandler! Men jeg får ikke noe, og hun får. Hun sitter godt i det økonomisk, jeg sliter.
Forrige runde med søknad fra meg kokte bort i kålen, fordi NAV rotet bort papirene mine og ikke gadd svare da jeg purret på dem etter å ha ventet på svar i ett år, jeg måtte true med advokat før jeg endelig fikk svar halvannet år etter at jeg klaget på nok et avslag, og da var svaret «ja vi ser at du har sendt en henvendelse om dette før, men det har vi ikke svart på!» Ja, det var liksom derfor jeg purret på dem igjen, da…
Saken kunne ha endt i trygderetten, hadde det ikke vært for at søknadsfristen gikk ut to uker før min lege var tilbake på jobb etter selv å ha vært sykemeldt og jeg fikk ingen annen lege til å hjelpe meg. Jeg opplevde også at NAV opprettholdt avslaget for det «ikke forelå nye opplysninger i saken», til tross for at jeg nettopp hadde lagt ved et skriv med nye opplysninger i saken.
Nå får jeg i alle fall ikke noen hjelp, for de siste to årene har jeg vært nødt til å bruke en medisin som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, den må jeg få på spesialresept som jeg betaler svindyrt for fordi jeg ikke lengre kan bruke blåreseptmedisinen som er vanlig for min sykdom. Jeg står på for å få også denne medisinen på blå resept, men har foreløpig ikke fått det til. Jeg jobber det jeg klarer, men jeg tjener langt mindre enn fattigdomsgrensa og er helt avhengig av økonomisk støtte fra familien for å overleve.
Så min erfaring er at NAV rett og slett ikke er der for å hjelpe oss, men for å spare staten for utgifter.
Hei, har også hatt problemer med Nav, men fikk heldigvis hjelp da jeg ringte til Arbeidslivstelefonen: 815 44 544 (http://www.mentalhelse.no/tjenester/arbeidslivstelefonen-vi-er-der-for-deg)
Der ble jeg opplyst om hvilke rettigheter jeg hadde, og hvilke paragrafer i lovverket som gjaldt for min situasjon.
Etter å ha sett svart på hvitt at jeg hadde rett på bistand fra Nav, avtalte jeg et møte med saksbehandler. hvor vi hadde en “opphetet” diskusjon som resulterte i at jeg fikk beskjed om å sende ny søknad. Deretter kontaktet jeg advokat (dyrt, men verdt det til slutt…) Etter disse grepene gikk ting heldigvis skikkelig for seg. Mer eller mindre…
Jeg tror det hadde mye å si at jeg viste at jeg ikke kom til å gi meg og at jeg engasjerte advokat.
Et siste tips: Ta med notatblokk til møter med Nav! Spør om begrunnelse for hvorfor du ikke får bistand osv, og skriv ned svaret.
Håper du får hjelp slik at du kan gå videre! ❤
tusen takk for tips!:-)
Hei, føler med deg….Veldig bra at du blogger om evneveike saksbehandlere i Nav. Jeg har opplevd mye samt enda mer av det du beskriver…for frisk for dit og for syk for datt, synsing hele tiden og en evig bøtteballett av saksbehandlere som slutter eller er syke etc….men ellers har jeg hatt samme fastlegesenter i 15 år og hvert til utredninger her og der og spesialist attester i hytt og pine…i mange år, selv på sunnås. Fikk plass på Modum men de trakk tilbudet da jeg var gravid og det kunne være for stor belastning å behandles…masse utmattende pes med Nav er nesten en værre sykdom enn min min kroniske sykdom….Maktmisbruk og overkjøring. Perioder hvor jeg knapt har hatt nestetippen over vannskorpa…..Ansvaret og kjærligheten til barnet mitt er det eneste som har holdt meg igjen å synke under. Har vært syk de siste 11 årene og de siste årene hatt midlertidig uførtrygd i 4 år og med nye regler kalles det nå AAP og vedtak på inntekt settes kun for3- 4 mnd.
Jeg sendte inn uførsøknad i Januar, da ble jeg oppringt fra Nav s lokalkontor og bedt om å trekke søknaden. Grunnen var at de klarte ikke overholde svarfristen på 14 dager, og når de ikke klarer overholde svarfristen gir de avslag. Lokalkontoret skal sjekke at alle vedlegg er vedlagt for så å skrive sin kommentar og sende den til Nav sentralt i fylket, de måtte ha orginal-mappa mi tilsendt fra et annet Nav-kontor noen mil unna, og det kunne jo ta sin tid. Ok, så gjorde jeg som de sa, jeg trakk søknaden om uførkrav. Da tok det 6 mnd og nye uføreattester fra leger som sender attestene på e-post (selv da klarer Nav å rote bort attestene som må resendes av legen)…helt utrolig) Når de endelig hadde tid til å vurdere saken min så er det ei dame under opplæring som skal vurdere dette.
Så får jeg beskjed om at DERSOM jeg vil opprettholde søknaden min om ufør så mister jeg AAP inntekten min OMGÅENDE på dagen, selvom AAO vedtaket varer i noen måneder til, grunnen er at det er jeg som mener jeg er for syk til å jobbe, da var jeg ingen reel arbeidssyker lenger.
Jeg er alenemor og bor i leid leilighet og inntekten min dekker akkurat det nødvendigste som det skal, husleie, strøm, tlf og mat.
Nav mener at 11 år sykdom og ute av arbeidslivet ikke trenger oppdatering eller kursing (fått avslag på det) fordi mener jeg fint kan skaffe meg en jobb med den erfaringen jeg har (har ingen sturdiekompetanse, kun 1 år med handel og kontor VK1, er snart 50 år og bevegelseshemmet pga invalidiserende sykdom ).
Nav-komediene på Tv er ganske «snille»…..hehe….De kunne pariodere min saksbehandler…hehe….
PS. Programmet BRENNPUNKT lagde en dokumenter om Nav – den kan anbefales for de som vil ha et innblikk i # prossessene # om hva som foregår eller ikke foregår….Nav direktøren fremstår jo som totalt blottet for et snev av intelligens og null IQ og EQ.
Hei, kjenner meg igjen. Ble syk for seks år siden, etter å ha vært i arbeidslivet i ca 30 år, Søkte om omskolering, så jeg kunne ta en lettere jobb, men fikk beskjed om at jeg var for syk, Søkte om ufør, men da var jeg for frisk. Jobbet litt til og fra i diverse bedrifter i 4 år, for å avklare arbeidsevnen min, Resultatet og svaret fra Nav var til slutt, at jeg ikke kunne brukes til noe, Beskjeden var at nå kunne jeg søke ufør, fikk attest fra lege som ble levert Nav, Ventet og ventet, men hørte ikke noe. Tok kontakt, men da hadde jeg plutselig ikke noen saksbehandler. Etter flere mnd fikk jeg ny, som jeg tok kontakt med ang uføresøknaden, Den var det ikke gjort noe med, fikk jeg beskjed om, måtte søke på nytt, Etter et par mnd får jeg beskjed om at papirene fra legen er for gamle, så jeg må skaffe nye. Nå har det gått et år, og jeg venter på legetime så jeg får sendt de pokkers papirene en gang til.
Til Lars Kalsrud. Jeg vet det er mange som utnytter systemet, men ikke sitt å skjær alle over en kam. Det finnes mange mennesker med kroniske sykdommer, som sliter hver dag. Trenger ikke dritt som at vi er late jævler som sitter der å dikter opp sykdommer. Det er tøft nok å være syk, om man ikke skal få sånt dritt i trynet også. Vær heller glad for at du er frisk og kan gå på jobb hver dag, Håper for din del at du aldri blir syk. Sitte hjemme hver dag med en lidelse som gjør at du ikke orker å være sosial. For det LARS, er ingenting å være misunnelig på.
Tusen takk for at du skriver dette. Kanskje noen åpner øya litt. Har selv samme sykdom pluss andre plager. Har vært i NAV`s hender i 11 år nå, ikke gøy. Vi kan jo ikke noe for at vi har smerter som stopper oss fra å gjøre det vi egentlig vil. Hvis noen der ute tror dette er et valg, så må dere tenke igjen. Hvem velger dette?!
Lykke til videre! Og igjen, tusen takk. Setter stor pris på sånne mennesker som deg:)
tusen takk for fin tilbakemelding. nei hadde vi kunne valgt hadde vi hvertfall ikke valgt dette.:-)
Har du prøvd å få til noe som heter arbeidspraksis i skjermet virksomhet? Det anbefales virkelig, og da kan du jobbe så mye eller så lite som du vil uten at du får trekk i hva du får utbetalt 🙂
det har jeg, men takk for tips.:-)
Huff dette er jo slik som 99% av alle syke har det.
Mon opplevelse med NAV i 2011: Etter en kronisk sykdomsdiagnoes i 2005 og etter å ha blitt kvernet gjennom systemet med arrogante saksbehandlere som hevdet hardnakket at dokumenter var blitt «borte» eller aldre kommet fram., måtte jeg gjennom s.k «arbeidsevnevurdering» . I praksis skjedde ikke dette på min arbeidsplass som er en IA-bedrift men et annet sted sammen med skoletrøtte ungdommer. Det hører med til historeien at arbeidsgiver hadde aktivisert bedriftshelsetjenesten , hjelp 24 og vurdert min arbeidskapasitet. Det var ikke bra nok for NAV, og at jeg har arbeidet hardt i mer enn 20 år spilte heller ingen rolle-skvises skulle jeg .
enden på visa var at jeg mot min vilje måtte søke om 100% varig uføretrygd
Så enig så enig. Fikk denne jeg har du et tidsperjode eller oversikt over hvor lang tid din diagnosering skal ta. ? hmm blir som og sprörre en krft syk hvor lenge har du tenkt og ha kreft. selv har jeg nedsatt hörsel siden födsel og cron sykdom så jeg vet hva du står med. Er man ikke psykisk,mentalt og fysisk nede når man kommer til nav så blir man det der.
Hei jeg har ME som har mange av de samme symptomene som fibromyalgi. Har hatt det i 7 år nå og det tvang meg til å slutte i skole og jobb. Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt!
Helt enig med Mylife, de som ikke er i systemet har utrolig mange meninger.. For deres del ønsker jeg at de aldri måtte ha behov for hjelp fra NAV. Og dersom de skulle trenge det en dag så er det jammen meg til pass for dem!
Stå på videre Camilla, håper du finner løsningen.
Klem ❤
kjempebra innlegg! Det som r så morsomt er at de som ikke er under NAV har så mye meninger om dette….
men men… vi får bare stå på videre Camilla…
Vi lever tydeligvis i en fantasiverden sammen med tusenvis av andre syke mennesker.
Ja, det finnes positive historier også, men det finnes desverre så mange flere negative.
Man skal virkelig være frisk og oppegående for å klare den kampen mot NAV
Hei 🙂
Hva med tiltaket » Arbeid med bistand» tiltaket har alle attføringsbedrifter i Norge. De hjelper deg med bistand til å skaffe arbeid, samt avklaring, tilrettelegging, oppfølging, etc. Forutsetningen er at du på sikt kan jobbe opp mot 50%. NAV er innsøkende innstans.
Vi har verden beste velferdssystem å klage på NAV er helt bort i natta. Folk skal være sjeleglad de har en jobb å gå til og de som er for syk til å jobbe skal være sjeleglad de har NAV til å forsørge dem. Jeg skjønner kjempegodt at de som jobber på NAV kommer med en å annen dum kommentar fordi å sitte der og høre på late jævler som ikke har interesse av å jobbe komme inn å klage på fiktive lidelser (ja det er mange av dem) kunne gitt enhver skattebetaler sinnsykdom. Selv forakter jeg folk som snyter på velferdssystemet og mener det er en selvfølge at man skal få penger for ikke å jobbe. Har selv sitte hørt på forbanna narkomane som sitter klager over de «bare » får 16k utbetalt i mnd. Måtte de brenne i helvete!! Andre plasser i verden må mennesker jobbe 18 timers dager for slikk og ingenting å prostituere seg for å tjene penger til seg å sine.. Så HOLD KJEFT å pris deg lykkelig for du er født i norge!!!
hadde dette enda vært fakta så skulle jeg tatt deg seriøst. men så lenge du tydeligvis er så heldig at du ikke trenger dette systemet så burde du vel ikke uttale deg om mitt liv. dessuten så betaler jeg skatt, akkurat som deg så nei jeg holder ikke kjeft:-D
dessuten så har ikke dette noen ting med penger å gjøre men når Nav skal hjelpe folk ut i arbeid så får de gjøre det. ikke gå mot og gi folk mer sykdom. er Nav som gir ut pengene ikke jeg.
Poenget mitt er at når du bor i norge er det ingen grunn til å klage. Du er blandt verdens rikeste befolkning arbeidsufør eler ikke. Ta deg en tur ut i verden du å se hvor vanskelig folk virkelig har det og ennda klager de ikke.
Du sier det ikke er fakta det jeg skriver med det er desverre det. Du må innse at jeg angriper ikke deg som person siden du har en sykdom som gjør at du ikke kommer deg i jobb og da selvfølgelig skal ha den hjelpen du trenger. Men jeg har en god venn som jobber i NAV og denne personen er lei alle godt arbeidsføre folk som komme inn og klager på depresjon og søker om stønad.
Dette irriterer meg mest siden beste motgiften mot depresjon er komme seg i jobb, trene og sosialisere seg. Jeg «kjenner» flere som har fått uføretrygt på feil grunnlag dvs latskap,, ja det er faktisk mange som ikke vil jobbe og heller gå på nav, men jeg sier ikke at dette gjelder deg.
Man kan bare ikke klage om man får stønad til livsopphold uten å jobbe. Det er bare uvirkelig. Og om NAV ikke klarer hjelpe deg finne en jobb du mestrer hva med gjøre en innsats selv? Det er jo tross alt du som vet hva du klarer og liker og hjelpe mg det finnes mange jobber der ute. Om du klarer skrive en blogg og svare på kommentarer er du jo allerede et stykke på vei. Det ser ut som du liker å skrive og det er jo flere yrker innenfor dette.
hei! takk for en mer utfyllende forklaring og jeg er ganske enig med deg! men samtidig så mener jeg at jeg har rett til å få respekt når jeg møter opp på pliktige møter.
mange blir faktisk sykere av systemet, og etter 5 år i systemet så synes jeg de går fram feil. jeg sier ifra. nå er dette visse saksbehandlere som jeg sier og ikke alle så klart. men mener du de gjør en så god jobb når som du sier- mange er late uføre?
Det er ikke NAV ansatte som gjør en dårlig jobb angående snyltere, det er de lettlurte fastlegene og det sjuke systemet med at om din fastlege ikke gir deg «rett» diagnose er det bare bytte fastlege til du finner en som går 5 på.. Det er de som skriver ut papirer til NAV om at folk har «depresjon» etc.. Selfølgelig har mange diverse sjukdommer men det er så altfor mange som utnytter systemet. Tenk deg om du hadde jobbet i nav 8-16.00, sittet der og betalt din sure skatt og vist at en god del % går til folk som du selv vet er bevisste snyltere. Ingenting kan vel irritere folk mer en det så jeg skjønner godt de er dritt sure. Dette går ut over de som virkelig trenger hjelp og det er først å fremst fastlegene som må gjøre en bedre jobb med å sile ut de som fortsatt er arbeidsfør men som heller vil ligge på sofaen å få penger av oss andre..Måtte de brenne alle mann!!!
Det er for mange som heter Lars Karlsrud i Norge….Jeg har lyst til å spise øye-eplene dine
for dum kommentar til at jeg gidder bruke mer en akkurat dette til svar!!
Lars Kalsrud, jeg er så enig med deg. Men lykke til videre fibrojonetta. Håper du får til ønske om å komme deg ut i arbeidslivet!
dette var noe av det minst gjennomtenkte jeg har lest…får håpe noen er der for deg når livet blir vanskelig…for det blir det…
Dennan kommentarn passa sæ no ikkje så vældig mye vist du e et voksent menneske. Læs no, og i det minste prøv å sette deg inn i situasjonen ka det står før du kommentere!!
og den va ment til lars karlsrud!!
Jada, nok en skrivebordsekspert som kommer med bombastiske uttalelser om emner man ikke har kunnskap om og påstander det ikke finnes dekning for. Ganske trist at det er mennesker som har så stor glede av å legge sjela si inn i oppdraget med å ødelegge for sine medmennesker. Menmen, vi bor nå en gang i det barbariske nord og mennesker som denne «lars karlsrud» beviser med ettertrykkelig grundighet at barbarene stadig finnes og trives her i nordområdene.
Kjere Lars.Dette var sterk kost,du kan ikke ha meget greie på hva du snakker om.Vi har det bra her i Norge, men det er dessverre noen som faller mellom to stoler, og da er det ikke enkelt.Du er sikert av dem som er sunn og frisk,og ver glad for det.Men ver så snill å ikke rakk ned på deg som sliter i verdagen.Det er nok noen som har behov og må ha hjelp på NAV også.Vi er veldig heldig som har en velfersordning som er der.Man skal ikke bli møtt med uffordragelige svar og spørsmål.Man har faktisk rett pået sakelig svar,og et rett svar.det er vell ikke formeget folangt,heller hva?
For en jævla dum idiot du er. Du må ha minus 100 i IQ. Stakkars den dama som bor hos deg. Hun får vel gjennomgå også, og hun blir vel NAV-pasient pga deg. En dag havner du dit selv, og da skal jeg huske på deg, din flatpanna idiot.
Gudene kjemper fortsatt forgjeves mot dumskap. Vi får håpe du selv en dag går på en smell så skal vi snakkes.
Du har da tydeligvis ikke forstått hvordan systemet fungerer; har man vært i arbeid når det smeller, er det ikke dine såkalte «skattebetalere» som bet aler for «snyllterne», men en selv. Yeah, that’s right; tidligere arbeidsinntekt gir grunnlag for fremtidig trygdeytelser, som da er basert på tidligere inntekt. Capisce?
Det er opplagt at du ljuger karlsrud.
Man går ikke til nav og klager over depresjon og søker om stønad ….hehe det hadde aldri funka hvertfall.
Du må ha en henvisning fra fastlege og så en psykologisk evaluering påviser evalueringa depresjon så har du et grunnlag for og søke aap.
Nav er ikke så supert for det er som en vaskemaskin du blir kasta fram og tilbake og folk med sykdom som ikke er så alvorlig syke at de ikke kan jobbe blir sykere av idiotiet på nav det er et gigantisk problem vi har nå 500000 uføre åssen har det skjedd …ikke veit jeg,men denne antimenneskepolitikken de har på nav nå er helt klart en av grunnene en annen tror jeg seriøst er skolereformene på 90 tallet praktisk yrkesretta fag ble forvandla til teori mange falt ut der man skulle ikke behøve en 1200 siders bok for og forklare deg hvordan man vasker opp,men det fikk vi etter reform 95(94?).
Hvis du tror 9900 er så jævla gjævt og leve for i måneden kan du godt prøve sjøl jeg tror ikke det er altfor mange som synes det er greit at 2\3 deler av penga går til husleie kanskje det er noen som ganske enkelt er late der ute ,men ikke så mange som du tror 9900 er ikke et liv og det er derfor vi er på nav for og få arbeid …det er det nav er vettu arbeidsformidling visste du det ?
Det er klart dette er et av verdens beste land jeg er helt enig,men nav funker ikke nå det er denne politikken de har om at nav klienter skal ikke hjelpes de skal plages ut i arbeid dette funker ikke og folk blir sykere og uføre med andre ord nav gjør en skade på landet vårt.
Litt av problemet ligger i denne tankeleserkompisen din i nav som dømmer folk etter utseende og allerede har bestemt seg om et menneske er sykt eller bare en lat knarker utifra holdningene dine så antar jeg at tankeleserkompisen din skulle vært sparka og diskutere nav klienter med andre enn andre nav ansatte er jo et brudd på navklientens rettigheter.
Så hva er navnet på kameraten din Lars Karlsrud ?
Om du bruker 2/3 av 9900 di på husleie kan du flytte til båtsfjord der får du leie en leilighet til 2,9k i mnd. Da har du 6k og leve for noe som burde holde i massevis.
det skulle selfølgelig være 7k etter betalt husleie:)
Virker som du og noen få andre virkelig har «greie på alt», for meg og sikkert andre som har vært på begge sider av bordet (som frisk og senere som syk), så fremstår du som utrolig arrogant og kanskje aller mest IGNORANT.
Det meste av sykdommer og lidelser i dag kan man lese om på nettet via flere artikler om hvordan de utarter seg. Men folk som deg som allerede «vet alt» trenger jo ikke å lese for å skjønne mer, right?
Du henger ut alt fra syke til fastleger og om hvor lett det er for dem å sykemelde. Min erfaring med fastleger er at de ikke sykemelder lett, vet også andre som mener det, fordi de lever med trusselen om at de kan miste retten til å sykemelde om det skulle vise seg at de har sykemeldt friske personer.
I altfor mange bedrifter i dag er det rovdrift på arbeidstakere, bruk og kast, og om du ikke jobber i NAV selv, så hører du kanskje mer til gruppen av kyniske, empatiløse ledere som gjør nettopp dette.
Hvis narkomane som du sier klager på at de får 16000,- utbetalt i måneden, så kan du kanskje tenke på de som får 9-11000kr utbetalt i måneden i uføretrygd, regner med klager fra dem og blir tatt opp negativt fra deg?
Forskjellen på Norge og en god del av de landene du tydeligvis viser til er at selv om de har lange arbeidsdager så er tempoet lavere (ikke en regel, men jeg har selv etter å ha jobbet i land med langt flere arbeidstimer, der jeg ble sagt å jobbe dobbelt så fort som resten), enkelte har ikke noe ordentlig skattesystem, og flere av landene har lave leveutgifter i forhold til Norge (- medisin). 9000kr i Norge er ikke mye, regner med du har en lønn som sikkert er 3 eller 4 doblet siden du kan sitte å rakke ned på syke folk, for det er stort sett de som har det veldig godt selv som ikke alltid klarer å se behovene til andre.
Vi betaler en god andel skatt og mva på det meste for å få disse ytelsene når man kommer i en situasjon som gjør at man ikke klarer eller kan jobbe, uansett hvor mye man har lyst til det. Vi har korrupsjon her og som sett den siste året i avisene, men likevel langt mindre enn fattigere land, hvilket er noe av grunnen til at de må lide pga de som styrer. Ja, jeg er glad for å være født i Norge, men ting kunne ha vært bedre her og, man skal ikke la alt gå for lut og kaldt vann fordi andre land har det verre. Det er som hver enkelt har ansvar for seg selv, så har og hvert land det. Men det betyr og at man skal hjelpe både enkeltpersoner og land, enten de befinner seg i Norge eller utlandet. Og først å fremst må man få orden i eget hus før man kan hjelpe andre å få orden i sitt.
Det å skrive en blogg som mange syke gjør for å ha et talerør eller en beskjeftigelse er ikke det samme som å jobbe, om de poster både en og to poster på en dag, så kan det ikke en gang sammenlignes. Det kan gjøres når de har energi, til hvilken som helst tid på døgnet. I en jobb så skal man yte innenfor tidsrammen man er der, så hvis du har forslag til jobber man kan ha uten noen særskilt utdannelse der man kan logge seg på og av ettersom energien er der, så kom med forslag!
fantastisk bra skrevet.
Da kan jeg si deg at min erfaring med fastleger er at de sykemelder altfor lett da jeg vet om flere eksempler selv. Det er nøyaktig dette som er problemet. Jeg tok min tid til å lese om fibromyalgi og det er ikke fibrojonetta som jeg angriper her. Folk må kunne se saker fra NAV ansatte sin side også at de SKAL bli møtt med STOR skepsis fordi det er såpass mange i dette velsignede landet som er ute etter «gratis» penger. Det SKAL være et helvete å få uføretrygd. Jeg skjønner ennda ikke at det går an være 100% uføretrygdet med mindre du er lam stum og blind, så lenge du kan prate kan du svare på en tlf. Hadde jeg fått 10-11000 i uføretrygd hadde jeg vært sjeleglad. Jeg kunne sikkert fått det også hadde jeg brukt lang nok tid på prosessen men jeg vegrer meg for å sette foten min på et navkontor fordi det er slik jeg er oppdratt at man skal klare seg selv for enhver pris. Og nei jeg tjener ikke mye har faktisk mindre utbetalt en uføretrygdede da jeg ikke er i fast jobb selv men tar strøjobber som snekker. Jeg bor hjemme hos min foreldre i en alder av 40 år fordi jeg ikke har råd til egen leilighet med en russisk jente som jeg gir stort sett alt jeg tjener til så hun kan støtte familien i hjemlandet. Men ikke faen om det er noen andre sitt problem en mitt!!
Jeg skulle inderlig ønske jeg kunne klone min egen saksbehandler og dele henne ut til andre som trenger forståelse og tilretteleggelse. Etter at hun ble satt på min sak har det vært enkelt å forholde seg til NAV, ingen problem liksom. Jeg gruet meg ihjel til mitt forrige møte som endte opp med å bare vare ti minutter fordi det var ikke annet enn full forståelse å hente hos henne.
Skulle virkelig ønske det fantes flere som henne!
veldig godt å høre!:-D
ifra en NAV klient til en annen! stå på! de «jævlæne» skal ikke knekke oss! jeg har en annen diagnose men kjenner meg godt igjen i alt du sier … (dessverre) nå er jeg sykemeldt i NAV systemet for att NAV systemet holder på å knekke meg, jeg trenger en pause ifra det. men jeg kommer tilbake å skal plage rævva av dem til jeg får det som jeg vill!
det er det som er så jævli rett og slett, man blir syk av systemet! god bedring, og stå på!:-)
Jeg skulle nesten tro det var NAV Moss du hørte under, for det ligner mye på de idiotan (bare kjerringer) som sitter der og man skulle tro de er i familie med hverandre.
Til Geir: Så enig så enig…!
. . .
hei
hadde det samme problemet, men fikk orden på det tilslutt. gikk til voksenopplæringen, fant den utdannelsen jeg ville ha og hva jeg trengte. tok deretter kontakt med NAV STAT, det er de som styrer med videreutdannelse, skoler og handlingsplaner.
NAV (sosialen) er kommunal og det er 2 helt forskjellige deler. etter at jeg fant ut av det, har ting gått rimelig greit.
lykke til, hvis du vil prøve »min» metode.
mvh
kristin
tusen takk, det skal jeg virkelig sjekke ut!:-)
Jeg mistenker at nav skaper flere uføre enn de hjelper tilbake i arbeid.
Er i litt av samme situasjon for syk til og jobbe for frisk til og ikke gjøre det.
Behandlingen folk får i nav er løgaktig slurvete fordomsfull og nedlatende i tillegg til at det knapt fins flexibilitet i planen deres jeg sier planen for de har som regel bare 1 så man går på samme dumme kurset om igjen og om igjen og om igjen istedetfor og prøve DIN plan.
Kort sagt du er ikke aleine i kampen mot rettferdighet nav trenger en revolusjon.
Du virker skarpere enn meg for og si det mildt,men for meg hjalp det og ta med en person med kunnskap om regler rettigheter og forskrifter i tillegg til rettferdighetssans i møte med nav han avslørte bullshiten og løgnene deres og ting bedra seg ganske enkelt fordi vi har rettigheter,men det virker som nav vil skjule dem for oss vi må påpeke dem selv og nærmest bevise at de eksisterer med med tall og bokstav koder som de kaller forskrifter eller no sånt ….arrghh frustrerende ……en liten rant der sry takk for meg.
Ps
nav hva er det baklengs van hva f(kj)ører det til ? sex drugs and rocknroll med andre ord nav er onde.(lite triks jeg lærte av republikanerne)
helt enig med deg. det er så mange som kunne vært mer aktive og i bedre form om de hadde orket å hjelpe.
NAVs jobb er å være Norges, Verdens beste land å bo i, sitt svar på dødsstraff.
Det er da merkelig at de definerer dette som en psykisk lidelse.
Det er det da overhodet ikke. Det er mange hypoteser for årsakene, men alle har et fysisk opphav.
Hvorfor i alle dager er man nødt til å skrive til statsministeren og helse og omsorgsdepartemanget bare for å bli behandlet som et menneske?? Hva er det som skjer med folk rundt omkring? Eier man ikke empati lenger?
helt enig. det skal ikke være nødvendig.
Du er så flink Camilla! 🙂
Stå på videre ❤
takk<3
Bra innlegg!
Lykke til med NAV! 😉
syns du er tøff, og nei, det skal ikke være nødvendig å streve sånn for noe som er din rett her i livet!
har selv en far med fibromyalgi så jeg kan forstå hvor motløs man til tider kan bli.
er bare så synd at helse norge skal henge igjen i molboland når det kommer til denne diagnosen.
har vi ikke lært noe av historiskeflauser når det kommer til diagnoser? hva med Hysteri som dekket de fleste kvinnfolkplager før?
wake up and smell the coffee NAV!
Vedr arbeidsavklaringapenger, alder og utdanning; Det følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak § 7-2 at deltakere på opplæringstiltak skal være over 19 år. For å få tildelt opplæringstiltak i form av ordinær utdanning må deltaker være over 26 år. Opplæring i form av ordinær utdanning for tiltaksdeltakere under 26 år kan likevel gis dersom deltaker på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom
Hvis du er på denne ordningen så følger dette av loven, det betyr at Nav ikke kan gi deg ordinær utdanning siden du er under 26 år. Hvis du synes det er galt så må du ta dette opp med Stortinget slik at de kan endre loven. Teksten over er klippet og limt fra Nav sin hjemmeside.
jeg vet dette, men dette er litt generelt om nav sin behandling. som du ser har jeg og fler andre kontaktet div.stortingsrepresentanter og dette er svarene vi får.
Forstår jeg svaret ditt under rett er det altså Stortinget som er problemet, da bør du melde deg inn i et politisk parti og jobbe politisk for å endre loven. Navs oppgave er å forvalte de lover og regler som vedtas av Stortinget, så du får eventuellt klage på dem.
ja det er også mye som bør endres på! men folkeskikk og respekt bør det vel være oss selv som har.
hvis du leser hele innlegget så ser du vel hva jeg skal fram til. .
Her gjøres det unntak og det er helt og holdent opp til saksbehandler og godkjenne eller ikke. Jeg ble omskolert når jeg var 22. Det var ingen kamp fra min side for å få det godkjent, bare en forståelsesfull saksbehandler.
Hei!
Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
Tusen takk!:D
Kjempeflott Camilla 🙂 Ja hva skal man egentlig gjøre.. Prøver man selv blir man straffet fra NAV, gjør man ingenting og venter på utspill fra NAV er det feil.. Hva skal et menneske gjøre! Fortsett å blogge om dette viktige temaet!
Klem fra en som har vært gjennom mange år i systemet og enda ikke ferdig.
Tusen takk. Ja uansett hva vi gjør så gjør vi feil. Men vi prøver jo bare!:-(