Er jo gjerne å banke på når man kommer..hvertfall si ifra og høre om det passer. Eller ta av seg sko når man går inn.
Vel fibrotrollet eier jo ikke folkeskikk. Her er det bare å sparke inn døra med verdens mest bedritene sko- før han setter seg på fanget ditt.
Jeg viste vel innerst inne at han var på vei. Jeg mener – jeg er dum nok til å ikke ta hensyn til meg selv. Men det er så grusomt vanskelig, for å være helt ærlig – hvis jeg skal gjøre det så blir jeg sengeliggende og lat!
For etter 12 år med sykdom så er det det kroppen min helst vil. Men ikke det jeg vil… så da kjører vi heller på til det smeller. Så smalt det.
Denne middelveien er forferdelig vanskelig.
Jeg kommer nok aldri til å lære. Det får være greit. Det jeg kan gjøre noe med – som å ikke bli sur på meg selv- skal jeg.
Kroppen sa stopp, sånn er det. Så nå skal jeg pusle i minste tempo og legge inn litt tøy og bøy. Ha en fin dag ❤👍
FibroJonetta 