Jeg er hu rare. Hu som elsker dyr og blomster. Hu som det er greit å snakke litt om fordi det tross alt er litt spesielt.
Vet du hva? Jeg er heldig. Veldig heldig. Som klarer å sette så stor pris på de små tingene i livet. Som føler genuin glede hver gang jeg ser en ny type fugl eller ser at biene storkoser seg på blomstene i hagen. Når jeg har 10 sommerfugler som bekymringsløst hviler i varmen på sommerfuglbusken.
Hver gang jeg ser slikt så lander jeg. Jeg slipper skuldrene, bare observerer og puster. (Heia mindfulnes!) Dette er min type terapi. Det er ikke noe spesielt med det i det hele tatt.
Jeg skjønner at de som ikke klarer å se det synes det er rart – men det gir ikke noe grunnlag til at man skal omtales som spesiel i negativ forstand. Jeg har funnet min lille rutine på hvordan jeg skal koble ut, bare være.
Men hvis det at jeg kan håndmate småfugler, flytte på bier hvis jeg må, ha sommerfugler i håret er spesielt – så er jeg nok det ❤
FibroJonetta 