Så satt man her igjen da. En mørk vinternatt. Dette er jo en vane så det overlever man jo fint.
Dette med fibromyalgi og andre lignende sykdommer er jo ganske komplisert å omfattende – men en ting går liksom igjen. Nevrotransmittere…
Jeg skal ikke lage ett tungt innlegg nå det kommer senere. 🙂 men uansett når jeg legger meg eller hvor mye jeg sover så bruker kroppen min mer eller mindre 5 timer, ja FEM TIMER på å komme igang. Noen ganger mye lenger tid. Jeg tror det er derfor jeg og flere andre er såkalte nattmennesker, fordi hjernen min klarer ikke få fram signalene til kroppen min om at det er på tide å leve litt Før det er kvelden.
Å resultatet er jo at da er jeg våken og relativt bra i formen. ( alt er relativt skal sies). jeg er jo trøtt såklart men kroppen er på en måte endelig vekket opp og klar for » dagens» gjøremål.
Det er jo flere steder blitt nevnt at vi med fibromyalgi har økede doser glutamat og «feil» dose andre signalsstoffer.
Kort fortalt så kan man se for seg at hjernen/nervesenteret vårt er en satellitt mens kroppen vår er en radio. For å få musikk eller liv i dette trenger vi jo signaler, radiobølger eller i vårt tilfelle nerversignaler. Hvis radioen blir våt, eller vi blokkerer den vil den ikke kunne motta signaler. Det vil heller ikke cellene våre. Så når våre mottakere blir hindret i å motta den informasjonen de trenger, kanskje beskjeden sendes rundt i kroppen før den lander på riktig reseptor – så er det vel ikke så rart at jeg bruker ett døgn på å leve en dag? 🙂
Noen tanker i natten. hvordan fungerer du? Er du bedre om natten enn dagen? Gi gjerne tilbakemelding.
Fibrojonetta for Android
FibroJonetta 