Kasteball eller trygdemisbruker??

Etter noen år i NAV-systemet har jeg rukket å bli kalt trygdemisbruker. Jeg tar  meg på ingen måte nær av å bli kalt dette – da jeg har mitt på det rene.  Men hvorfor skal det gå utover meg av NAV ikke klarer jobben sin?

For å sette det på spissen: prøver du 7 medisiner i løpet av ett par år er du pillemisbruker. Går du til flere leger på ett par år, er du hypokonder. Hvis du har mange saksbehandlere i NAV så er man trygdesnylter..?.?.!

Ja det er faktisk slik, at jeg ikke husker hvor mange behandlere jeg har hatt i løpet av de siste årene – for det er ikke få! Hver gang er det samme visa – nei du skjønner jeg skal jobbe en annen plass i NAV. Ja såklart skal du det, for jeg skjønner veldig godt at jobben som kriger for meg blir for tøff. Jeg skjønner godt at du gir opp, utredning på utredning, arbeidsutprøving etter arbeidsutprøving. Men hvorfor i all verden skal JEG da ha troen?

Jeg skal ikke klage fordi jeg har hatt «relativt» god oppfølging av NAV. Men som et helt vanlig menneske – hvordan skal jeg forholde meg til så mange forskjellige personer, med forskjellige innfallsvinkler og meninger om alt? Gang på gang – må jeg forklare 8 år sykdomshistorie – og det er jeg ganske lei av.

De samme sakene blir tatt opp flere ganger, og NAV kommer med et tilbud som er sååå bra! Joda, bare at jeg har gjennomført dette allerede 4 ganger!

NAV hadde tjent så mye på å ha faste saksbehandlere, faste rutiner og ikke minst litt mer peil. Gang på gang har jeg fått et opplegg som kanskje kan gå – ja for jeg er alltid positiv og prøver – selv om jeg vet jeg knekker! Idet opplegget skal starte:» Nei du har fått ny saksbehandler, la oss ta hele runden en gang til.» Når man da endelig kommer til stykket har denne personen en helt annen plan for meg og jeg må begynne på nytt igjen!

Så ja, hvis det å være kasteball og prøvekanin i systemet er trygdesnylting – så kan du banne på at jeg er det!