Jeg blir like skuffa hver gang jeg ikke våkner opp frisk.. jeg vet det er teit men det er sant. Hver gang jeg har en dårlig dag med smerter eller utmattelse sier jeg til meg selv : «neida men alle har dårlige dager så imorra er du sikkert normal igjen..» men jeg er ikke det vettu… langt der ifra.
Jeg blir oppriktig lei meg hver gang jeg må ta innover meg at jeg faktisk ikke får gjort en dritt med denne sykdommen. Ikke at jeg bestandig vet om det er fibromyalgien eller endometriosen som herjer men.
Jeg har prøvd så uendelig mye. Endre matvaner over lang til ( 13939483 «dietter «eller noe sånt ). Trening- anaerob og aerob, yoga, avspenning you name it. Yoga synes jeg hjelper i den forstand at jeg får strekt musklene litt så det hender stivheten er litt mindre plagsom. Men det er dager jeg har vært dritflink i lange perioder og enda klarer jeg fader ikke gå normalt ut på badet om morgenene fordi bena bare ble sement.
Styrketrening prøver jeg fordi jeg synes det er digg å føle at jeg har «kontroll». Høres rart ut men det er min opplevelse.. men det ender jo mange ganger i utmattelse, kvalme og svimmelhet.
Medisiner kan ta seg en bolle- smertestillende er nå en ting men det er fortsatt ikke noen vidunderkur på fatique, brennende hud, betent hud, nervesmerter osv…
Så hver gang noen sier; «ja men du må gjøre sånn eller sånn så blir du frisk » så har jeg faktisk prøvd det meste.
Jeg er fortsatt ikke frisk. Jeg kan fortsatt ikke finne på alt mulig når som helst. Jeg må planlegge det meste, legge opp til at det ikke blir for mye på en dag- både i forhold til støy/sanseinntrykk og fysisk belastning.
«Man må jo presse seg litt «.. selvfølgelig må man det. Problemet er bare at jeg må det nesten hver dag og da sier det stopp til slutt.
Hvis du har forstuet ankelen veldig hardt – så tråkker du ikke ned på den foten når du får intense smerter? Det gjør jeg med kroppen min. Tenk at du skal bruke den foten som normalt i 5 dager etter forstuing- det blir greit smertefullt? Ikke minst tar det lenger tid før det helberedes.
Tenk at du skal holde deg våken i 48 timer- og deretter i 20 timer til..så 10 timer til- er jo bare å presse seg litt? du blir relativt trøtt av det?
Til slutt vil det stoppe opp! Sånn funker det bare. Slikt skjer med min kropp også. Jeg prøver. Iherdig. HELE tiden.
Jeg forstår om du ikke skjønner. For jeg skjønner det fader ikke selv.
Jeg er dritt lei hele denne sykdommen og alle hindre som følger med. Jeg er lei av å føle meg mindreverdig mot andre mennesker som klarer mye mer. Jeg er lei av å lete etter en løsning.
Men jeg har ikke funnet løsningen- fordi jeg får ikke kontrollert dette. Jeg har ikke noe jeg skulle sagt når det kommer til det idiotiske nervesystemet mitt eller responsen den har. Sånn er det.
Så om du har en kur liggende så sleng den over – fram til det skjer må jeg fortsette og jobbe med at jeg ikke kan gjøre noe det. Jeg er jaggu verdt like mye som alle andre- selv om jeg ikke kan like mye.
Jeg kjemper en daglig kamp mot noe som ingen ser eller føler – og det burde man jaggu fått diplom for.<3
FibroJonetta 
Hallo i luka !! Det er så forfriskende hver gang du sender ut ny melding fra fibroland ! Jeg er så i samme land , og kjenner på mange av de samme vondter. Vet ikke hvor mange år jeg har slitt, men ble første gang sykemeldt i år 2000. Nå har jeg vært helt ufør siden 2013 og det har vært godt å kunne ordne i heimen, etter eget tempo. Når man har verk både her og der som tar hele krafta fra kroppen , ja da er det så deilig å høre at vi er flere i den samme fibrobåten ! Helt nydelig at du orker å skrive til glede for så mange. Ha en god søndag og en finfin uke!! Og tusen takk! Mvh Tordis.
Sendt fra Galaxy Tab
Tusen hjertelig takk for fin kommentar. Blir så glad når jeg hører (desverre) at flere kan kjenne seg igjen i dette. Det gjør ting litt lettere. Ha en super uke du også – og igjen tusen takk.❤